Common use of Datainnsamling Clause in Contracts

Datainnsamling. For å kunne samle inn data ved å bruke kvalitativ metode på en måte som tjener oppgaven best, har vi valgt å benytte oss av personlig intervju. Herunder har vi benyttet oss av individuelle, åpne intervju. Her vil man benytte seg av fri samtale mellom intervjuer(e) og respondenten. Den frie samtalen vil kunne føre til viktige oppdagelser og nye interessante meninger knyttet til problemstillingen. I en fri samtale vil en ikke bli begrenset av svaralternativer eller forhåndskonstruerte svar. Intervjuobjektet vil selv kunne dele fritt av ens eget syn på saken. Ved et slikt intervju oppnår man tillit og åpenhet mellom intervjuere og respondenter. Dette gir god flyt i samtalen og mulighet til å få fram hvert enkeltindivids holdninger. Slik vil en få en samling individuelle synspunkter (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 147). Dette gjør oppgaven mer nyansert og holdbar. I denne undersøkelsen har vi valgt å benytte oss av et strukturert intervju med en stor grad av åpenhet. Herunder er det ønsket at intervjuet skal foregå som en åpen samtale, men at en på forhånd har bestemt hvilke spørsmål som skal stilles respondentene. På denne måten oppnår man en nødvendig grad av konsekvente rammer på intervjuene. Slik kan en fokusere på de tema som er mest relevant for oppgaven og unngå at dataen som samles inn blir for kompleks. For å sikre at dataen en mottar under et intervju er ideell og belyser riktig tema er det viktig å stille relevante og gode spørsmål. I denne sammenhengen anser vi gode spørsmål for å være spørsmål som i minst mulig grad forårsaker såkalte undersøkelseseffekter. Dette er effekter som vil kunne påvirke intervjuet på en måte som forstyrrer det som undersøkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 37). Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom en benytter seg av spørsmål som leder intervjuobjektet inn mot enkelte svar. Det er derfor viktig at en evner å stille åpne spørsmål som lar intervjuobjektet tenke selv. Som en del av vår forstudie i denne oppgaven konstruerte vi derfor en intervjuguide for å sikre god struktur og at intervjuobjektene ble stilt de samme spørsmålene. Intervjuguiden inneholdt et manus med en rekke åpne spørsmål knyttet til ulike tema innenfor problemstillingen. Intervjuguiden ble videre kvalitetssikret da den ble anvendt i et testintervju. Slik kunne vi utbedre intervjuguidens innhold og tilpasse den slik at den passet oppgaven på en hensiktsmessig måte. Slik kunne vi sikre data innen flere relevante tema samt sikre en god flyt på intervjuet. For å sikre en oversiktlig og forståelig tilnærming av oppgaven har vi valgt å gi hvert intervjuobjekt en tilfeldig kode som vil kunne brukes videre i oppgaven og for å sikre anonymitet. Dette er fremstilt i tabellen nedenfor. Beskrivelse av intervjuobjekt Intervju 1 I1 Intervju 2 I2 Intervju 3 I3 Intervju 4 I4 Intervju 5 I5 Intervju 6 I6 Figur 3. Oversikt over intervjuobjekter. Av oppgavens forfattere, 2022.

