Common use of Validitet Clause in Contracts

Validitet. Validiteten til metoden handler om at empirien vi samler inn skal svare på spørsmålene vi har stilt i oppgaven. Vi skiller mellom to typer validitet: intern og ekstern gyldighet. Intern gyldighet handler om at våre konklusjoner har dekning i dataen som blir presentert. Ekstern gyldighet handler om at resultatene er gyldige i andre sammenhenger enn det opprinnelige, avgrensede området (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 17). Intern gyldighet kan måles i tre trinn: (1) hvorvidt studieobjektene har gitt en beskrivelse av virkeligheten som er sann. (2) Om forskerens gjengivelse og fortolkning av data er riktig. (3) Om det kan gjenspeiles en virkelighet i de funn og konklusjoner som forskeren trekker fram. (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, ss. 228-229). I forhold til det første trinnet, om studieobjektene har gitt en sann beskrivelse av virkeligheten, så har vi brukt den kilden som gir den beste beskrivelsen av virkeligheten som vi har tilgang til. Det ville vært gunstigere å ha rådataene fra spørreundersøkelsene slik at vi selv kan gjennomføre en analyse av dataen og ikke basere oss på bearbeidet data. I tillegg er det en sannsynlighet for at noen av soldatene som svarte på spørreundersøkelsen ikke ga helt korrekte svar, som kan gi en feilindikasjon på resultatet. I ▇▇▇▇▇▇ et al. (2011a) beskriver forfatterne at de har ekskludert noen subjekter som ga svar som ikke fremsto som troverdige. Dette styrker vurderingen av intern validitet i sekundærkilden våres, men samtidig har vi ikke innsikt i vurderingene som ble gjort og hvordan eventuelt eksklusjonen påvirket resultatene. Vi anser også studieobjektene som relevante ettersom det er soldater som svarer på undersøkelsen, og vi undersøker om det burde innføres et resiliensprogram i det norske forsvaret. I forhold til det andre trinnet, om forskerens gjengivelse og fortolkning av data er riktig, er det to tiltak som kan gjennomføres. For det første kan man konfrontere studieobjektene med tolkningene sine, og sjekke om tolkningene samsvarer med det studieobjektene sier (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 233). Ettersom vi ikke har kontakt med studieobjektene, men kun den bearbeidede dataen vil ikke dette være mulig. For det andre kan man gjennomføre en kritisk vurdering av resultatene. Dette punktet gjøres i drøftingen av resultatene i denne oppgaven. I forhold til det tredje trinnet, om forskerens funn og konklusjoner kan gjenspeile en virkelighet, kan det gjøres ved å sammenligne resultatene med annen forskning (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 237). I vår oppgave har vi vurdert resultatene fra CSF2 opp mot teori fra Dr. Bonanno (2021), ▇▇▇▇▇▇▇ og Torgersen (2021), ▇▇▇ ▇▇▇ ▇▇▇▇ (2018), American Psychology Association (2014) og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2002). Ved å sammenligne resultatene opp mot flere ulike kilder gir dette et godt grunnlag for vår vurdering av resultatene til CSF2. Ekstern gyldighet handler om at funnene er overførbare til andre kontekster enn de man faktisk har undersøkt (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 237). En måte for å kontrollere dette er replikasjon av studier i ulike kontekster, altså at studien blir gjennomført på et annet tidspunkt og i en annen kontekst (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 239). På grunn av at både programmet og dataen til CSF2 er utilgjengelige, gjør dette det utfordrende for andre å studere programmet. Ettersom vi har studert dette programmet, med de kildene vi har tilgjengelig, vil vår eksterne gyldighet bli begrenset av tilgjengeligheten til programmet og dataen til CSF2. Spørreundersøkelsen som blir brukt i Comprehensive Soldier & Family Fitness blir gjennomført jevnlig, og man kan på den måten se hvordan resultatene endres over tid. Derimot blir ikke kontekst endret i denne gjennomføringen, noe som ville vært gunstigere for å få kvalitetssikret resultatene. I rapportene som omhandler CSF2, varierer konteksten som blir undersøkt. For eksempel blir det i rapport 1 (▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇, Herian, & Spain, 2011a) undersøkt negative utfall i form av selvmord, narkotikamisbruk og voldskriminalitet, mens i rapport 3 (▇▇▇▇▇▇, et al., 2011b) måles positive prestasjonsutfall hos offiserer. Dette utforsker resiliens i ulike kontekster, og kan i sum vise hvilke egenskaper som påvirker resiliens.

