Common use of Metode Clause in Contracts

Metode. Oppgaven baserer seg på en metodetriangulering mellom litteraturstudie og kvalitativ un- dersøkelse. I tillegg vil det bli gjort kvantitative undersøkelser for å kontrollere validiteten til disse to metodene. På denne måten elimineres de manglene som er forbundet med å bare benytte én metode (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005). Litteraturstudie vil si at man benytter seg av eksisterende litteratur og forskning innenfor temaet for å få en bredere oversikt og forstå- else for fagfeltet. Dette ble naturlig å velge for å få faglig tyngde i fundamentet for utvik- lingen av produktet, og dermed bedre forutsetninger for å få et pålitelig resultat og kunne svare på problemstillingen på en god måte. Utfordringen med litteraturstudien har vært å finne informasjon av nyere dato med relevans for temaet, og det er derfor valgt artikler av både nyere og eldre dato. Forskningen innenfor lys og farger har ikke endret seg be- merkelsesverdig de siste årene, og eldre artikler vil fortsatt være relevant i dag. For å besvare problemstillingen har det også blitt innhentet kvalitative data. Dette er for å få tak i data om hva brukerne av systemet mener om paletten. Intervju ble valgt som undersøkelsesmetode ettersom utvalget er lite for en kvantitativ undersøkelse, da det er relativt få enheter som kan undersøkes. Det er også hensiktsmessig at respondentene skal kunne utrykke sine meninger om paletten friest mulig, og få frem deres ulike variasjoner og nyanser i hva de mener «Black Palette» bør tilfredsstille. Synspunktene til responden- tene og teorien fra litteraturstudien vil være utgangspunktet for utviklingen av «Black Palette». Ved å benytte både litteraturstudie og kvalitativt intervju får vi en mulighet til å validere de funnene som blir gjort. Under intervjuet vil det bli avklart om de funnene som ble gjort under litteraturstudien stemmer overens med det som oppleves i virkeligheten, og om temaet er korrekt. Videre kan data fra både intervju og litteratur benyttes til å produsere et produkt som er utviklet i samsvar med dette (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 136). For å øke den interne gyldigheten, det vil si om resultatene oppfattes som riktige, vil det bli gjennomført en respondentvalidering. Respondentene vil konfronteres med funnene og det produktet som ble utviklet, og får mulighet til å gi personlige, individuelle tilbakemeldinger gjen- nom et tilbakemeldingsskjema. Dermed bekreftes eller avkreftes det at kunnskapen og de antakelsene som er gjort, er gyldige (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 214). Som helhet, anses oppga- vens validitet til å være ivaretatt. For at oppgavens reliabilitet skal være god, anses det som viktig med kildekritikk, både når det gjelder valg av respondenter til intervjuene og kilder til litteraturstudien. Hvilke kilder som benyttes må kritisk gjennomgås og undersøkes, for at oppgaven skal bli påli- telig. Metodetriangulering styrker oppgavens troverdighet ettersom de tre metodene kon- trollerer hverandre. En annen måte å sikre høy reliabilitet er å gjennomføre flere tester med «Black Palette» for å undersøke om de teoretiske tilnærmingene stemmer i praksis. Dette ble gjort gjennom de kvantitative undersøkelsene. Like resultater, både mellom me- todene og forsøkene, betyr at en annen som gjennomfører en tilsvarende undersøkelse skal kunne komme frem til tilsvarende resultater, og reliabiliteten styrkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005). Oppgaven er godkjent i henhold til retningslinjene til Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) med referansekode 790724, og Forsvarets Bestemmelser om utlevering av person- opplysninger til forskning og gjennomføring av spørreundersøkelser med referansekode: 2019/017268-003/FORSVARET/919

