Problemstilling Eksempelklausuler
Problemstilling. Emnet for denne avhandlingen er rettsvirkningene av at det er tatt forbehold mot offentlig oppdragsgivers kontraktsvilkår. Avhandlingen vil søke å redegjøre for denne delen av den rettslige reguleringen som foreligger ved kontraktsinngåelse ved offentlige anskaffelser innen bygg og anlegg. Det vil bli fokusert på aktørenes rettslige stilling i forhold til inngåelse av kontrakter med det offentlige som oppdragsgiver. Sentrale momenter er adgangen til å regulere forbehold i kunngjøringen av konkurransegrunnlaget, adgangen til å ta forbehold, og virkningene av at forbehold er tatt. Viktige tema i denne sammenheng er håndtering av forbehold, anvendelsen av de fremforhandlede standard kontraktsvilkårene, særlig NS 8405, og rekkevidden og omfanget av sanksjoner ved brudd på reglementet. Problemstillingene vil i hovedsak drøftes i lys av den nye forskriften om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 01.01.07 , den fremforhandlede standardkontrakt - NS 8405, og tidligere rettspraksis som foreligger på feltet. I tillegg kommer avgjørelser fra klagenemda for offentlige anskaffelser og nemdsuttalelser fra Byggebransjens Fagelige Juridiske råd1. Bakgrunnen for valget av oppgavetema er bl.a. den utstrakte bruken av avvik fra standardkontraktene som gjør problemstillingen vedrørende forbehold og avvisning meget aktuell i praksis innen bygg- og anleggsbransjen. Et eget aspekt ved den valgte vinklingen av problemstilling er at det entrepriserettslige området her delvis blir lagt under lovgivers premisser. Reglementet for de offentlige anskaffelser griper gjennom forskriften inn i de avtalerettslige regler for kontraktinngåelse i bygg- og anleggsbransjen. Dette generer en turbulens på et området hvor avtalefriheten tradisjonelt sett
1 Se senere for en vurdering av rettskildeverdien. står meget sterkt. Avhandlingens tema utgjør dermed en blanding av offentlig- og privatrettslig emne. En vil gjennom en drøfting av aktørenes premisser søke å klargjøre tilstanden de lege lata. Gjennom prosessen vil imidlertid også de lege ferenda betraktninger og løsningsforslag få en plass.
Problemstilling. Med utgangspunkt i innledningen vil problemstillingen i denne oppgaven være følgende: «Hva påvirker offiserens utøvelse av ledelse i Kontroll og ▇▇▇▇▇▇▇▇ etter OMT?»
Problemstilling. Problemstillingen for denne oppgaven er to-delt; Er det et behov for maritime UAS’er i Norge, og er et nordisk samarbeid en god løsning for å få etablert denne kapasiteten?
Problemstilling. Rapporter, veiledere og analyser blir utarbeidet for å bidra til en dyktigere forvaltning med et bedre grunnlag for beslutning. Selv om det brukes ressurser på å lage disse hjelpemidlene, oppleves det likevel at denne kunnskapen ikke alltid blir brukt. Er dette tilfelle for Sogndal kommune? I denne bacheloroppgaven legges det vekt på Strandsone- og sjøarealanalysen for Sogndal kommune. Oppgaven vurderer om analysen faktisk blir brukt og om den er lagt til grunn i kommunens planer og gjennom dispensasjon. Er forslag til arealdisponering i analysen fulgt opp i kommuneplanens arealdel, hvor er dispensasjoner gitt og hvilke type inngrep det er gitt tillatelser til? Videre blir det sett på om det har skjedd inngrep innenfor de områdene som i analysen blir beskrevet som viktige for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap. Det er også interessant å se hvordan politikere og administrasjon har forholdt seg til analysen. Problemstillingen til denne bacheloroppgaven er dermed: Har forvaltningen av strandsonen langs Sogndalsfjorden vært i samsvar med Strandsone- og sjøarealanalysen, og har dens anbefalinger blitt fulgt opp i plan og gjennom dispensasjon?
Problemstilling. I 2018 publiserte kinesiske myndigheter sin første offentlige arktiske policy. I denne gjorde Kina det klart at de definerer seg som en nær arktisk stat. Det er gått flere år siden publiseringen av dette dokumentet og jeg vil utforske om det er sannhet i det de skriver i dokumentet og om dette er noe som kan påvirke Norge på noen måte. Med dette som bakgrunn vil denne oppgaven ta for seg følgende problemstilling:
Problemstilling. Etter dommen i rt. 2013 s. 129 har speditørene etter mitt syn en sedvanerettslig koblet reten- sjonsrett i gods under deres kontroll. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvilket innhold denne retten har og hva som er spesielt med speditører slik at de har fått denne særretten? Avslut- ningsvis vil jeg forsøke å besvare om dette er en god rettstilstand.
Problemstilling. Ved bruk av miljøterapi er kjernen fellesskapet. Det vil si samspillet og relasjonen mellom pasienten og hjelperen (Vatne, 2006). I følge ▇▇▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇ (2012) vil arbeid med mennesker ofte handle om at fagpersonen legger til rette en form for forandring hos pasientene. Forandringen kan dreie seg om endring av tanker, opplevelser, holdninger, følelser eller atferd. I dette arbeidet er kvaliteten på relasjonen mellom pasient og hjelper avgjørende. Både undersøkelser og systematiserte praksiserfaringer viser at relasjonen ofte betyr mer enn de instrumentelle, målrettede teknikkene og metodene fagpersoner bruker (Røkenes & Hanssen, 2012). På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling:
Problemstilling. Begrunnelse for valg av problemstilling er knyttet til at innføring av ungdomskontrakter er en ny metode for å hindre gjentakelser av lovbrudd. Jeg ønsker derfor å finne ut hvordan ungdommen selv opplever kontrakten, og hva som kan ha betydning for å hindre ny kriminalitet gjennom kontrakten. Jeg har definert følgende problemstilling:
Problemstilling. I denne studien skal vi se på; Denne studien vil gi et innblikk i hva som skjedde i perioden frem til 12. mars, for å identifisere de faktorene som påvirket regjeringen. Deretter vil disse faktorene drøftes opp mot håndteringen av krisen. Var regjeringen godt nok forberedt? Tok de beslutninger på faglige begrunnelser, var det basert på følelser, eller kanskje politikk? Vårt fokus i denne oppgaven er altså å finne ut av hvorfor de gjorde som de gjorde.
Problemstilling. Fredag 10. juni 2022 kom nyheten om at regjeringen har valgt å heve kontrakten og avslutte innfasingen av Norges fregatt- og kystvakthelikoptre, NH-90 (Urke & Dalløkken, 2022). I tillegg står Norge ovenfor nye innkjøp av helikoptre til både Hæren og spesialstyrkene. Dette kommer frem i langtidsplanen for Forsvaret fra 2020 (Forsvarsdepartementet, 2020, s. 14). Dagens situasjon tilsier nye helikoptre til de fleste roller, utenom søk og redning2. I lys av dette vil det være naturlig også å diskutere muligheten for innkjøp av angrepshelikopter. Oppgaven ønsker derfor å se på hva angrepshelikoptre har bidratt med i tidligere kriger og om noe av dette er overførbart til et tenkt scenario i Norge og internasjonale operasjoner. Dette leder til følgende problemstilling