Metode Eksempelklausuler
Metode. Oppgaven baserer seg på en metodetriangulering mellom litteraturstudie og kvalitativ un- dersøkelse. I tillegg vil det bli gjort kvantitative undersøkelser for å kontrollere validiteten til disse to metodene. På denne måten elimineres de manglene som er forbundet med å bare benytte én metode (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005). Litteraturstudie vil si at man benytter seg av eksisterende litteratur og forskning innenfor temaet for å få en bredere oversikt og forstå- else for fagfeltet. Dette ble naturlig å velge for å få faglig tyngde i fundamentet for utvik- lingen av produktet, og dermed bedre forutsetninger for å få et pålitelig resultat og kunne svare på problemstillingen på en god måte. Utfordringen med litteraturstudien har vært å finne informasjon av nyere dato med relevans for temaet, og det er derfor valgt artikler av både nyere og eldre dato. Forskningen innenfor lys og farger har ikke endret seg be- merkelsesverdig de siste årene, og eldre artikler vil fortsatt være relevant i dag. For å besvare problemstillingen har det også blitt innhentet kvalitative data. Dette er for å få tak i data om hva brukerne av systemet mener om paletten. Intervju ble valgt som undersøkelsesmetode ettersom utvalget er lite for en kvantitativ undersøkelse, da det er relativt få enheter som kan undersøkes. Det er også hensiktsmessig at respondentene skal kunne utrykke sine meninger om paletten friest mulig, og få frem deres ulike variasjoner og nyanser i hva de mener «Black Palette» bør tilfredsstille. Synspunktene til responden- tene og teorien fra litteraturstudien vil være utgangspunktet for utviklingen av «Black Palette». Ved å benytte både litteraturstudie og kvalitativt intervju får vi en mulighet til å validere de funnene som blir gjort. Under intervjuet vil det bli avklart om de funnene som ble gjort under litteraturstudien stemmer overens med det som oppleves i virkeligheten, og om temaet er korrekt. Videre kan data fra både intervju og litteratur benyttes til å produsere et produkt som er utviklet i samsvar med dette (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 136). For å øke den interne gyldigheten, det vil si om resultatene oppfattes som riktige, vil det bli gjennomført en respondentvalidering. Respondentene vil konfronteres med funnene og det produktet som ble utviklet, og får mulighet til å gi personlige, individuelle tilbakemeldinger gjen- nom et tilbakemeldingsskjema. Dermed bekreftes eller avkreftes det at kunnskapen og de antakelsene som er gjort, er gyldige (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 214). Som helhet...
Metode. Innrapportert tid for de ulike materielltypene multipliseres med nøkkeltall for effektforbruk som er utarbeidet basert på [1], [2] og [3] samt metodikken etablert i [4]. Vinter defineres som 1. oktober til 1. april.
Metode. Nøkkeltallene er i hovedsak fremkommet ved hjelp av simuleringer i programverktøyet SIMPOW® TRACFEED® Simulations ([1]) og er utredet i blant annet [2]. Ytterligere nøkkeltall er videre basert på [3] og [4]. Tallene for de ulike strekningene angitt er fremkommet som et gjennomsnitt for flere tog fra ende til ende på relasjonen (for eksempel Dovrebanen = Oslo-Trondheim) og begge veier. For områder (for eksempel Oslo) er tallene fremkommet som et vektet gjennomsnitt av flere relasjoner (det vil si både Asker-Lillestrøm, Skøyen-Ski og Skøyen-Hakadal). Enkelte av de simulerte nøkkeltallene er verifisert ved hjelp av energimåling/-logging i [5].
