Common use of Intervju Clause in Contracts

Intervju. Datainnsamlingsmetoden benyttet i oppgaven var individuelle, åpne intervjuer med middels struktureringsgrad. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at den som undersøker og den som blir undersøkt snakker sammen som i en vanlig dialog. Målet med samtalen er å skape mening og forståelse som kan føre til kunnskap (Dalland, 2012). Denne metoden er hensiktsmessig når relativt få enheter undersøkes, når man vil undersøke enkeltindividers holdninger og oppfatninger eller er interessert i enkeltindividers fortolkninger av et fenomen. (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Det åpne, individuelle intervjuet åpner opp for en dynamisk og informasjonsrik kommunikasjon. Intervjuformen legger i stor grad til rette for tillit og åpenhet mellom intervjuer og respondent, noe som kan føre til grundige beskrivelser av intervjupersonens synspunkter, oppfatninger og holdninger (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Man benytter seg av åpne spørsmål som kan gi respondentene mulighet til å gå i dybden på spørsmål der de har mye å fortelle. Dette kan føre intervjuet inn på temaer som man ikke hadde tenkt ut på forhånd, men som likevel kan være relevante for undersøkelsen (▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇, & Tjora, 2021). Individuelle intervjuer kan gjennomføres på flere måter, men grunnet den pågående Covid- 19-pandemien valgte vi å gjennomføre intervjuene over Teams. En av ulempene med gjennomføring av intervju over digitale plattformer er at det kan oppstå forstyrrelser som tekniske utfordringer underveis. Det kan også være utfordrende å etablere tillit mellom respondent og forsker når intervjuene gjennomføres digitalt, da mye av kroppsspråket forsvinner og dermed ikke kan tolkes. Ved å sørge for at respondentene kunne gjennomføre intervjuer med kamera, og at vi selv har brukt kamera, opplever vi at noe av den fysiske avstanden kompenseres for. Siden intervjuene ble gjennomført ved hjelp av digitale plattformer var det opptil respondentene å velge hvilken kontekst de ønsket å gjennomføre intervjuet i. På denne måten er det som ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2015, s. 152) kaller konteksteffekt, tatt høyde for. Forskerne kjenner godt til flere av respondentene fra før, dette utdypes i underkapittel 3.7, noe som gjorde at samtalene raskt fikk en naturlig flyt. Andre respondenter har vi innledet intervjuene med småprat for å bli bedre kjent først. I tillegg ble respondentene opplyst om deres rettigheter i forkant av hvert intervju. Disse tiltakene førte til at tilliten mellom forskere og respondenter ble raskt etablert og forskernes opplevelse er at det ble gjennomført gode samtaler. En av utfordringene med innsamlingsmetoden er både mengden og kompleksiteten, da dataene som blir samlet inn ofte er nyanserike (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Valget av en intervjuguide med middels struktureringsgrad for å skape struktur i intervjuene førte til en ryddigere analyseprosess i etterkant. Det ble gjennomført totalt 10 intervjuer med varighet på mellom 37 minutter og 1 time og 19 minutt, gjennomsnittlig varighet var 52 minutter.

