Teori Eksempelklausuler
Teori. På bakgrunn av problemstillingen ”Hvordan kommer didaktisk kontrakt til uttrykk hos lærer og elever fra et klasserom med både tradisjonell undervisning og modellering som undervisningsform” har jeg valgt undersøke hvordan undervisningsmetodene er lagt frem i tidligere forskning og hvordan den didaktiske kontrakten kommer til syne i både tradisjonell undervisning og modellering. Deretter vil jeg beskrive hvordan ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2002) og ▇▇▇▇▇▇▇ (1994) legger frem begrepet didaktisk kontrakt før jeg ser hvordan ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2002) argumenterer for tre ulike didaktiske situasjoner som kan oppstå i klasserommet og hvordan dette påvirker elever og lærer sin rolle, forventninger og holdninger. I teorikapittelet skal jeg starte med å gå inn i tidligere forskning og teori knyttet til de to undervisningsmetodene og til relasjon, variasjon og motivasjon. Disse punktene er med å skape en kontakt til hverandre som kan være med å hjelpe til å forsterke eierfølelse til hverandres forventninger og oppfattelser i klasserommet. Deretter vil jeg gå inn i hva den didaktiske kontrakten er, ut fra fremstillinger av ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2002) og ▇▇▇▇▇▇▇ (1994). ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ skapte begrepet didaktisk kontrakt og ▇▇▇▇▇▇▇ har, i nyere tid, fortsatt arbeidet. Her skal jeg vise hvordan teori presenterer den didaktiske kontrakt og hvordan den kan brukes for å få innsikt i et matematikklasserom med tradisjonell undervisning og modellering. Til slutt vil jeg undersøke de tre didaktiske situasjoner som ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2002) legger frem for å diskutere hva som kjennetegner de og hvordan de er ulike på hverandre.
Teori. Hensikten med teorikapittelet er å redegjøre for og diskutere teoretiske begrep og metoder. Disse vil vi senere benytte i drøftingsdelen i bacheloroppgaven vår. For å forstå barnehagen som en organisasjon har vi valgt å legge fire perspektiver til grunn, det formelle, det strukturelle, det kulturelle og det relasjonelle organisasjonsperspektivet (Bolman og Deal, 2009). Første del vil omhandle barnehagen som organisasjon. Her vil vi også gjøre kort rede for det formelle og det strukturelle perspektivet. I del to tar vi for oss organisasjonskulturen i barnehagen, som er det kulturelle perspektivet. Denne delen vil starte med en definisjon av organisasjonskultur. Videre belyser vi teorier til flere kjente teoretikere i emnet organisasjonskultur. I tredje og fjerde del vil vi gå dypere inn i det relasjonelle perspektivet. Dette sett i lys ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ erkjennelses- og kommunikasjonsteori, personalets daglige samspill, samt profesjonalitet, personlighet og det private. De fire organisasjonsperspektivene viser sammenhengen mellom samfunn, virksomhet, det enkelte medlemmet, og samspillet som foregår dem i mellom (Aasen, 2012).
Teori. I dette kapittelet redegjør vi for teori som er nødvendig for å forstå variablene i forskningsmodellen. Vi begynner først med å definere hva et team er, før vi presenter et teoretisk rammeverk for teamprestasjoner. Deretter tar vi for oss oppstartsfasen, teamkontrakten og hvilke effekter vi kan forvente av denne. Deretter beskrives faktorer som kan tenkes å mediere effekten av teamkontrakt, før vi presenterer hypoteseutvikling med bakgrunn i beskrevet teori.
Teori. I teorikapittelet vil vi ta for oss de ulike risikofaktorene for ferdsel i skredutsatte omgivelser. Disse omgivelsene betegnes som dynamiske og komplekse, ettersom mange faktorer skal vurderes og disse faktorene stadig er i endring (▇▇▇▇▇▇▇, 2001; ▇▇▇▇▇▇▇▇, 2011; ▇▇▇▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇, 2009; ▇▇▇▇▇▇▇▇, 1992). Ifølge ▇▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇ (2011) inngår terreng, vær og snødekket som risikofaktorer knyttet til omgivelsene, mens mennesket inngår som en egen faktor. Mennesket er jokeren i beslutningene som blir tatt i skredutsatte omgivelser (Brattlien, 2012). Hvordan mennesket tar beslutninger i skredutsatte omgivelser er videre avhengig av tidligere erfaringer og kunnskap til den som skal ta beslutningene (▇▇▇▇▇▇, 2005; ▇▇▇▇▇▇▇ & Dreyfus, 1986; Dreyfus, 2004). Ifølge ▇▇▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇ (1986) sin Five Stage Model deles kunnskap/erfaringsbakgrunn inn i fem nivå (Novice, Advanced Beginner, Competent, Proficient & Expert). Modellen beskriver hvordan den som skal lære utvikler seg fra et analytisk perspektiv til et mer intuitivt perspektiv. I denne oppgaven vil vi fokusere på hvordan eksperten (sikkerhetsansvarlige) tar beslutninger i skredutsatte omgivelser i kommersiell sammenheng.
