Mestring Eksempelklausuler
Mestring. Mestring av stress defineres som: «constantly changing cognitive and behavioral efforts to manage specific external and/or internal demands that are appraised as taxing or exceeding the resources of the person» (Lazarus & ▇▇▇▇▇▇▇, 1984, s. 141). Denne definisjonen beskriver mestring som individets måte å forholde seg til stress på, i tillegg til at det vil være et dynamisk samspill mellom kognitive og atferdsmessige tilnærminger hvor man må tilpasse seg eventuelle endringer i situasjonen. ▇▇▇▇▇▇▇ & Hopen (2004) har en litt annen vinkling i sin definisjon av mestring, hvor de også vektlegger individets evne til å påvirke situasjonen: Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre (▇▇▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇, 2004, s. 61). I tillegg peker de på at mestring vil være et verktøy for å skape kontroll, samt troen på at man evner å håndtere eventuelle påkjenninger.
Mestring. Alle informantene opplever at mestring er viktig for at jobben skal oppleves meningsfull. Flere av informantene opplyser om at produktivitet og å oppleve mestring er en god dag. En av informantene beskriver dette kort: Utfordringer oppleves som en kilde til mestring, og mestring oppleves som en kilde til mening. Hvis ikke informantene får nok utfordringer kan det oppleves som monotont og lite meningsfullt. Dette opplever informantene at ikke bare er viktig for sin egen del, men også for soldatenes del. Dette begrunnes i dette sitatet: Her beskriver informanten at mestringsfølelse er viktig for motivasjonen. Informanten mener at dette er veldig viktig for motivasjonen hvis det virkelig skulle finne på å bli aktuelt å anvende det de trener på skarpt. Informanten peker på at hensikten og mestringsfølelsen har en sammenheng med hverandre, og at det er viktig å ikke utelate en. Som leder peker vedkommende også på at man har et ekstra ansvar for å gi sine undergitte denne motivasjonen gjennom å oppleve at de får det til. Det å være i stand til å lære bort oppleves også av flere som viktig:
Mestring. Temaet mestring gjennom større og mer komplekse scenarioer virker å gå ut på at informantene liker å utfordres med ukjente mål og hvor apparatet rundt øvelsen fasiliterer for flere aktører, markører, treningsområder og at det er mer spenning knyttet til hva som kan
Mestring. Bandura (1997) omtaler mestring med ordet «self-efficacy» og forklarer det videre som «…beliefs in one’s capabilities to organize and execute the courses of action required to produce given attainments” (Bandura, 1997, s. 3). Manger og Wormnes (2015) påpeker at mestring er et genuint behov for mennesker. Underveis i utdanningsløpet gis elever mulighet til å prøve ulike ferdigheter, og vil bli påvirket av hendelser, sosial aksept og kulturen vi møter (Manger og Wormnes, 2015, s. 19). Den individuelle mestringsfølelsen har ulike effekter, og påvirker hvilke handlemåter man velger, i tillegg til hvor mye innsats man velger å legge ned i den. I tillegg sier mestringsfølelsen noe om hvor lenge den enkelte holder ut i møte med hindringer og nederlag, som påvirker ens motstandsdyktighet for motgang. Opplevd mestringsfølelse kan påvirke hvor mye stress en person kan håndtere i belastende arbeidsoppgaver og nivået på prestasjonene de oppnår (Bandura, 1997, s. 3). Som Tveitens (2019) definisjon på veiledning sier, er et av målene med veiledning at mestringskompetansen til den som veiledes styrkes. I ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇’▇ (2000) teori om salutogenese3 ligger det sentralt at opplevelse av sammenheng, mening, forståelse og håndterbarhet har en betydning for opplevd mestring. Gjennom veiledning kan fokuspersonen få hjelp til å oppdage dette knyttet opp mot erfaringer, som igjen påvirker personens håndterbarhet (Tveiten, 2019, s. 66). Videre påpeker Tveiten (2019) at veiledning kan bidra til økt bevissthet, ved at man oppdager egne styrker og derfor øker mestringskompetansen. Dette står sentralt i veiledning, og gjennom å forstå egne ressurser og muligheter, samt se sammenhenger og mening, vil man oppleve en økt følelse av mestring (Tveiten, 2019, s. 67).