Intervju. Datainnsamlingsmetoden benyttet I vår undersøkelse har vi valgt å holde et åpent, individuelt intervju av styrere i oppgaven var individuellebarnehager. Ved å holde et åpent intervju får vi innsikt i personens holdninger og oppfatninger, åpne intervjuer med middels struktureringsgradnoe som vi ser på som nødvendig for å komme dypere inn i vår oppgave. Det åpne Når vi holder et en-til-en- intervju skapes det store muligheter for at den som blir intervjuet føler tillitt, og dette kan igjen føre til stor åpenhet. Dermed vil den intervjuede få mulighet til å si noe om sine individuelle intervjuet kjennetegnes ved at oppfatninger, meninger og holdninger. Et intervju er en datainnsamlingsmetode der det samtales over et tema mellom den som undersøker og den som blir undersøkt snakker sammen som i undersøkt. I form av ord, setninger og fortellinger samles det inn data til en vanlig dialog. Målet med samtalen er å skape mening og forståelse som kan føre til kunnskap undersøkelse (Dalland▇▇▇▇▇▇▇▇, 20122010). Denne metoden Vårt åpne intervju er hensiktsmessig når relativt til en viss grad preget av struktur. I og med at vi er tre intervjuere som skal få enheter undersøkesinformasjon om samme tema, når man vil undersøke enkeltindividers holdninger vi ha spørsmål klare på forhånd slik at vi i ettertid kan få resultater det er mulig å sammenligne. Dermed lager vi en intervjuguide (vedlegg 2) som leder oss gjennom intervjuet. Vi avtaler også at vi ikke skal basere oppfølgingsspørsmålene på egen tolkning av det den intervjuede har å si. Dette gjør vi for å redusere muligheten til å lede intervjuene i forskjellige retninger. Det som blir sagt under intervjuene velger vi å ta opp på lydopptaker. Dette fører til at vi kan konsentrere oss om intervjuets emne og oppfatninger eller dynamikk. Fordelen med lydopptak er interessert at ordbruk, tonefall og pauser blir registrert, og det vil være mulig å gå tilbake å lytte til opptakene. Dette krever at teknikken fungerer og det vil stilles krav til å snakke høyt og tydelig, slik at det er mulig å analysere og transkribere i enkeltindividers fortolkninger av et fenomen. ettertid (Kvale og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Det åpne, individuelle intervjuet åpner opp for en dynamisk og informasjonsrik kommunikasjon. Intervjuformen legger i stor grad til rette for tillit og åpenhet mellom intervjuer og respondent, noe som kan føre til grundige beskrivelser av intervjupersonens synspunkter, oppfatninger og holdninger (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Man benytter seg av åpne spørsmål som kan gi respondentene mulighet til å gå i dybden på spørsmål der de har mye å fortelle. Dette kan føre intervjuet inn på temaer som man ikke hadde tenkt ut på forhånd, men som likevel kan være relevante for undersøkelsen (▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇, & Tjora, 2021). Individuelle intervjuer kan gjennomføres på flere måter, men grunnet den pågående Covid- 19-pandemien valgte vi å gjennomføre intervjuene over Teams. En av ulempene med gjennomføring av intervju over digitale plattformer er at det kan oppstå forstyrrelser som tekniske utfordringer underveis. Det kan også være utfordrende å etablere tillit mellom respondent og forsker når intervjuene gjennomføres digitalt, da mye av kroppsspråket forsvinner og dermed ikke kan tolkes. Ved å sørge for at respondentene kunne gjennomføre intervjuer med kamera, og at vi selv har brukt kamera, opplever vi at noe av den fysiske avstanden kompenseres for. Siden intervjuene ble gjennomført ved hjelp av digitale plattformer var det opptil respondentene å velge hvilken kontekst de ønsket å gjennomføre intervjuet i. På denne måten er det som ▇▇▇▇▇▇▇▇ (2015, s. 152) kaller konteksteffekt, tatt høyde for. Forskerne kjenner godt til flere av respondentene fra før, dette utdypes i underkapittel 3.7, noe som gjorde at samtalene raskt fikk en naturlig flyt. Andre respondenter har vi innledet intervjuene med småprat for å bli bedre kjent først. I tillegg ble respondentene opplyst om deres rettigheter i forkant av hvert intervju. Disse tiltakene førte til at tilliten mellom forskere og respondenter ble raskt etablert og forskernes opplevelse er at det ble gjennomført gode samtaler. En av utfordringene med innsamlingsmetoden er både mengden og kompleksiteten, da dataene som blir samlet inn ofte er nyanserike (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015). Valget av en intervjuguide med middels struktureringsgrad for å skape struktur i intervjuene førte til en ryddigere analyseprosess i etterkant. Det ble gjennomført totalt 10 intervjuer med varighet på mellom 37 minutter og 1 time og 19 minutt, gjennomsnittlig varighet var 52 minutter.