Utvalg Eksempelklausuler
Utvalg. Utvalget til intervju har utelukkende bestått av personell som opplever fenomenet vi studerer. De omtales derfor som respondenter (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, ss. 178-179). Vi har forsøket å skape et innholdsrikt utsnitt av situasjonen på 333 skvadronen. Derfor har vi valgt respondenter med et vidt spenn i alder, erfaringsnivå og militær grad. I tillegg har det vært ønskelig med respondenter fra ulike arbeidsposisjoner om bord i P-3 Orion. Bakgrunnen er et ønske om økt bredde og variasjon i utvalgskriteriene og dermed økt pålitelighet i våre funn. Av fellestrekk hos respondentene kan det nevnes at de er eller har vært i flygende posisjoner i P-3 Orion og at de utenfor flyet innehar en ledende stilling ved Andøya flystasjon. Sistnevnte fellestrekk har vært ansett som det viktigste inkluderingskriteriet for respondentene. Dette fordi vi antar at respondenter med helhetsoversikt kan være med å motvirke svakheter i metoden vi har valgt. Ledere kan hevdes å ha et visst innsyn i deres ansattes opplevelser av situasjonen. Derfor har vi også ansett respondenter med lederansvar som en motvekt til metodens svakhet knyttet til antall respondenter. Oppgaven planlegges å tilgjengeliggjøres for personell i Luftforsvaret. Vi anser det som sannsynlig at respondentenes svar, når de knyttes opp mot deres stilling, vil fjerne respondentenes anonymitet. Tiltak vi har gjort for å ivareta anonymiteten er blant annet å unnlate å nevne hvilken konkret stilling respondentene innehar. I stedet omtales respondentene i oppgaven med hvilket nivå de utøver lederskap på. Ledernivå 1 tilsvarer høyeste lokale ledernivå. Ledernivå 2 tilsvarer ledelse av flere enheter i organisasjonen. Ledernivå 3 tilsvarer ledelse utøvd over kun én enhet i organisasjonsstrukturen. I tabellen under fremstilles respondentenes roller oppsummert. Respondent A Under 10 år Kvinne Ja Nivå 2 Respondent B Under 10 år Mann ▇▇ ▇▇▇▇ 3 Respondent C Over 10 år Mann ▇▇ ▇▇▇▇ 1 Respondent D Over 10 år Mann Nei Nivå 1 Respondent E Under 10 år Mann Nei Nivå 1 Figur 6. Oppsummerende tabell respondenter Respondentene ble invitert til intervju via epost. Eposten inneholdt en oppsummering av prosjektet, en forklaring på hvorfor nettopp de var invitert, samt en samtykkeerklæring. Epostene ble sendt individuelt for å ivareta de andre respondentenes anonymitet i forbindelse med invitasjonen. Samtykkeerklæringen inneholdt informasjon om behandlingen av personopplysninger, data og eventuelle graderte opplysninger og destruksjon av informasjon i ...
Utvalg. Undersøkelsene som skal kjøres mot næringslivet, må rettes mot daglig ledere eller andre personer som har ledende roller i aktive foretak (for eksempel styreleder). For Altinn sin del, er hele målgruppen næringsliv, og undersøkelsen skal da bestå av 100 % næringslivsroller. Det vil si om lag 2000 respondenter med naturlig fordeling på gruppene små, mellomstore og store foretak med både spredning på ulike bransjer og fylkesvis representativitet (minimum 100 respondenter pr fylke). Det er ingen krav til at brukerne skal kjenne til eller ha brukt for eksempel Altinn (eller andre tjenester fra Brønnøysundregistrene). Det må velges et representativt utvalg, med fokus på næringslivsbrukere for både Altinn og Brønnøysundregistrene. Utvalget må plukkes fra alle fylker i Norge. Det må også være en god fordeling av små, mellomstore og store bedrifter, i tillegg til at det er viktig å ha en god fordeling i alle bransjer. Det skal være omtrent 2000 respondenter i hver undersøkelse, og vi ønsker en representativ kjønnsfordeling. Det er leverandøren selv som må ha kontaktliste/panel av etablerte næringsdrivende. Vi kan imidlertid bidra med kontaktliste over nyetablerte/lag/foreninger mv. For disse stiller vi med e-post og telefonnummer. Intervjuere skal beherske det norske språket godt. Metode for datainnsamling: Brukerundersøkelse Brønnøysundregistrene: Web Brukerundersøkelse Altinn: Telefon Brønnøysundregistrene og ▇▇▇▇▇▇ ønsker fortrinnsvis å kunne velge å delta i omnibusundersøkelser hvis leverandøren kan tilby det. Alternativet er spesialdesignede undersøkelser for oss og vårt behov. Det skal utpekes en navngitt kontaktperson og et team hos leverandøren som skal ha hovedansvaret for oppfølging av oppdragene.
