Intervju Eksempelklausuler
Intervju. Å intervjue mennesker om deres opplevelser, holdninger og perspektiv er blitt en utbredt forskningspraksis innenfor samfunnsvitenskapen. Denne typen intervju søker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side. Et mål med intervjuet er å få frem betydningen av folks erfaringer og å avdekke deres opplevelse av verden, forut vitenskapelige forklaringer (▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2009). Målet med dette intervjuet er å få frem ærlige og realistiske perspektiv på friluftsliv fra lærere som er i feltet hver dag, og som ser utfordringer og muligheter knyttet til friluftsliv i kroppsøvingsfaget. Intervjuene som ble holdt i dette prosjektet var alle innenfor kategorien kvalitativt intervju, der alle lærerne ble stilt de samme spørsmålene med tilpassede oppfølgingsspørsmål avhengig av svarene som ble gitt. Sentralt for spørsmålsstillingen var å begynne med åpne spørsmål, for å deretter være mer konkret etter hvert som situasjonen ble trygg og komfortabel for begge parter (▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2009). Det var viktig for meg og oppgaven at svarene som ble gitt var reflekterte og ærlige, slik at det gir et godt og realistisk bilde på virkeligheten samt at individuelle perspektiv kommer til syne. I en intervjusituasjon må vi være oppmerksom på at mange intervjuobjekt kan opprøre seg annerledes enn vanlig når de vet at de blir tatt opp og intervjuet. Dette kalles forskningseffekten, og kan være med på å utsette oppgavens pålitelighet (Dalland, 2007). Dette var jeg klar over før jeg startet å intervjue, og presiserte anonymitet og at det var best for oppgaven at de kom med helt ærlige svar. Det har jeg også inntrykket av at de gjorde, for ingen malte et glansbilde av hverdagen som kroppsøvingslærer slik jeg ser det. Metoden som ble brukt gir et godt svar på hva jeg ønsker å undersøke, og gir et realistisk bilde av hverdagen som kroppsøvingslærere møter på. Spørsmålene var åpne slik at de gav rom for refleksjon hos lærerne. Som intervjuer fikk jeg mulighet til å grave dypere ved at informantene kom med interessante uttalelser, noe man ikke får i for eksempel en kvantitativ spørreundersøkelse. På en annen side kunne et godt utarbeidet spørreskjema gitt et bredere utvalg sitt perspektiv, men da ville ikke svarene bli så grundige og fortellende som ved kvalitative intervju. En ulempe med denne metoden er da at man ikke rekker å intervjue mange nok informanter til at man kan komme med en tydelig konklusjon, noe som en kvantitativ undersøkelse i større grad vil gjøre. Å bruke kvalitat...
Intervju. Datainnsamlingsmetoden benyttet i oppgaven var individuelle, åpne intervjuer med middels struktureringsgrad. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at den som undersøker og den som blir undersøkt snakker sammen som i en vanlig dialog. Målet med samtalen er å skape mening og forståelse som kan føre til kunnskap (Dalland, 2012). Denne metoden er hensiktsmessig når relativt få enheter undersøkes, når man vil undersøke enkeltindividers holdninger og oppfatninger eller er interessert i enkeltindividers fortolkninger av et fenomen. (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Det åpne, individuelle intervjuet åpner opp for en dynamisk og informasjonsrik kommunikasjon. Intervjuformen legger i stor grad til rette for tillit og åpenhet mellom intervjuer og respondent, noe som kan føre til grundige beskrivelser av intervjupersonens synspunkter, oppfatninger og holdninger (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Man benytter seg av åpne spørsmål som kan gi respondentene mulighet til å gå i dybden på spørsmål der de har mye å fortelle. Dette kan føre intervjuet inn på temaer som man ikke hadde tenkt ut på forhånd, men som likevel kan være relevante for undersøkelsen (▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇, & Tjora, 2021). Individuelle intervjuer kan gjennomføres på flere måter, men grunnet den pågående Covid- 19-pandemien valgte vi å gjennomføre intervjuene over Teams. En av ulempene med gjennomføring av intervju over digitale plattformer er at det kan oppstå forstyrrelser som tekniske utfordringer underveis. Det kan også være utfordrende å etablere tillit mellom respondent og forsker når intervjuene gjennomføres digitalt, da mye av kroppsspråket forsvinner og dermed ikke kan tolkes. Ved å sørge for at respondentene kunne gjennomføre intervjuer med kamera, og at vi selv har brukt kamera, opplever vi at noe av den fysiske avstanden kompenseres for. Siden intervjuene ble gjennomført ved hjelp av digitale plattformer var det opptil respondentene å velge hvilken kontekst de ønsket å gjennomføre intervjuet i. På denne måten er det som ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2015, s. 152) kaller konteksteffekt, tatt høyde for. Forskerne kjenner godt til flere av respondentene fra før, dette utdypes i underkapittel 3.7, noe som gjorde at samtalene raskt fikk en naturlig flyt. Andre respondenter har vi innledet intervjuene med småprat for å bli bedre kjent først. I tillegg ble respondentene opplyst om deres rettigheter i forkant av hvert intervju. Disse tiltakene førte til at tilliten mellom forskere og respondenter ble raskt etablert og forskernes opplevelse er at d...