Datainnsamling. For Oppgaven har basert seg på intervjuer med tre informanter som følger en intervjuguide (Vedlegg A). Dybdeintervju er valgte metode, og spørsmålene er åpne noe som gir informanten spillerom til å kunne samle inn data ved å bruke kvalitativ metode formidle sine tanker utover det eksakte spørsmålet som stilles. På den andre siden så stilles spørsmålene på en måte standardisert måte, slik at informantene skal få et likt inntrykk av hva vi er ute etter ved spørsmålet. Oppgaven har en oppbygning som tjener oppgaven bestbaserer seg på at teorien skal skape et grunnlag for hvilke spørsmål vi stiller i intervjuene, og på grunnlag av svarene informantene kom med, har vi valgt også teorier blitt inkludert/ekskludert. Utvalget av informanter er basert på hvem som har en generell kunnskap om de sentrale temaene i oppgaven. Oppgaven vil ikke gå nærmere inn på hvilke roller de ulike informantene fyller, for å benytte oss ikke avsløre deres identitet. Med hensyn til personvernloven blir informantene anonymisert, og oppgaven referer derfor til intervjuobjektene som informant 1, 2 og 3. Intervjuene er gjennomført over Microsoft Teams sin videokonferanse-funksjon, og det er ikke gjort opptak av personlig informantene. For oppgaven sin del baserte intervjuene seg på å stille standardiserte spørsmål for å gi informantene det samme inntrykket av hva oppgaven ville ha svar på ved hvert spørsmål, altså et ganske åpent intervju. Herunder har vi benyttet oss av individuelleIntervjuene baserte seg på en middels struktureringsgrad, åpne intervju. Her vil man benytte seg av fri samtale mellom intervjuer(e) og respondenten. Den frie samtalen vil kunne føre til viktige oppdagelser og nye interessante meninger knyttet til problemstillingen. I en fri samtale vil en ikke bli begrenset av svaralternativer eller forhåndskonstruerte svar. Intervjuobjektet vil som åpnet for at informantene selv kunne dele fritt av ens eget syn på saken. Ved et slikt intervju oppnår man tillit og åpenhet mellom intervjuere og respondenter. Dette gir god flyt i samtalen og mulighet til å få fram hvert enkeltindivids holdninger. Slik vil en få en samling individuelle synspunkter ta opp egne temaer (▇▇▇▇▇▇▇▇, 20152005), s. 147). Dette gjør oppgaven mer nyansert og holdbar. I denne undersøkelsen har vi valgt å benytte oss kan ses på som ved bruk av et strukturert intervju intervjuguide med en stor grad av åpenhet. Herunder er det ønsket at intervjuet skal foregå som en åpen samtaletema, men at en på forhånd har bestemt hvilke spørsmål som skal stilles respondentene. På denne måten oppnår man en nødvendig grad av konsekvente rammer på intervjuene. Slik kan en fokusere på de tema som er mest relevant for oppgaven fast rekkefølge og unngå at dataen som samles inn blir for kompleks. For å sikre at dataen en mottar under et intervju er ideell og belyser riktig tema er det viktig å stille relevante og gode spørsmål. I denne sammenhengen anser vi gode spørsmål for å være spørsmål som i minst mulig grad forårsaker såkalte undersøkelseseffekter. Dette er effekter som vil kunne påvirke intervjuet på en måte som forstyrrer det som undersøkes kun åpne svar (▇▇▇▇▇▇▇▇, 20152005, s. 37145). Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom en benytter Intervjuene har ikke beveget seg av utenfor rammene på spørsmålene som var formulert i forkant, med mindre det var enkelte momenter som ble ansett som spennende og det var et ønske om at informantene skulle utdype. Enkelte spørsmål baserer seg også på teorier som oppgaven har identifisert vedrørende organisasjoner, og på den måten er det enkelte spørsmål som leder intervjuobjektet inn mot enkelte svar. Det har vært veiledende eller strukturerte i den grad at det er derfor viktig at en evner å stille åpne spørsmål som lar intervjuobjektet tenke selv. Som en del av vår forstudie i denne noe spesifikt oppgaven konstruerte vi derfor en intervjuguide for å sikre god struktur og at intervjuobjektene ble stilt de samme spørsmålene. Intervjuguiden inneholdt er ute etter et manus med en rekke åpne spørsmål knyttet til ulike tema innenfor problemstillingen. Intervjuguiden ble videre kvalitetssikret da den ble anvendt i et testintervju. Slik kunne vi utbedre intervjuguidens innhold og tilpasse den slik at den passet oppgaven på en hensiktsmessig måte. Slik kunne vi sikre data innen flere relevante tema samt sikre en god flyt på intervjuet. For å sikre en oversiktlig og forståelig tilnærming av oppgaven har vi valgt å gi hvert intervjuobjekt en tilfeldig kode som vil kunne brukes videre i oppgaven og for å sikre anonymitetsvar på. Dette er fremstilt gjort uten at intervjuene har forsøkt å dra noen av informantene inn på et svar oppgaven selv ønsker, men heller få informantene til å bidra til å gi deres helhetlige inntrykk av organisasjonen. Dette var særlig viktig for oppgaven da vi som skriver oppgaven selv har kjennskap til organisasjonen, men i tabellen nedenforoppgaven vil i all hovedsak inntrykkene informantene formidler om Kadettsamfunnet bli behandlet som en kilde. Beskrivelse av intervjuobjekt Intervju 1 I1 Intervju Informantene vil ikke være direkte sitert gjennom drøftingen, men vi har referert til de som informant 1, 2 I2 Intervju og 3 I3 Intervju 4 I4 Intervju 5 I5 Intervju 6 I6 Figur 3. Oversikt over intervjuobjekter. Av oppgavens forfattere, 2022for å tydeliggjøre dette for leseren.

