Struktur Eksempelklausuler
Struktur. Til tross for ulike interesser, egenskaper og ønsker kan vi observere en stabilitet og regularitet i måten folk samarbeider på. Vi klarer «å gå i takt» gjennom gitte arbeidsoppgaver og strukturer. «Enhver organisasjon kjennetegnes ved organisasjonsstrukturen som definerer hvordan arbeidsoppgaver i organisasjonen skal fordeles, grupperes og koordineres, og hvordan beslutningsmyndighet skal fordeles mellom ledere og medarbeidere i organisasjonen» (▇▇▇▇▇▇▇▇ & Thorsvik, 2013, s. 70). En organisasjonsstruktur kan ha tre effekter på atferd: spesialisering, koordinering og stabilitet i atferden. Spesialisering fokuserer oppmerksomheten og begrenser hva den enkelte skal arbeide med. Det fremmer effektivitet og produktivitet i organisasjonen. Et eksempel på dette er samlebåndsproduksjonen av biler i Ford-fabrikken på 1920-tallet hvor den enkelte arbeider hadde ansvaret for en liten oppgave, som å kun montere høyre hjul foran. En så sterk grad av spesialisering hører til et av ytterpunktene, og i et slikt tilfelle vil det være en risiko for at arbeiderne føler seg fremmedgjort og mister eierskap til produktet. Derfor må det poengteres at det ikke er spesialisering eller ei, men nyanser innen spesialiseringen og dens effekt på atferd. Det samme vil også være gjeldende for de to siste effektene på atferd. Koordinering er nødvendig for at en organisasjon skal jobbe i samme retning. Det muliggjør organisasjonen til å løse oppgaver og realisere mål som enkeltindivider ikke hadde klart alene. Regler, rutiner og formelle strukturer kan være metoder for å oppnå koordinering slik at mange mennesker opptrer som en samkjørt gruppe. Som medlem i en organisasjon skapes det også, innenfor visse rammer, en stabilitet i form av at en ansatt vet hva jobben går ut på og hva han skal gjøre. Samtidig vet de som forholder seg til organisasjonen hva de kan forvente av organisasjonen og dens leveranser og tjenester. Organisasjonens struktur gir retningslinjer for arbeidet som skal gjøres og fører til at atferden blir forutsigbar (▇▇▇▇▇▇▇▇ & Thorsvik, 2013, s. 70).
Struktur. Politirådet i Sokndal skal være lokalt forankret, med følgende faste representanter: Fra Sokndal kommune: Ordfører, Rådmann og SLT koordinator som er rådets sekretær. Fra Politiet: ▇▇▇▇▇▇▇▇. Ordføreren er rådets leder. Partene kaller ved behov inn saksbehandlere for presentasjoner. Politirådet skal ivareta funksjonen som styringsgruppe for SLT arbeidet i kommunen.
Struktur. Mappestruktur skal være i henhold til FDVdok for STATENS VEGVESEN (jf. figur D3.3-01). Kun siste versjon av dokumenter skal leveres. Ved ny revisjon skal dette legges som ny versjon av samme dokument i byggherrens dokumenthåndteringssystem.
Struktur. Det ble gjennomført tre separate intervju med tre respondenter. For å forenkle analysen og sikre data rundt alle spørsmål gjennomføres intervjuene med en viss grad av struktur. Intervjuet er basert på 10 spørsmål. Intervjuguide er vedlagt oppgaven (vedlegg B). Respondentene svarte åpent på spørsmålene. Respondentene ble informert om oppgavens tematikk, men ikke detaljert om problemformulering eller hypotese før intervjuet var ferdig. Dette ble gjort for å unngå uønsket påvirkning på resultatene. Intervjuene hadde varighet på rundt 20 minutter. Båndopptaker ble benyttet under alle intervju i kombinasjon med notatskrivning. Begge oppgaveforfatterne var til stede på alle intervju og fungerte henholdsvis som intervjuer og notatskribent.
Struktur. Det vil som følge av Transaksjonen ikke gjøres endringer i Aksjonærenes eierskap i Selskapet, og selve Transaksjonen medfører således ingen realisasjon av aksjene i Selskapet. Transaksjonen vil bli gjennomført ved at Blackstone kjøper samtlige aksjer og andeler i Datterselskapene. Ved overtakelse av samtlige aksjer og andeler i Datterselskapene vil Blackstone også overta eierskapet til alle eiendommer som eies direkte og indirekte av Datterselskapene. Oppgjøret for aksjene og andelene i Datterselskapene vil være kontanter. Se avsnitt om "Verdi eiendommer og oppgjør" for flere detaljer.