Metode. Oppgaven baserer Oppgavens hensikt er å utvikle et konsept som svarte til bestillingen fra N10 SST. I første omgang innebærer det å utrede hvilken luftvernskapasitet det er behov for. Dette angripes ved å gjøre operasjonelle betraktninger rundt bruken av den nye luftvernskapasiteten. Med disse kartlagt ser man videre på krav til luftvernkapasitetens ytelser. Begge disse prosessene inngår som en del av et kravdokument (KD). Neste steg er å definere krav til tekniske egenskaper ut fra krav til ytelser utledet i KD. Dette blir gjort gjennom en kravspesifikasjon. I kravspesifikasjonen dannes et bilde av fartøyets påkrevde egenskaper for installasjon og operasjon av våpensystemet. Kravspesifikasjonens oppløsning lages på et nivå slik at tekniske egenskaper for et spesifikt fartøys direkte kan sammenlignes med utarbeidede krav. Det har også vært vesentlig å kartlegge hvilket våpensystem som kan være aktuelt, og hvilke fartøy dette våpensystemet kan installeres og opereres på. Valg av våpensystem baseres på krav til ytelse etablert i KD. Valg av fartøy gjøres ved å kartlegge forskjellige segmenters bruksområder og tilgjengelighet på markedet, noe som vil gi et overordnet overblikk over hvilke segmenter som kan tenkes å være egnet for tiltenkt bruk. Dette fører til at man kan se på konkrete fartøy og studere dets tekniske egenskaper mer i detalj, for å kartlegge og vurdere om det er aktuelt. Innenfor valgt segment var det videre nødvendig å se nærmere på konkrete fartøy for å kunne si noe om egnetheten til tiltenkt bruk. Ideelt sett ville det vært hensiktsmessig å se på flere forskjellige fartøy, da dette vil gi et større kunnskapsnivå og bedre beslutningsgrunnlag. På bakgrunn av omfanget av arbeidet det medfører å sette seg inn i et konkret fartøy, ble det valgt kun ett. Valget falt på en metodetriangulering mellom litteraturstudie SolstadFarstads Normand Arctic (NA). Grunnen til dette var at rederi og kvalitativ un- dersøkelsemannskap på fartøy fremsto som meget interesserte til å hjelpe, og vi fikk raskt tilgang på etterspurt data, svar på spørsmål og relevante henvisninger videre til spørsmål de ikke kunne svare på. I tillegg lå skipet i nærheten noe som gjorde at vi kunne avlegge det et besøk for nærmere studie. Analyse av NA er indirekte en analyse av de fleste fartøy innenfor samme segment. Dette fordi de overordnede egenskapene til fartøy innenfor dette segmentet er så å si like, som rettferdiggjør at analysen av NA vil på mange måter også være representativ for andre fartøy innenfor samme segment. Kravspesifikasjonen, utledet av KD, vil danne grunnlag for hvilke data som er nødvendig å fremskaffe for det bli gjort kvantitative undersøkelser aktuelle fartøyet. Etter fremskaffelse av data kan man gjøre beregninger for å kontrollere validiteten vurdere skipets tekniske egenskaper. Resultatene av beregningene, utgjør en teknisk spesifikasjon, kan vurderes direkte opp mot kravspesifikasjonen. Dette brukes som vurderingsgrunnlag for fartøyets egnethet som våpenbærer. Vurderingen av de tekniske egenskapene til disse to metodenefartøyet vil være innen stabilitet, drivstofforbruk og fart, redundans, kraftforbruk og sjøgående egenskaper i et tenkt operasjonsområde. Stabilitetsvurderingene vil begrenses til stabilitet etter ombygging og installasjon av valgt våpensystem (med og uten kran til ladning av nye missil) og under avfyring. Her benyttes fartøyets stabilitetshåndbok til å kartlegge ny metasenterhøyde, vertikalt tyngdepunkt(KG/VCG), tverrskips tyngdepunkt (TCG) og langskips tyngdepunkt (LCG). Resultatene av de nye lastekondisjonene vurderes så opp mot stabilitetskravene stilt fra IMO og SOLAS. Kraftproduksjon vurderes ut fra fartøyets oppgitte tekniske data og krafttrekket fra våpensystemet. Kraftforbruk ved forskjellige driftskondisjoner kartlegges for å finne ut om det er nok kraft ombord til å drifte skipet og samtidig avlevere våpen. Drivstofforbruk kartlegges og vurderes ut ifra data om fartøyets drivstoffkapasitet beskrevet i fartøyets stabilitetshåndbok. Dette vurderes opp mot drivstofforbruk oppgitt i fartøyets tekniske datablad og