Metode. Jeg ønsker å innhente empiri fra ungdom som har inngått ungdomskontrakt med betingelser. For å innhente empiri ønsker jeg å vurdere en av følgende metoder; 1)kvalitativ 2)kvantitativ. Ved å anvende kvalitativ metode basert på intervju vil jeg få fram ungdommenes egne beskrivelser og formuleringer. Ved en kvantitativ metode får jeg kontakt med flere ungdommer, men undersøkelsen her ville ha foregått ved hjelp av spørreskjema, hvor mine spørsmål kunne ha blitt ledene og ungdommenes egne ord og meninger ville ikke kommet like godt fram. I tillegg har jeg ikke mulighet for oppfølgingsspørsmål. Jeg valgte derfor en kvalitativ empirisk metode basert på intervjuer. (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010 s. 136.) Empiri er å innhente informasjon som kan representere noe fra virkeligheten. Det er vanskelig å innhente data som kan si at dette er virkeligheten, men vi finner noe som kan representere virkeligheten. Empiri bygger på erfaringer(▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Ut i fra bacheloroppgavens rammer med maksimalt antall ord og tidsperioden som er til rådighet, har jeg foretatt avgrensninger i antall informanter (5 informanter). I metodelitteraturen anbefales å gjennomføre intervjuer helt til man ikke lenger får ny informasjon (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010, s. 104). Jeg kunne ut i fra dette gjerne hatt noen flere intervjuer. Jeg mener likevel at jeg gjennom de fem intervjuene får fyldige beskrivelser av ungdommenes erfaringer og synspunkter på ungdomskontrakter. Formålet med denne oppgaven er ikke å generalisere, men innhente erfaringer fra hver enkelt informant. I en kvalitativ undersøkelse er det ikke vanlig å rekruttere tilfeldige informanter, men informanter som har erfaringer fra det som det skal forskes på. Hensikten er å få et dypere innblikk i situasjonen, i dette tilfelle en ungdomskontrakt med betingelser. For å få tilgang på informanter, tok jeg kontakt med ansatte i ungdomsteamet i en kommune på Sørlandet, som hadde ansvar for å utarbeide og følge opp ungdomskontrakter. Jeg ønsket å komme i kontakt med informanter av begge kjønn som enten var under kontrakt, hadde avsluttet før kontraktsperioden eller som hadde fullført kontraktsperioden. Jeg har valgt å foreta individuelle kvalitative intervju, da informantene gis frihet til å uttrykke seg og kan gi utdypende informasjon om erfaringer. Jeg har også muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål for å få svar på mitt forskningsspørsmål. Etter å ha valgt metode og hatt ko...
Metode. I det følgende er data for Vestflanken 2 sammeholdt med inputdata benyttet i miljørisikoanalysen for Oseberg Feltsenter. Dersom det kan sannsynliggjøres at forutsetningene for oljedriftsmodellering med tilhørende risikoberegninger for feltsenteret også er gjeldende for boring og produksjon ved Vestflanken 2, kan Oseberg Feltsenter sin miljørisikoanalyse ansees å være dekkende også med Vestflanken 2 inkludert. Forutsetninger som gjennomgås er på lokasjon, utblåsningsrater og –varigheter, oljetype og aktivitetsnivå
Metode. I kontrollen har prosjektgruppen og berørte etater gjennomgått innsendt dokumentasjon om arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Hvor mange som ble plukket ut til kontroll, var avhengig av hvor stor boligen eller institusjonen er, hvor mange brukere i boligen som tilhører Oslo kommune og behovet for å sikre bredde i utvalget. Prosjektgruppen gjennomførte i tillegg uanmeldte tilsyn ved tre boliger. Presentasjonen av funnene for arbeidstakerne og de selvstendig næringsdrivende er ulik fordi reglene i arbeidsmiljøloven ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. I kontrollen av de selvstendig næringsdrivende er arbeidstiden likevel kontrollert opp mot medleverforskriften, både for å systematisere arbeidstiden og som et utgangspunkt for hva som er forsvarlig arbeidstid. I denne rapporten presenteres funnene fra kontrollen og det gis en kort vurdering av dem. Det ligger utenfor prosjektgruppens mandat å si noe endelig om hvordan kommunen skal forholde seg til funnene. Rapporten er bygd opp slik at den først presenterer funnene. Til slutt, i punkt seks, gis det en kort vurdering av alvorlighetsgraden i funnene og anbefalinger om videre oppfølging.