Teori. I dette kapittelet vil relevant teori blir redegjort for, og utgjør litteraturstudien i oppgaven. Kapittelet skal gi en bedre forståelse av lys- og fargeteori, samt hvordan øyet responderer på ulike eksponeringer. I tillegg vil det bli gjennomgått hvordan monitorene om bord fungerer, hva som ligger i begrepene nattnavigasjon, Human-Centred Design og integra- sjonsarbeid. Til slutt et mer omfattende delkapittel om S-52 Standarden, som er grunnla- get for den paletten som eksisterer i dag, og K-Bridge.
Teori. Teorikapittelet vil ta for seg relevant teori innenfor oppgavens fokusområder, herunder veiledning, læring og mestring. I tillegg vil kapittelet gi en innsikt i hva som ligger til grunn for dagens pedagogikk, både nasjonalt og på Luftkrigsskolen.
Teori. I denne delen vil vi se på hvordan regjeringen håndterte nedstengningen av det norske samfunnet, som følge av koronakrisen. Dette vil bidra til å identifisere de ulike faktorene som påvirket regjeringen i valget om å stenge ned samfunnet 12. mars 2020. Før vi ser på regjeringens håndtering av koronakrisen vil vi først se nærmere på litt teori om krisehåndtering, pandemi og virusets art.
Teori. Kapittelet om teori tar først for seg definisjon av team og generelt om team. Deretter belyses teameffektivitet som igjen består av teamresultat, samhold og teamlæring. Neste hovedelement er teamkontrakt. Da rettes fokuset mot hva er en teamkontrakt, hva har forskningen vist om teamkontrakt og innholdet i en teamkontrakt. I forhold til forstyrrelse fokuseres det på hva er en forstyrrelse, hva har forskningen vist om forstyrrelse og hvordan emosjoner knytter seg til en forstyrrelse. Til slutt gis en oppsummering av teorien.
Teori. Dette kapittelet skal presentere teorien samt introdusere Maritime Robotics og deres ROC for å gi leseren innsikt i hvordan denne ser ut og fungerer. Etter å ha sett gjennom tidligere forskning på emnet fjernstyrt brosystem, ser man at det meste er forskning rettet mot sivil bruk. Den gjentakende litteraturen omhandler ofte autonomi som er viktig å skille fra fjernstyring. I tillegg er det sjeldent fokus på effektiv navigasjon innaskjærs, men heller oversjøisk seilas hvor fremdriftslinjer og tekniske systemer er det som krever mest overvåkning. Norges kyst er særegen og krever ekstra fokus når det kommer til navigering. Dette gjelder spesielt for Sjøforsvarets fartøy som skal kunne navigere i alle typer farvann. Oppgaven vil inneholde teori om fjernstyring, SB, skjermers egenskaper og påvirkning på mennesker og ergonomi. Slik man ser fra MUNIN-prosjektet og det ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇ skriver om Human factors knyttet til Sea Management finner man prosjekter som omhandler handelstrafikk (▇▇▇▇▇▇▇ 2015a, 306). Det er da viktig å skille mellom oversjøisk seilas hvor aktsomhetsnivået er senket og arbeidet går i hovedsak ut på å monitorere fartøyet, og innaskjærs seilas hvor det krever hyppig kontroll av posisjon (▇▇▇▇▇▇▇, Prison og Man 2014b, 4). Dette krever ikke det samme av operatøren som i militær navigasjon. Det som ofte konkluderes med er at ROC skal være en slags back-up (fail-to-safe), slik at de kan overstyre fartøyet dersom det er nødvendig (MUNIN 2016, 14).
Teori. Det finnes en mengde forskning og teorier innen temaene holdninger, organisasjonskultur, sosiale konstruksjoner og kjønnsforskjeller. Vi vil trekke frem teorier vi anser for å være relevante for vår studie, som kan forklare og støtte opp under statistikken fra undersøkelsen. I denne oppgaven vil vi derfor se nærmere på “Tokenism”, holdningsteori, “Glasstaket” og hegemonisk maskulinitet, for å få en større forståelse for hvilke mekanismer som kan påvirke våre holdninger til kjønn. Disse teoriene omhandler blant annet kjønnsroller, identitet og både bevisst og ubevisst forskjellsbehandling av kjønn. Organisasjonskultur er også et viktig aspekt og vil nevnes i forbindelse med flere av disse teoriene. Teoriene kan være med på å forklare både kvinner og menns holdninger til tematikken.