Datainnsamling. For å kunne samle inn data ved å bruke Som nevnt vil oppgaven ha en kvalitativ tilnærming, og kvalitativ metode kan gjennomføres på flere måter. Denne oppgaven har benyttet ulike former for intervju, der kjennetegnet for alle er at de har vært korte og hatt sterk struktureringsgrad. Denne formen for intervju viste seg å være nyttig da det ikke var behov for å gå i dybden på individenes adferd og tanker, men heller en måte som tjener oppgaven bestmer objektiv fremstilling av fenomenet. Videre var intervjuene derfor delvis lukket. Det var spørsmål i en fast rekkefølge, har vi valgt å benytte oss men likevel innslag av personlig intervju. Herunder har vi benyttet oss av individuelle, åpne intervju. Her vil man benytte seg av fri samtale mellom intervjuer(e) og respondenten. Den frie samtalen vil kunne føre til viktige oppdagelser og nye interessante meninger knyttet til problemstillingen. I en fri samtale vil en ikke bli begrenset av svaralternativer eller forhåndskonstruerte svar. Intervjuobjektet vil På denne måten fikk forfatterne på kort tid tak i ønsket informasjon, samtidig som at intervjuobjektene fritt fikk legge frem det de selv kunne dele fritt av ens eget syn på sakensyntes var viktig. Ved et slikt Det har blitt gjennomført ett individuelt intervju, ett gruppeintervju og fire intervjuer over E- post. Både det individuelle intervjuet og gruppeintervjuet ble gjort over telefon. Denne typen intervju oppnår man tillit er rask, kostnadsbesparende, og åpenhet mellom intervjuere og respondenter. Dette gir god flyt i samtalen og mulighet til det er lettere å få fram hvert enkeltindivids holdningertilgang til personer som er geografisk eller sosialt isolert (Jacobsen, 2018, s. 148). Slik vil en få en samling individuelle synspunkter (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ med telefonintervju er at intervjuobjektet selv kan velge hvor de skal intervjues. Intervjueffekten kan bli mindre ettersom båndopptakeren ikke ligger foran personen, 2015og at det er avstand mellom intervjuer og intervjuobjekt. Det er verdt å nevne at telefonintervju også har svake sider. Den mest fremtredende er vanskeligheten med å etablere tillit og åpenhet på grunn av mangelen på fysisk tilstedeværelse. Den non-verbale kommunikasjonen blir borte, s. 147)noe som kan gjøre det vanskeligere å vise at man lytter til intervjuobjektet og forstår det som blir sagt. Dette gjør oppgaven mer nyansert Samtalen kan fort stoppe opp om intervjuer ikke gir bekreftende signaler på at han eller hun lytter og holdbarforstår. I denne undersøkelsen har vi valgt Gruppeintervjuet ble gjennomført med bildeoverføring som kan være med på å benytte oss minimere disse svake sidene. Bakgrunnen for valget av et strukturert telefonintervju var i hovedsak at respondentene befant seg på ulike geografiske områder. Med tanke på Covid-193 situasjonen ble disse formene for intervju med en stor grad samtidig vurdert som mest hensiktsmessig på grunn av åpenhet. Herunder er det ønsket at intervjuet skal foregå som en åpen samtale, men at en på forhånd har bestemt hvilke spørsmål som skal stilles respondentene. På denne måten oppnår man en nødvendig grad av konsekvente rammer på intervjuene. Slik kan en fokusere på de tema som er mest relevant for oppgaven og unngå at dataen som samles inn blir for