Utvalg. Vi har valgt å undersøke alle militært ansatte i Luftforsvaret, og ekskluderer dermed sivilt ansatte, vernepliktige, lærlinger og kadetter. Målet med studien er å belyse holdninger hos de ansatte som er del av det militære hierarki, herunder ansatte i både spesialist- og offisers- søylen innenfor OMT. Utvalget er også gjort på bakgrunn av et ønske om å undersøke utvikling i arbeidsforholdet mellom ansatte i organisasjonen over tid. I 2000 sendte forskerne ut 527 spørreskjemaer, fikk 257 eksemplar utfylt tilbake og brukte 218 av disse i selve oppgaven. De ønsket en 50/50-fordeling mellom kvinnelige og mannlige respondenter. I motsetning til kadettene i 2000 har vi valgt alle ansatte i Luftforsvaret som respondenter, og har på den måten økt sannsynligheten for en tilnærmet representativ respondentmasse. I 2020 var det 2218 militært ansatte i Luftforsvaret (Forsvaret, 2022). På bakgrunn av høyt aktivitetsnivå og travle arbeidshverdager forventet vi et svarantall på minimum 200, altså ca. 10%. Vi mottok til sammen 375 besvarelser, herunder 73 fra kvinner og 302 fra menn.
Utvalg. Flertallet ønsker følgende utvalgsstruktur: • Formannskap, 11 medlemmer • Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker, 11 medlemmer • Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, 11 medlemmer • Kontrollutvalget, reduseres fra 7 til 5 medlemmer • Administrasjonsutvalget, 5 medlemmer • Eldrerådet, 3 politiske representanter • Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 3 politiske representanter
Utvalg. Vi vurderer våre intervjuobjekter til å være innenfor IASB sin definisjon av primærbrukere. Vi har intervjuet to aksjeanalytikere, en kredittanalytiker og en långivere i bank. Alle intervjuobjektene jobber med børsnoterte selskap som benytter IFRS 16. Tre brukere jobber for de største bankkonsernene i Norge og en bruker jobber for en uavhengig kapitalforvalter. Aksjeanalytikerne representer nåværende og potensielle investorer, nevnt i definisjonen til IASB. Aksjeanalytiker 1 jobber mot kunder i flybransjen og konsumselskaper. Begge bransjer er eksponert for mye leieavtaler og analytikeren er derfor et svært relevant intervjuobjekt for vår studie. Han har jobbet lenge i bransjen, og har også erfaring fra IAS 17. Det samme gjelder for aksjeanalytiker 2. Han jobber med fondsforvaltning og aktiv forvaltning i bransjer som er eksponert for leieavtaler. På gjeldssiden er långiver og kredittanalytiker representert. Kredittanalytikerne og långiverne er direkte nevnt i definisjonen av primærbrukere. En kredittanalytiker vurderer kredittverdigheten til bedrifter. Intervjuobjektet vårt jobber mot lavrisiko kunder og er derfor et relevant intervjuobjekt for vår studie. Kredittanalytikeren vi har intervjuet analyserer selskaper som enten er i obligasjonsmarkedet eller skal inn i obligasjonsmarkedet. Personen har vært i finansbransjen i flere år. Kredittanalytikeren har ikke jobbet direkte med IAS 17 før, men kjenner godt til praksisen etter den tidligere standarden. Långiver er avdelingsleder for en gruppe analytikere som jobber inn mot retail og manufacturing og finansielle institusjoner. Dette er områder hvor man forholder seg til leieavtaler i stor grad. Som långiver analyserer de selskaper, før de gir ut lån. ▇▇▇▇▇▇▇▇ har jobbet med dette i mange år, og har erfaring fra bruk av både IAS 17 og IFRS 16.
