Metode. Jeg ønsker å innhente empiri fra ungdom som har inngått ungdomskontrakt med betingelser. For å innhente empiri ønsker jeg å vurdere en av følgende metoder; 1)kvalitativ 2)kvantitativ. Ved å anvende kvalitativ metode basert på intervju vil jeg få fram ungdommenes egne beskrivelser og formuleringer. Ved en kvantitativ metode får jeg kontakt med flere ungdommer, men undersøkelsen her ville ha foregått ved hjelp av spørreskjema, hvor mine spørsmål kunne ha blitt ledene og ungdommenes egne ord og meninger ville ikke kommet like godt fram. I tillegg har jeg ikke mulighet for oppfølgingsspørsmål. Jeg valgte derfor en kvalitativ empirisk metode basert på intervjuer. (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010 s. 136.) Empiri er å innhente informasjon som kan representere noe fra virkeligheten. Det er vanskelig å innhente data som kan si at dette er virkeligheten, men vi finner noe som kan representere virkeligheten. Empiri bygger på erfaringer(▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Ut i fra bacheloroppgavens rammer med maksimalt antall ord og tidsperioden som er til rådighet, har jeg foretatt avgrensninger i antall informanter (5 informanter). I metodelitteraturen anbefales å gjennomføre intervjuer helt til man ikke lenger får ny informasjon (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010, s. 104). Jeg kunne ut i fra dette gjerne hatt noen flere intervjuer. Jeg mener likevel at jeg gjennom de fem intervjuene får fyldige beskrivelser av ungdommenes erfaringer og synspunkter på ungdomskontrakter. Formålet med denne oppgaven er ikke å generalisere, men innhente erfaringer fra hver enkelt informant. I en kvalitativ undersøkelse er det ikke vanlig å rekruttere tilfeldige informanter, men informanter som har erfaringer fra det som det skal forskes på. Hensikten er å få et dypere innblikk i situasjonen, i dette tilfelle en ungdomskontrakt med betingelser. For å få tilgang på informanter, tok jeg kontakt med ansatte i ungdomsteamet i en kommune på Sørlandet, som hadde ansvar for å utarbeide og følge opp ungdomskontrakter. Jeg ønsket å komme i kontakt med informanter av begge kjønn som enten var under kontrakt, hadde avsluttet før kontraktsperioden eller som hadde fullført kontraktsperioden. Jeg har valgt å foreta individuelle kvalitative intervju, da informantene gis frihet til å uttrykke seg og kan gi utdypende informasjon om erfaringer. Jeg har også muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål for å få svar på mitt forskningsspørsmål. Etter å ha valgt metode og hatt kontakt med ungdomsteamet, søkte jeg NSD om tillatelse til å gjennomføre undersøkelsen. Undersøkelsen ble godkjent og jeg kunne sette i gang. Jeg kontaktet ungdommene på telefon og forklarte at jeg var politistudent som skulle skrive en oppgave og om de kunne tenke seg å stille til intervju. De ble informert om at dette var frivillig og at de kunne trekke seg også på et senere tidspunkt. Da noen informanter var under 18 år, ble det innhentet godkjenning fra deres foresatte. Alle jeg kontaktet var veldig positive og stilte opp. Jeg avtalte tidspunkt og møtested med hver enkelt av ungdommene. Intervjuene fant sted på den lokale politistasjonen på ettermiddag - og kveldstid. Jeg forklarte ungdommene pånytt at det var frivillig å delta i undersøkelsen, og at de ikke skulle betrakte meg som politiansatt1. Dersom de kom til å si noe til meg om eventuelle straffbare forhold, ble de forsikret om at denne informasjonen ikke ble gitt videre. På denne måten ønsket jeg å få deres tillit og for å få de til å prate mest mulig åpent. Jeg ønsket ikke at informantene skulle legge skjul på noe, dersom de hadde gjort noe straffbart i kontraktstiden som ikke hadde kommet fram. Alle intervjuene ble tatt opp på en lydopptaker og ungdommene har skrevet under på et informasjons- og samtykkeskjema. Ungdommene ble også forsikret om at deres identitet ble anonymisert ved å gi informantene fiktive navn. Lydloggene er lagret på min private pc, som bare jeg har tilgang til. Etter at intervjuene var gjennomført, ble det foretatt en fenomenologisk analyse. I fenomenologi er forskeren opptatt av innholdet som kommer fram. Forskeren fortolker intervjuet og ønsker å forstå den dypere mening med folks tanker. Ifølge ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇
Appears in 1 contract
Sources: Bachelor Thesis
Metode. Jeg ønsker å innhente empiri fra ungdom som har inngått ungdomskontrakt med betingelser. For å innhente empiri ønsker jeg å vurdere en av følgende metoder; 1)kvalitativ 2)kvantitativ. Ved å anvende kvalitativ metode basert på intervju vil jeg få fram ungdommenes egne beskrivelser og formuleringer. Ved en kvantitativ metode får jeg kontakt med flere ungdommer, men undersøkelsen her ville ha foregått ved hjelp av spørreskjema, hvor mine spørsmål kunne ha blitt ledene og ungdommenes egne ord og meninger ville ikke kommet like godt fram. I tillegg har jeg ikke mulighet for oppfølgingsspørsmål. Jeg valgte derfor en kvalitativ empirisk metode basert på intervjuer. Sosiologen ▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ 1985, referert i Dalland, 2012) beskriver metode slik: «En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, 2010 hører med i arsenalet av metoder» (Dalland, 2012, s. 136.) Empiri er å innhente informasjon som 111). Man kan representere noe fra virkeligheten. Det er vanskelig å innhente data som kan si at dette er virkelighetendele metode inn i to, men vi finner noe som kan representere virkeligheten. Empiri bygger på erfaringerkvantitativ og kvalitativ design (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Ut Kvantitativ design tar utgangspunkt i å finne målbart data. Kvaltitativ design fanger opp mening og opplevelse som ikke lar seg måle (Dalland, 2012). Begge metodene bidrar til en bedre forståelse av det samfunnet vi lever i. Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode for å gå i dybden av min problemstilling. Jeg har en interesse for hva informantene sier, og hvilke meninger og holdninger de har rundt mitt tema. Jeg valgte å bruke kvalitativ metode da resultatene og informasjonen jeg søkte ikke var målbare, og baserer seg på erfaringer og meninger (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Ved å undersøke få eininger kan man skape nærhet mellom den som intervjuer og den som blir intervjuet. Kvalitativt design er fleksibelt. Som utgangspunkt har man en problemstilling man vil belyse, men gjennom å bruke kvalitativt design kan man gå tilbake å endre på problemstillingen etter hvert som man får informasjon fra bacheloroppgavens rammer med maksimalt antall ord informanten (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Det passet seg godt for meg å ha muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål. Det hadde jeg ikke hatt muligheten til om jeg skulle brukt kvantitativt design (▇▇▇▇▇▇, 2007). Å gjennomføre et kvalitativt design har sine ulemper også. Det tar lang tid og tidsperioden er ressurskrevende. Man må blant annet finne informanter, ta kontakt, gi informasjon, holde intervjuet og transkribere intervjuene. Gjennom kvalitativt design får man inn mye informasjon som er til rådighetnyanserik (▇▇▇▇▇▇▇▇, har jeg foretatt avgrensninger i antall informanter (5 informanter2010). Det kan være tidskrevende og vanskelig å tolke. Man må ofte nøye seg med å studere få enheter. Ved kvalitativt design kan man da få problemer med den eksterne generalisering da der er få eininger. Det vil si at det er usikkert å si om det man finner kan gjelde for alle i den gruppen man har valgt i intervjue (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010). Jeg har blant annet intervjuet to styrere, og kan med det ikke si at informasjonen jeg fant gjennom deres intervju kan gjelde for alle styrere. I metodelitteraturen anbefales noen tilfeller kan også nærheten bli for stor, og man kan komme i forsvar for det informanten sier, i stedet for å gjennomføre intervjuer helt til holde seg kritisk og fri. Fleksibiliteten kan hos noen også være et problem da man ikke lenger får kan føle at man aldri blir ferdig, fordi det kommer stadig ny informasjon (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇ og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2010, s. 104). Jeg kunne ut i fra dette gjerne hatt noen flere intervjuer. Jeg mener likevel at jeg gjennom de fem intervjuene får fyldige beskrivelser av ungdommenes erfaringer og synspunkter på ungdomskontrakter. Formålet med denne oppgaven er ikke å generalisere, men innhente erfaringer fra hver enkelt informant. I en kvalitativ undersøkelse er det ikke vanlig å rekruttere tilfeldige informanter, men informanter som har erfaringer fra det som det skal forskes på. Hensikten er å få et dypere innblikk i situasjonen, i dette tilfelle en ungdomskontrakt med betingelser. For å få tilgang på informanter, tok jeg kontakt med ansatte i ungdomsteamet i en kommune på Sørlandet, som hadde ansvar for å utarbeide og følge opp ungdomskontrakter. Jeg ønsket å komme i kontakt med informanter av begge kjønn som enten var under kontrakt, hadde avsluttet før kontraktsperioden eller som hadde fullført kontraktsperioden. Jeg har valgt å foreta individuelle kvalitative intervju, da informantene gis frihet til å uttrykke seg og kan gi utdypende informasjon om erfaringer. Jeg har også muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål for å få svar på mitt forskningsspørsmål. Etter å ha valgt metode og hatt kontakt med ungdomsteamet, søkte jeg NSD om tillatelse til å gjennomføre undersøkelsen. Undersøkelsen ble godkjent og jeg kunne sette i gang. Jeg kontaktet ungdommene på telefon og forklarte at jeg var politistudent som skulle skrive en oppgave og om de kunne tenke seg å stille til intervju. De ble informert om at dette var frivillig og at de kunne trekke seg også på et senere tidspunkt. Da noen informanter var under 18 år, ble det innhentet godkjenning fra deres foresatte. Alle jeg kontaktet var veldig positive og stilte opp. Jeg avtalte tidspunkt og møtested med hver enkelt av ungdommene. Intervjuene fant sted på den lokale politistasjonen på ettermiddag - og kveldstid. Jeg forklarte ungdommene pånytt at det var frivillig å delta i undersøkelsen, og at de ikke skulle betrakte meg som politiansatt1. Dersom de kom til å si noe til meg om eventuelle straffbare forhold, ble de forsikret om at denne informasjonen ikke ble gitt videre. På denne måten ønsket jeg å få deres tillit og for å få de til å prate mest mulig åpent. Jeg ønsket ikke at informantene skulle legge skjul på noe, dersom de hadde gjort noe straffbart i kontraktstiden som ikke hadde kommet fram. Alle intervjuene ble tatt opp på en lydopptaker og ungdommene har skrevet under på et informasjons- og samtykkeskjema. Ungdommene ble også forsikret om at deres identitet ble anonymisert ved å gi informantene fiktive navn. Lydloggene er lagret på min private pc, som bare jeg har tilgang til. Etter at intervjuene var gjennomført, ble det foretatt en fenomenologisk analyse. I fenomenologi er forskeren opptatt av innholdet som kommer fram. Forskeren fortolker intervjuet og ønsker å forstå den dypere mening med folks tanker. Ifølge ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇.
Appears in 1 contract
Sources: Publication Agreement