kompleksbegrensinger i intervjuobjektenes bevegelsesfrihet. For å sikre at dataen en mottar under et intervju er ideell og belyser riktig tema er bygge tillit til tross for fysisk avstand, var det viktig for intervjuerne å stille relevante vise at de hadde kunnskap om temaet fra før, og gode spørsmål. I denne sammenhengen anser vi gode spørsmål å vise interesse for å være spørsmål som i minst mulig grad forårsaker såkalte undersøkelseseffekter. Dette er effekter som vil kunne påvirke intervjuet på en måte som forstyrrer det som undersøkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 37). Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom en benytter seg av spørsmål som leder intervjuobjektet inn mot enkelte svar. Det er derfor viktig at en evner å stille åpne spørsmål som lar intervjuobjektet tenke selv. Som en del av vår forstudie i denne oppgaven konstruerte vi derfor en intervjuguide for å sikre god struktur og at intervjuobjektene ble stilt de samme spørsmålene. Intervjuguiden inneholdt et manus med en rekke åpne spørsmål knyttet til ulike tema innenfor problemstillingen. Intervjuguiden ble videre kvalitetssikret da den ble anvendt i et testintervju. Slik kunne vi utbedre intervjuguidens innhold og tilpasse den slik at den passet oppgaven på en hensiktsmessig måte. Slik kunne vi sikre data innen flere relevante tema samt sikre en god flyt på intervjuet. For å sikre en oversiktlig og forståelig tilnærming av oppgaven har vi valgt å gi hvert intervjuobjekt en tilfeldig kode som vil kunne brukes videre i oppgaven og for å sikre anonymitet. Dette er fremstilt i tabellen nedenfor. Beskrivelse av intervjuobjekt Intervju 1 I1 Intervju 2 I2 Intervju 3 I3 Intervju 4 I4 Intervju 5 I5 Intervju 6 I6 Figur 3. Oversikt over intervjuobjekter. Av oppgavens forfattere, 2022intervjuobjektenes bidrag underveis.

Datainnsamling. For å kunne samle inn data ved innhente datagrunnlaget ble det gjennomført fem dybdeintervjuer, hvorav ett av intervjuene var et prøveintervju. I intervjuene ble det anvendt en tematisk oppbygd intervjuguide med fokus på hva som påvirket respondenten i de aktuelle situasjonene, og respondentens forståelse av dialogen mellom veisøker og veileder. I tillegg fokuserte intervjuguiden på respondentens mestrings- og læringsstrategi. Dybdeintervjuet er av ▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇ beskrevet som en datagenereringsmetode som søker «(...) å bruke kvalitativ metode på skape en måte som tjener oppgaven best, har vi valgt å benytte oss av personlig intervju. Herunder har vi benyttet oss av individuelle, åpne intervju. Her vil man benytte seg av situasjon for en relativt fri samtale mellom intervjuer(e) som kretser rundt noen spesifikke temaer som forskeren har bestemt på forhånd» (2017, s. 113). På den ene side gir dybdeintervjuer anledning til å fremheve sammenhenger og respondenten. Den frie samtalen vil kunne føre til viktige oppdagelser og nye interessante meninger knyttet til problemstillingen. I en fri samtale vil en ikke bli begrenset gi utdypende forklaringer da de tydeliggjør informantens synspunkt uavhengig av svaralternativer eller forhåndskonstruerte svar. Intervjuobjektet vil selv kunne dele fritt av ens eget syn på saken. Ved et slikt intervju oppnår man tillit og åpenhet mellom intervjuere og respondenterandres tilstedeværelse (Tjora, 