Metode. En metode er en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap (Aubert, ref. i Dalland 2013). En bruker metoden som et redskap for å samle inn den informasjonen man trenger for å komme fram til økt eller ny kunnskap rundt et valgt tema. Valg av metode blir gjort på bakgrunn av hva en mener vil gi gode data og belyse problemstillingen på en faglig interessant måte. En kan velge mellom å gjøre en empirisk studie eller en litteraturstudie. Ved empiriske studier henter en inn data ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metodeinstrument, mens et litteraturside baserer seg på innhenting av allerede eksisterende forskning og andre kilder (Dalland, 2013). Siden det allerede eksisterer en del forskning rundt temaet, samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene, og siden jeg har hatt avgrenset med tid til å samle inn relevant data har jeg valgt litteraturstudie som metode. Jeg vil videre gi en forklaring på hva som kjennetegner et litteraturstudie.
Metode. I denne delen beskrives valgt undersøkelsesmetode for oppgaven. Metodekapittelet er delt inn i to hoveddeler. Del 1 omhandler metoden for undersøkelse av hypotesen som leder til problemstillingen. Del 2 omhandler metoden for å svare på problemstillingen.
Metode. Dette kapittelet vil redegjøre for oppgavens valg av metode og presentere hvordan innsamling av empiri ble gjennomført. Gjennom kapittelet vil leseren bli presentert for en redegjørelse og drøfting av forhold som kan ha vært med å påvirke oppgavens relabilitet og validitet. For å gjøre arbeidet med oppgaven så transparent og pålitelig som mulig vil kapittelet presentere forskningsdesign, teknikk for datainnsamling, utvalg, intervjuarbeidet med tilhørende intervjuguide og arbeidet med analyse av innsamlet data. Avslutningsvis tar kapittelet for seg vår rolle i Luftforsvaret, i den hensikt å drøfte validitet, relabilitet og etiske aspekter knyttet til denne rollen.
Metode. Metodekapitlet har til hensikt å beskrive fremgangsmåten for forsøket, dette for å strukturert kunne formidle empirien til leseren. Statsviteren ▇▇▇▇▇ ▇. March (1991) påpeker at det finnes to typer kunnskap. Den ene er ny kunnskap som vi ikke har visst om, mens den andre er kunnskap som har som mål å utvikle allerede eksisterende kunnskap. Det vil da fungere supplerende (▇▇▇▇▇▇▇▇ 2005, 15). Oppgaven har ikke til hensikt å kartlegge ny kunnskap, men problemstillingen defineres som eksplorerende som i korte trekk betyr at den skal utdype det man vet lite om. For oppgavens tema finnes det en del nylig utført forskning. Men, for å svare på problemstillingen er det ingen referanser som kan brukes for å svare direkte på hvilke funksjoner en ROC skal ha for å understøtte effektiv navigasjon. Den tidligere forskningen som har blitt gjort er for eksempel MUNIN-prosjektet som utvikles av NTNU, Rolls Royce som har demonstrert verdens første fjernstyring av et kommersielt skip og Wartsila som har utført kryssing av Atlanterhavet ved fjernstyring av skip. For å besvare oppgaven på best mulig måte er det ønskelig å kombinere flere metoder. Delvis vil denne oppgaven bestå av en feltstudie der det undersøkes og prøves ut bruk av ROC ved Maritime Robotics. Videre, ved hjelp av kilder, skal det innhentes informasjon fra produktutviklere for å lære mer om hvordan de utvikler ROC, hvilke sensorer som brukes og hvordan de tenker at informasjonen skal fremstilles. En utfordring med denne undersøkelsen er at det ikke er mulighet for å gjennomføre repeterbare tester i nevneverdig grad og således vil man ha problemer med å samle inn håndfaste data på hva som fungerer og hva som eventuelt ikke fungerer. Dette betyr at metoden tilnærmer seg en eksplorerende undersøkelse.