Utvalg. Totalt 107 forsøkspersoner (FP) deltok i dette studiet, fordelt på 68 kvinner og 39 menn. Antropometriske data over forsøkspersonene er oppgitt i tabell 1.
Tabell 1: Antropometriske data over forsøkspersoner Alder (år) Høyde (cm) Vekt (kg)
Utvalg. Utvalget av respondenter er hovedsakelig basert på problemstillingens avgrensning. Vi ønsket å forske på faktorer som påvirket opplevelsen av støtte og ivaretakelse i/under internasjonale operasjoner, mer spesifikt NORTAD. Vårt viktigste kriterium var derfor at respondentene måtte ha deltatt i enten NORTAD 1, 2 eller 3. Da NORTAD-oppdraget har pågått siden 2016, er det varierende hvor mange av hendelsene og situasjonene som er blitt bearbeidet og prosessert av den enkelte. Dette medfører at enkelte hendelser som kunne bidratt til datainnsamling blir holdt igjen, da de ikke oppleves som like sterke og betydningsfulle i dag som den gang. Videre ønsket vi et utvalg som inkluderte både menn og kvinner samt personell fra ulike funksjoner, roller og avdelinger. Slik kunne vi sikre oss et bredt og godt representativt utvalg. Av personvernhensyn vil ikke stilling, erfaring eller ansiennitet beskrives, da vi ikke ønsker å svekke anonymiseringen av respondentene.
Utvalg. Som et utgangspunkt skulle utvalget bestå av studentene ved Stabsskolen og kadetter ved krigsskolene. På grunn av utfordringer knyttet til gjennomføringen ved Stabsskolen, som vil bli drøftet senere, regner vi ikke gjennomføringen som gyldig. Derfor består utvalget i vår studie av kadetter ved krigsskolene og vernepliktige fra en avdeling i Luftforsvaret. For å kunne si noe om utvalget i vår studien er man nødt til å definere hva den teoretiske populasjonen innebærer. I vår studie representerer den teoretiske populasjonen den yngre garde i Forsvaret, herunder soldatene. Utvalget består av totalt 116 soldater hvorav 54 er kadetter fordelt på de tre krigsskolene. Resterende 62 respondenter er vernepliktige fra en avdeling i Luftforsvaret. Det er ønskelig med en tilnærmet lik kjønnsfordeling i utvalget som i den teoretiske populasjonen, dette kalles proporsjonalt utvalg (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 287). I vår undersøkelse er det 31 prosent kvinner og den teoretiske populasjonen som den skal representere er 25 prosent (Forsvaret, 2020). Det vil si at kvinnenes vurderinger i større grad kommer til syne i denne undersøkelse, men vi vurderer likevel vårt utvalg som tilnærmet likt den teoretiske populasjonen ettersom prosentforskjellen ikke er betydelig stor. Både ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2005) og Saers (2017) påpeker at det bør være over 200 respondenter dersom man ønsker en analyse med lavest mulig feilmargin. Det må understrekes at i vår undersøkelse er det 116 respondenter. For undersøkelsen vår betyr det at det er en høyre feilmargin enn hvis det hadde vært 200 respondenter. En respondent i vår studie utgjør derfor flere prosentpoeng. For eksempel tilsvarer én kvinne som har lest historien om ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ 5,9 prosent, og én mann som har lest historien om ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ 2,5 prosent. Det betyr at én respondent får stor påvirkningskraft på differansen. Til sammenligning tilsvarer én respondent, uavhengig av kjønn, som har lest historien om ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ 1,8 prosent. De høye prosentene som én kvinne eller én mann utgjør påvirker validiteten7 til oppgaven. Dette gjelder særlig hos kvinnene. Selv om validiteten blir påvirket, vurderer vi at svarene i denne undersøkelsen til en viss grad kan generaliseres for alle soldater i Forsvaret. Med bakgrunn i at det er 116 respondenter hvorav alle grener er representert og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik populasjonen.