Intervju. Intervjuutvalget består som hovedregel av ansettelsesutvalgets medlemmer. Intervjuet skal være en planlagt og strukturert samtale der formålet er å vurdere søkerens skikkethet for stillingen etter de krav som er angitt i annonsen. Spørsmålene skal være jobbrelaterte, kjønnsnøytrale og i samsvar med arbeidsmiljølovens og diskrimineringslovenes regler. ▇▇▇▇▇ har ansvar for å innkalle til intervju med mindre annet blir avtalt. Innkalling bør skje skriftlig (brev/e-post) for å unngå misforståelser. Intervju via Skype/videokonferanse kan vurderes dersom søker får lengre reisevei for å komme til intervju.
Intervju. Telefonintervju med regnskapsfaglig ekspert hos Equinor den 14.04.2020. Respondenten hadde ledende rolle i implementeringen av IFRS 16 fra begynnelsen av, og ansvar for det regnskapsfaglige da det ble nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe med felles prosjektleder. Equinor startet arbeidet med standarden fra den ble vedtatt januar 2016, men fulgte godt med også før det da de visste at de var utsatt for en del problemstillinger standarden kunne medføre. De første seks til tolv månedene gikk det mye tid til å gjøre seg kjent med effekter og forstå problemer. I 2017 startet implementeringsprosjektet hvor det ble plassert ressurser på tvers av konsernet, hovedsakelig IT, innkjøp, jus og regnskap. IT prosesser og systemutvikling syntes å være det mest krevende. Implementeringen ble gjennomført med interne ressurser med unntak av noe ekstern IT. Respondenten er trygg på at de innehar kompetanse og ressurser til å etterleve standarden. Av positive effekter er det blitt bedre kontroll på leiekontrakter, som også gir analytiske fordeler. Utover compliance med IFRS oppfattes ikke standarden som «nødvendig» eller en «forbedring» sett fra Equinor sin side. Standarden har en betydelig effekt på gjeldsgrad og presentasjon av kontantstrøm fra drift, samt for klassifikasjon i resultatregnskapet. Equinor oppfatter ikke at endringene endrer synet brukerne av regnskapet har fått av Equinor, selv om effekten på gjeldsgraden ble lavere enn hva enkelte aktører hadde forutsatt, gitt leie- informasjon som tidligere ble opplyst om etter IAS 17. Den største utfordringen viste seg å være å få på plass et tilpasset IT-system samt å etablere en prosess som sikrer fullstendighet. Et sentralt spørsmål var blant annet hvordan vite at man har fanget opp alle leieavtaler. Dette ble løst ved å bygge på en modul i eksisterende SAP system da tilgjengelige systemer ikke var tilpasset gode løsninger. Det har vært vanskelig å etablere et godt IT-system og en god regnskapsprosess for leiekontrakter ettersom problemstillingene stadig endret seg etter hvert som elementer i standarden ble klarere. Prosessen beskrives som en «moving target» prosess. IASB’s tolkningskomite IFRIC kom så sent som i mars 2019 med endelige føringer for hvordan leiekontrakter for felleskontrollerte driftsordninger skulle håndteres. Dette var i strid med den løsningen bransjen hadde konkludert på som skapte frustrasjon da dette påvirker konsernet som operatør for lisenser. Etterlevelse av bestemmelsene i standarden har vært ...
Intervju. Intervjuene ble i hovedsak gjennomførte i uke 44, 2019. Fire av intervjuene ble gjort samme uke, mens det siste intervjuet av operative hensyn ble gjennomført noe senere. Intervjuene hadde fokus på temaet, og fulgte ikke standardiserte spørsmål slavisk. Vi hadde overordnede spørsmål som var veldig åpne, men sørget for at vi holdt oss inne på temaet. Intervjuet kan beskrives som et semi-strukturert intervju. Dette åpnet for større grad av toveiskommunikasjon, og mulighet for oppfølgingsspørsmål. Slik sikret vi oss mot uklarheter, og åpnet for mer nyanserte svar og en dypere innsikt rundt temaet (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2012, s. 90). Intervjuene ble gjennomført på et eget rom hvor kun vi og respondenten var tilstede. To av intervjuene gjennomførte vi hver for oss. Intervjuene varte fra 29 minutter til 53 minutter med en gjennomsnittlig varighet på 39 minutter.
Intervju. 4.1.1. Seksualundervisningen i dag
Intervju. Datatype Primærdata Datainnsamling Multippel Design Eksplorativt Metode Kvalitativ
Intervju. «Det kvalitative forskningsintervjuet søker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side. Å få frem betydningen av folks erfaringer og å avdekke deres opplevelse av vern, forut for vitenskapelige forklaringer, er et mål» (▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2009:21).
Intervju. Det kvalitative intervjuet egner seg godt i en slik case studie da det gir informantene frihet til å uttrykke seg rundt tematikken kontra hva et spørreskjema tillater. Intervjuene ble utført som én-til-én intervjuer for å sikre konfidensialitet og fordi tematikken er såpass bred at det er hensiktsmessig. Intervjuene ble utført som strukturerte intervjuer hvor det på forhånd var fastlagt en intervjuguide som dikterte tema, spørsmål og rekkefølge. Gjennom bruk av åpne spørsmål fikk informantene mulighet til å uttrykke hvordan de har forstått spørsmålene og svare utfyllende (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2016, ss. 145-147). Det ble gjennomført intervju av informanter og ved hjelp av båndopptaker ble disse intervjuene transkribert til skrifts form. Videre ble dataene analysert og kategorisert etter hva som fremsto som mest relevant.
Intervju. 5 dager Organisasjoner 7 dager 2 d