erfaring fra mannskapet om bord. Resultatet gir et grunnlag for vurdering om hvor lenge fartøyet kan holdes i operasjon. Fartøyets hastigheter blir kartlagt gjennom data oppgitt i fartøyets tekniske datablad og erfaringer fra mannskap om bord. Dette brukes for å vurdere rekkevidden til skipet innenfor satte tidsrammer og vurderes dertil hvorvidt fartøyet effektivt kan løse sitt pålagt oppdrag. Redundansen til fartøyet blir kartlagt etter analyse av fartøyets klassing, utarbeidet av DNV GL og under befaring om bord. Dette danner grunnlag for å vurdere fartøyets egenskaper som militærfartøy i en skarp situasjon der det tenkes at fartøyet blir beskutt. Karleggingen av redundansen gir også grunnlag for vurdering tiltak som kan gjøres for å styrke redundansen og om dette har noen hensikt. Kartlegging av de klimatiske værforholdene i tiltenkt operasjonsområde blir kartlagt på ved hjelp av klimatologiske kart fra GeoNorge som beskriver forholdene i fartøyets tiltenkte operasjonsområde. Resultatet av denne kartleggingen vurderes så opp mot erfaringer fra mannskapet og vil være grunnlag for å si noe om hvordan skipet vil kunne fungere i det aktuelle operasjonsområdet. Det har også vært nødvendig å analysere kostnader knyttet til investering av ny luftvernskapasitet. Investeringskostnader og resultatene fra de tekniske spesifikasjonene er ment å gi marinestaben best mulig grunnlag for videre arbeid. På denne måten elimineres de manglene bakgrunn av avgrensningen vil oppgaven bare ta for seg en grov analyse av kostnadene. En del av oppgaven tar derfor for seg en grov økonomisk analyse. Den metodiske tilnærmingen er å innhente data vedrørende kostnader tilknyttet investering, ombygging som fører til økt redundans, bemanning og drift. Data for disse kostnadene blir fremskaffet gjennom kontakt med fagpersoner på hvert sitt felt. Dataene fremskaffet anses å gi et grovt grunnlag for vurdering av en ny luftvernskapasitet sin kostnad opp mot hva den tilfører. Dette blir eksemplifisert gjennom et anskaffelseseksempel, som er forbundet med å bare benytte én metode (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005). Litteraturstudie vil si at man benytter seg av eksisterende litteratur og forskning innenfor temaet for å få en bredere oversikt og forstå- else for fagfeltet. Dette ble naturlig å velge for å få faglig tyngde i fundamentet for utvik- lingen av produktet, og dermed bedre forutsetninger for å få et pålitelig resultat og kunne svare på problemstillingen på en god måte. Utfordringen med litteraturstudien har vært å finne informasjon av nyere dato med relevans for temaet, og det er derfor valgt artikler av både nyere og eldre dato. Forskningen innenfor lys og farger har ikke endret seg be- merkelsesverdig de siste årene, og eldre artikler vil fortsatt være relevant i dag. For å besvare problemstillingen har det også blitt innhentet kvalitative data. Dette er for å få tak i data om hva brukerne av systemet mener om paletten. Intervju ble valgt som undersøkelsesmetode ettersom utvalget er lite for en kvantitativ undersøkelse, da det er relativt få enheter som kan undersøkes. Det er også hensiktsmessig at respondentene skal kunne utrykke sine meninger om paletten friest mulig, og få frem deres ulike variasjoner og nyanser i hva de mener «Black Palette» bør tilfredsstille. Synspunktene til responden- tene og teorien fra litteraturstudien vil være utgangspunktet for utviklingen av «Black Palette». Ved å benytte både litteraturstudie og kvalitativt intervju får vi en mulighet til å validere de funnene som blir gjort. Under intervjuet vil det bli avklart om de funnene som ble gjort under litteraturstudien stemmer overens med det som oppleves i virkeligheten, og om temaet er korrekt. Videre kan data fra både intervju og litteratur benyttes til å produsere et produkt som er utviklet i samsvar med dette (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 136). For å øke den interne gyldigheten, det vil si om resultatene oppfattes