2017). Dette gir god flyt i samtalen og mulighet forskeren anledning til å få fram hvert enkeltindivids holdninger. Slik vil en få en samling individuelle synspunkter avklare eventuelle misforståelser og stille utdypende spørsmål rundt tema, noe som kan gjøre det enklere for forskeren å sikre oppgavens validitet (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 1472007). På den annen side er dybdeintervjuer en tidkrevende øvelse, og man er ofte avhengig å følge en intervjuguide for at samtalen skal holdes innenfor gitt tematikk. Det ble i intervjuene lagt fokus på å unngå ledende spørsmål for å bevare intervjuenes validitet1. Dette gjør oppgaven mer nyansert og holdbarble søkt oppnådd ved å følge en forhåndslaget intervjuguide (se vedlegg 2). I denne undersøkelsen har vi valgt å benytte oss av et strukturert intervju med en stor grad av åpenhet. Herunder er det ønsket at intervjuet skal foregå som en åpen samtaleVidere ble dybdeintervjuene gjennomført i semistrukturert form, men at en på forhånd har bestemt hvilke spørsmål som skal stilles respondentene. På denne måten oppnår man en nødvendig grad av konsekvente rammer på intervjuene. Slik kan en fokusere på de tema som er mest relevant dette for oppgaven og unngå at dataen som samles inn blir for kompleks. For å sikre at dataen en mottar under et intervju er ideell respondentene ikke ble bundet til spørsmålsrekkefølgen i intervjuguiden. Spørsmålene la rammen for temaene som ble diskutert, og belyser riktig tema er det viktig å stille relevante og gode spørsmål. I denne sammenhengen anser vi gode spørsmål for å være spørsmål som ble deretter benyttet oppfølgingsspørsmål i minst mulig grad forårsaker såkalte undersøkelseseffekter. Dette er effekter som vil kunne påvirke intervjuet på en måte som forstyrrer det som undersøkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 37). Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom en benytter seg av spørsmål som leder intervjuobjektet inn mot enkelte svar. Det er derfor viktig at en evner å stille åpne spørsmål som lar intervjuobjektet tenke selv. Som en del av vår forstudie i denne oppgaven konstruerte vi derfor en intervjuguide for å sikre god struktur og at intervjuobjektene ble stilt de samme spørsmålene. Intervjuguiden inneholdt et manus med en rekke åpne spørsmål knyttet til ulike tema innenfor problemstillingen. Intervjuguiden ble videre kvalitetssikret da den ble anvendt i et testintervju. Slik kunne vi utbedre intervjuguidens innhold og tilpasse den slik at den passet oppgaven på en hensiktsmessig måte. Slik kunne vi sikre data innen flere relevante tema samt sikre en god flyt på intervjuet. For hensikt å sikre en oversiktlig og forståelig tilnærming av oppgaven har vi valgt å gi hvert intervjuobjekt en tilfeldig kode som vil kunne brukes videre dypere innsikt i oppgaven og for å sikre anonymitetrespondentenes tanker. Dette er fremstilt tilrettela for en fleksibilitet til å følge opp oppdukkende temaer underveis i tabellen nedenforintervjuene. Beskrivelse Med bakgrunn i ovennevnte ble det besluttet at bruk av intervjuobjekt Intervju 1 I1 Intervju 2 I2 Intervju 3 I3 Intervju 4 I4 Intervju 5 I5 Intervju 6 I6 Figur 3. Oversikt over intervjuobjekter. Av oppgavens forfattere, 2022dybdeintervjuer ville være den mest hensiktsmessige innsamlingsmetoden av data.