Utvalg. På bakgrunn av problemstillingen ble intensjonen for denne oppgaven å finne respondenter med relevant erfaring fra internasjonale operasjoner, og som avgrensning er oppgaven spisset inn mot deployeringer til Afghanistan. Vi så det derfor som hensiktsmessig å gjøre et strategisk utvalg. Et strategisk utvalg innebærer at intervjuene er siktet til individer som har relevant innsikt i det fenomenet vi ønsker å utforske. Vi gjorde oss tidlig opp en systematisk fremgangsmåte for å komme i kontakt med respondentene ved å ta i bruk egne kontakter med nære relasjoner og/eller tilknytning til avdelingene som har latt oss intervjue enkelte av deres ansatte. Respondentene har hatt et ønske om å holde seg anonyme i denne oppgaven som betyr at eksterne aktører ikke skal kunne gjenkjenne den enkelte. Forsvaret er ikke stort, det er mange som kjenner hverandre og hvor den enkelte har tjenestegjort. Noen av respondentene har hatt tydelige lederoppgaver under sine deployeringer til Afghanistan, og her har det bydd på noe større utfordringer med å skrive slik at anonymiteten beholdes. Vi har etter beste evne forsøkt å beholde anonymiteten til samtlige respondenter. En svakhet ved studien er at utvalget ikke er kjønnsbalansert og mangler representanter av kvinnelige offiserer eller spesialister. Dette kan medføre til at vi går glipp av enkelte nyanser og synspunkt knyttet til lederskap. Vi vurderer det som at dette ikke i stor nok grad påvirker studiens validitet og kredibilitet. Det er blitt brukt seks respondenter til denne oppgaven hvor hver enkelt har blitt tildelt et alternativt navn i teksten for at respondenten mer åpenhjertelig skal ønske å dele av sine tanker og erfaringer uten at det skal få konsekvenser for den enkelte. Utvalget består av både offiserer og spesialister.
Utvalg. I denne oppgaven falt det seg naturlig å intervjue lærere. Jeg benyttet meg av kriteriebasert utvelgelse når jeg valgte ut informantene, hvor de jeg intervjuet skulle være norsklærere på mellomtrinnet, og ha erfaring fra gjennomføring av nasjonale prøver i lesing. Siden jeg har relativt få informanter var det viktig for meg at de var ansatt på ulike skoler og var av ulike kjønn. Dette for å få en bredere innsikt i deres eventuelle ulike tanker og erfaringer. De fire lærerne jeg intervjuet var ansatt ved tre skoler i tre ulike kommuner. To av lærerne jobbet på ulike team på samme store skole, mens de to andre jobbet på hver sin middels store skole. Jeg kontaktet informantene via e-post med informasjon og forespørsel om de ønsket å stille til intervju (se vedlegg 1). På selve intervjuet signerte de samtykkeerklæringen, og fikk samtidig informasjon om at de når som helst kunne trekke seg ut av prosjektet uten å oppgi grunn. Informantene fikk gjennom informasjonsskrivet vite hva temaet for oppgaven min var, og hva jeg ønsket å finne ut mer om. De hadde på forhånd ikke fått vite hvilke spørsmål jeg kom til å stille, dette for at jeg ønsket at de skulle snakke så fritt som mulig. I oppgaven blir informantene omtalt som L1, L2, L3 og L4. o L1: ▇▇▇▇▇▇ som lærer over 10 år. Faglærer norsk på en stor skole, 6.trinn. o L2: ▇▇▇▇▇▇ som lærer knappe 20 år. Kontaktlærer på en stor skole, 5.trinn. o L3: ▇▇▇▇▇▇ som lærer over 10 år. Kontaktlærer middels stor skole, 6.trinn. o L4: ▇▇▇▇▇▇ som lærer over 20 år. Kontaktlærer middels stor skole, 7.trinn.