som riktige, vil det bli gjennomført en respondentvalidering. Respondentene vil konfronteres med funnene og det produktet som ble utviklet, og får mulighet til å gi personlige, individuelle tilbakemeldinger gjen- nom et tilbakemeldingsskjema. Dermed bekreftes eller avkreftes det at kunnskapen og de antakelsene som er gjort, er gyldige (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 214). Som helhet, anses oppga- vens validitet til å være ivaretatt. For at oppgavens reliabilitet skal være god, anses det som viktig med kildekritikk, både når det gjelder valg av respondenter til intervjuene og kilder til litteraturstudien. Hvilke kilder som benyttes må kritisk gjennomgås og undersøkes, for at oppgaven skal bli påli- telig. Metodetriangulering styrker oppgavens troverdighet ettersom de tre metodene kon- trollerer hverandre. En annen måte å sikre høy reliabilitet er å gjennomføre flere tester med «Black Palette» for å undersøke om vurdere de teoretiske tilnærmingene stemmer i praksis. Dette ble gjort gjennom de kvantitative undersøkelsene. Like resultater, både mellom me- todene og forsøkene, betyr at en annen som gjennomfører en tilsvarende undersøkelse skal kunne komme frem til tilsvarende resultater, og reliabiliteten styrkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005). Oppgaven er godkjent i henhold til retningslinjene til Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) med referansekode 790724, og Forsvarets Bestemmelser om utlevering av person- opplysninger til forskning og gjennomføring av spørreundersøkelser med referansekode: 2019/017268-003/FORSVARET/919fremskaffede resultatene.

Metode. Oppgaven baserer seg I denne delen av oppgaven blir oppgavens metode presentert. Under metodedelen presenteres de kildene som blir benyttet, både førstehånds- og andrehånds-kilder, under overskriften kildekritikk. Her beskrives de fordeler og svakheter som er funnet i de valgte kildene. Når man skal stille spørsmål til noe, og forske på fenomener, er det viktig at spørsmålene man stiller formuleres slik at det er mulig å innhente informasjon som kan gi oss svar. For å finne disse spørsmålene og svarene, må man ha en metodetriangulering mellom litteraturstudie strategi for hvordan man skal gå fram, dette kalles metode. Det er også viktig at den informasjonen som blir innhentet er gyldig, relevant, pålitelig og kvalitativ un- dersøkelse. I tillegg vil det bli gjort kvantitative undersøkelser for å kontrollere validiteten til disse to metodenetroverdig. På denne måten elimineres de manglene metodespråket heter dette at empirien må være valid og reliabel2. Om empirien ikke er det, vil ikke resultatene vi får være relevante, riktige eller til å stole på. Selv om man klarer å få reliable og valide resultater er det også viktig å presisere at ingen forskningsprosesser er perfekte. Alle prosjekt er preget av feil, svakheter og mangler. Dette er viktig å forstå, og ikke minst ta innover seg, når man skriver. Videre i metodekapittelet vil metoden, designet og informasjonsinnsamlingen være beskrevet forholdsvis kronologisk likt som er forbundet med å bare benytte én metode (i boken til ▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005▇ (2015). Litteraturstudie vil si at man benytter seg av eksisterende litteratur og forskning innenfor temaet for å få en bredere oversikt og forstå- else for fagfeltet. Dette ble naturlig å velge for å få faglig tyngde i fundamentet for utvik- lingen av produktet, og dermed bedre forutsetninger for å få et pålitelig resultat og kunne svare på problemstillingen på en god måte. Utfordringen med litteraturstudien har vært å finne informasjon av nyere dato med relevans for temaet, og det er derfor valgt artikler av både nyere og eldre dato. Forskningen innenfor lys og farger har ikke endret seg be- merkelsesverdig de siste årene, og eldre artikler vil fortsatt være relevant i dag. For å besvare problemstillingen har det også blitt innhentet kvalitative data. Dette er for å få