Struktur. Oppgavens videre struktur er bygd opp av et kapittel der vi redegjør for fagmyndighetsutøvelse, vedlikehold, operativ evne og sammenhengen mellom dem. I det følgende metodekapittelet vil vi si en del om hvilke erfaringer som la grunnlaget for å skrive oppgaven, samt redegjøre for metoden vi har brukt for å besvare problemstillingen. Vi belyser her måten vi har samlet inn data på og måten vi analyserte dataene på. Sentrale funn i datainnsamlingen er redegjort for i neste kapittel. Her belyser vi også hvilke teorier vi fant relevante å drøfte funnene mot. Deretter følger et kapittel der vi redegjør for disse teoriene. Så følger drøftingsdelen av oppgaven. Her vil vi drøfte de funn og faktorer vi har dratt med fra analysen opp mot relevant teori. Alle underkapitler avsluttes med en delkonklusjon. Oppgaven oppsummeres med konklusjon basert på delkonklusjonene, der problemstillingen besvares. Til slutt presenterer også en vurdering av konklusjonens validitet og pålitelighet. Basert på funnene vil vi også gi anbefaling for videre forskning på eierskapsforvaltning.
Struktur. Oppgaven er delt inn i 4 deler. I den første delen presenteres teori om skillet mellom offiserer og spesialister, tillit og tillitsbygging. Deretter vil det bli redegjort for valg av metode og hvordan jeg har gått frem for å få svar på problemstillingen. Den tredje delen er et drøftingskapittel der viktige funn i undersøkelsen presenteres og drøftes sammen med sentral teori om tillit. Til slutt kommer en konklusjon som sammenstilles av funnene jeg har gjort i undersøkelsen.
Struktur. Denne oppgaven består av fem deler. Først en innledning der bakgrunnen, problemstillingen og avgrensningen for oppgaven blir forklart, før metoden blir presentert med dens styrker og svakheter. Deretter er det en teoretisk og historisk del før oppgavens drøfting. Her vil faktorene fra teorien bli drøftet opp mot oppgavens problemstilling. Oppgaven avsluttes med en oppsummering.
Struktur. Oppgaven vil først presentere metoden og kildene som er brukt, og fordeler og ulemper ved denne metoden. Oppgavens hoveddel er delt inn i to deler. Den første delen vil ta for seg innholdet i Kinas arktiske policy og sammenligne dette opp mot Kinas handlinger i Arktis. På bakgrunn av dette vil jeg besvare første del av problemstillingen og konkludere med det jeg mener er Kinas viktigste interesser i Arktis. I oppgavens andre del vil jeg ta for meg de viktigste norske interessene i nordområdene. Deretter vil jeg svare på del to av problemstillingen ved å ta utgangspunkt i de viktigste norske interessene i Arktis og drøfte hvordan Kinas inntreden i Arktis kan utfordre disse. Avslutningsvis vil oppgaven oppsummeres, og jeg vil komme med en konklusjon.
Struktur. Oppgaven er delt inn i 6 hovedkapitler. Første kapittel består av innledning hvor tematikken for oppgaven synliggjøres. Problemstilling for oppgaven, bakgrunn, mål, begrensninger og struktur fremgår også her. I kapittel 2 blir metodikken oppgaven bruker presentert. Her beskrives hvilket forskningsdesign og metodevalg oppgaven bruker. Styrker og svakheter med metoden legges frem, samt validitet og gyldighet. Teoridelen av oppgaven presenteres i kapittel 3 hvor det legges frem teorier for ny ordning av militært tilsatte (OMT) i tillegg til ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ sin tofaktorteori1. Disse vil være sentrale i drøftingen av problemstillingen. I kapittel 4 presenteres empiri og innsamlet data analyseres. Analysen av innsamlet data skal sammen med teoridelen brukes for å drøfte problemstillingen i oppgaven. Kapittel 5 blir følgelig drøftingskapittelet hvor flere synsvinkler på problemstillingen skal fremlegges. I Kapittel 6 blir et resultat av drøftingen presentert og konklusjonen trekkes. Kapittel 7 presenterer en anbefaling for videre arbeid. Til slutt vil bibliografi for kildene brukt i oppgaven presenteres og vedlegg legges til.
1 Se kapittel 3.4.