tak i data om hva brukerne av systemet mener om paletten. Intervju ble valgt som undersøkelsesmetode ettersom utvalget er lite for en kvantitativ undersøkelse, da det er relativt få enheter som kan undersøkes. Det er også hensiktsmessig at respondentene skal kunne utrykke sine meninger om paletten friest mulig, og få frem deres ulike variasjoner og nyanser i hva de mener «Black Palette» bør tilfredsstille. Synspunktene til responden- tene og teorien fra litteraturstudien Kronologisk rekkefølge vil være utgangspunktet for utviklingen av «Black Palette»som følger: Kvalitativ og kvantitativ metode, overordnet analysemetode, undersøkelsesdesign og innsamlingsmetoder med fremgangsmåte. Ved å benytte både litteraturstudie og kvalitativt intervju får vi en mulighet Årsaken til å validere de funnene som blir gjort. Under intervjuet vil det bli avklart om de funnene som ble gjort under litteraturstudien stemmer overens med det som oppleves i virkeligheten, og om temaet at metoden kun er korrekt. Videre kan data skrevet fra både intervju og litteratur benyttes boken til å produsere et produkt som er utviklet i samsvar med dette (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 136). For å øke den interne gyldigheten, ▇ er fordi det vil si om resultatene oppfattes som riktige, vil det bli gjennomført en respondentvalidering. Respondentene vil konfronteres med funnene og det produktet som ble utvikleter denne vi har blitt undervist i, og får mulighet til benyttet oss av under tidligere oppgaver ved skolen. Det finnes mange måter å gi personlige, individuelle tilbakemeldinger gjen- nom et tilbakemeldingsskjemagå frem metodisk når man skal forske på noe. Dermed bekreftes eller avkreftes det at kunnskapen og de antakelsene De to hovedkategoriene som er gjortmest kjent, og oftest kategoriserer metoden man bruker, er gyldige (kvalitativ og kvantitativ tilnærming. ▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005, s. 214)▇ (2015) definerer en kvantitativ tilnærming slik «En kvantitativ tilnærming har som et grunnleggende utgangspunkt at den sosiale virkeligheten kan måles ved hjelp av metoder og instrumenter som kan gi oss informasjon i form av tall». Som helhet, anses oppga- vens validitet til å Gode eksempler på slike undersøkelser kan være ivaretattspørreskjema eller annen form for statistisk loggføring. For at oppgavens reliabilitet skal være god, anses det som viktig med kildekritikk, både når det gjelder valg av respondenter til intervjuene og kilder til litteraturstudien. Hvilke kilder som benyttes må kritisk gjennomgås og undersøkes, for at oppgaven skal bli påli- telig. Metodetriangulering styrker oppgavens troverdighet ettersom de tre metodene kon- trollerer hverandre. En annen måte å sikre høy reliabilitet er å gjennomføre flere tester med «Black Palette» for å undersøke om de teoretiske tilnærmingene stemmer i praksis. Dette ble gjort gjennom de kvantitative undersøkelsene. Like resultater, både mellom me- todene og forsøkene, betyr at en annen som gjennomfører en tilsvarende undersøkelse skal kunne komme frem til tilsvarende resultater, og reliabiliteten styrkes (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2005). Oppgaven ▇ (2015) definerer den kvalitative tilnærmingen slik «En kvalitativ tilnærming har som utgangspunkt at virkeligheten er godkjent i henhold for kompleks til retningslinjene å reduseres til Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) med referansekode 790724tall, og Forsvarets Bestemmelser om utlevering at man derfor må samle inn informasjon i form av person- opplysninger ord som skaper nyanserikdom.» Gode eksempler på slike undersøkelser er intervju av utvalgte personer eller undersøkelse av utvalgte dokumenter. Denne oppgaven vil være innenfor den kvalitative tilnærmingen, altså en undersøkelse av utvalgte artikler og dokumenter kombinert med intervju. Årsaken til forskning og gjennomføring av spørreundersøkelser med referansekode: 2019/017268-003/FORSVARET/919dette er at