Validitet. Validiteten Utgangspunktet for vår studie var en forforståelse av hvordan eierskapsforvaltning påvirker operativ evne. Etterhvert fikk vi en del bekreftelser på denne forståelsen, men vi fikk også informasjon som tilsa at undersøkelsesområdet var mer sammensatt og komplisert enn hva vi først hadde antatt. I og med at vi ville gjennomføre en kvalitativ åpen studie fant vi ut at vi måtte ha et visst antall informanter fordelt på forskjellige nivåer i den organisasjonen vi ønsket å undersøke for å få nyansert informasjon. Underveis i undersøkelsen fikk vi derfor behov for å øke antall informanter og øke den organisatoriske bredden som informantene representerte. Dette ble gjort for å øke validiteten og reliabiliteten til metoden handler den totale informasjonen. For å sørge for at vi stilte alle informantene de samme spørsmålene utviklet vi en intervjuguide med temaspørsmål og støttespørsmål. Intensjonen var å sette i gang informantene rundt temaspørsmålet og la de snakke mest mulig fritt. De fleste informantene opplevde det veldig positivt at vi ønsket å undersøke deres fagfelt og noen så nok muligheter for å få utløp for litt frustrasjon. Selv om at empirien informantene i noen tilfeller snakket seg ut av temaet, avbrøt vi samler inn skal svare på spørsmålene vi har stilt i oppgavensjelden informantene. Vi skiller mellom to typer validitet: intern lot praten gå for å skape en følelse av interesse hos informantene og ekstern gyldighetstyrte heller samtalene tilbake på sporet med støttespørsmål ved behov. Intern gyldighet handler om at våre konklusjoner har dekning i dataen som blir presentert. Ekstern gyldighet handler om at resultatene er gyldige i andre sammenhenger enn det opprinneligeGrunnet denne åpne tilnærmingen ble informasjonsmengden omfattende, avgrensede området (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 17). Intern gyldighet kan måles i tre trinn: (1) hvorvidt studieobjektene har gitt en beskrivelse av virkeligheten som er sann. (2) Om forskerens gjengivelse og fortolkning av data er riktig. (3) Om det kan gjenspeiles en virkelighet i de funn og konklusjoner som forskeren trekker fram. (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, ss. 228-229)men også nyansert. I forhold analysen så vi etter mønster, sammenhenger og ulikheter og ble etterhvert enige om hvilke funn vi ville gå videre med. Vi måtte videre ta stilling til det første trinnethvorvidt en enkelt informants mening skulle vektlegges, om studieobjektene har gitt her viste deg seg som en sann beskrivelse av virkeligheten, så har vi brukt den kilden som gir den beste beskrivelsen av virkeligheten som vi har tilgang til. Det ville vært gunstigere fordel å ha rådataene fra spørreundersøkelsene slik at et relativt stort utvalg av informanter, der meninger kunne kvantifiseres. Vi kunne sjekke om det fantes indikasjoner blant de andre informantene som understøttet eller avkreftet den enkelte informants oppfatning. Under denne prosessen har det vært en styrke å være to forfattere da vi selv kan gjennomføre en analyse av dataen og ikke basere oss på bearbeidet data. I tillegg er det en sannsynlighet for at noen av soldatene som svarte på spørreundersøkelsen ikke ga helt korrekte svar, som kan gi en feilindikasjon på resultatet. I ▇▇▇▇▇▇ et al. (2011a) beskriver forfatterne at de både har ekskludert noen subjekter som ga svar som ikke fremsto som troverdige. Dette styrker vurderingen av intern validitet i sekundærkilden våreskunnet vært kritiske til hverandre, men samtidig også kunnet bekrefte hverandres oppfatninger. De konklusjoner vi har kommet fram til vil på bakgrunn av dette ha en god intern gyldighet. De er et resultat av sammenfallende oppfatninger fra flere informanter på forskjellige nivåer og ulike deler av organisasjonen vi undersøker. De teorier vi har utledet og drøftet på bakgrunn av funnene er ikke innsikt kontekstspesifikke. Kultur og kommunikasjon finnes i vurderingene alle organisasjoner, militære så vel som ble gjort sivile, og hvordan eventuelt eksklusjonen påvirket resultatenevil derfor kunne ha gyldighet for andre studier. Vi anser også studieobjektene som relevante ettersom det er soldater som svarer på undersøkelsen, og vi undersøker om det burde innføres et resiliensprogram i det norske forsvaret. I forhold til det andre trinnet, om forskerens gjengivelse og fortolkning av data er riktig, er det to tiltak som kan gjennomføres. For det første kan man konfrontere studieobjektene med tolkningene sine, og sjekke om tolkningene samsvarer med det studieobjektene sier (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 233). Ettersom vi ikke har kontakt med studieobjektene, men kun den bearbeidede dataen vil ikke dette være mulig. For det andre kan man gjennomføre en kritisk vurdering av resultatene. Dette punktet gjøres i drøftingen av resultatene i denne oppgaven. I forhold til det tredje trinnet, om forskerens funn og konklusjoner kan gjenspeile en virkelighet, kan det gjøres ved å sammenligne resultatene med annen forskning (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 237). I mener at vår oppgave har vi vurdert resultatene fra CSF2 opp mot teori fra Dr. Bonanno (2021), ▇▇▇▇▇▇▇ og Torgersen (2021), ▇▇▇ ▇▇▇ ▇▇▇▇ (2018), American Psychology Association (2014) og ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2002). Ved å sammenligne resultatene opp mot flere ulike kilder gir dette et godt grunnlag for vår vurdering av resultatene til CSF2. Ekstern gyldighet handler om at funnene er overførbare overførbarhet til andre kontekster deler av organisasjonen enn de man faktisk den vi spesifikt har undersøkt (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 237)undersøkt. En måte Eierskapsforvaltning og fagmyndighetsutøvelse av Luftforsvarets materiell foregår i prinsippet likt for alle typer materiell. Våre konklusjoner vil derfor være gyldige ut over forvaltning av bakkeutstyr. Innenfor oppgavens begrensinger er det her ikke rom for å kontrollere dette er replikasjon utforske alle faktorer vi mener å se konturene av studier i ulike kontekster, altså at studien blir gjennomført på et annet tidspunkt og i en annen kontekst (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2015, s. 239)undersøkelsen. På grunn Betydningen av at både programmet og dataen til CSF2 er utilgjengelige, gjør dette det utfordrende for andre å studere programmet. Ettersom vi har studert dette programmet, med de kildene vi har tilgjengelig, vil vår eksterne gyldighet bli begrenset av tilgjengeligheten til programmet og dataen til CSF2. Spørreundersøkelsen som blir brukt i Comprehensive Soldier & Family Fitness blir gjennomført jevnlig, og man kan på den måten se hvordan resultatene endres over tid. Derimot blir ikke kontekst endret i denne gjennomføringen, noe som ville vært gunstigere for å få kvalitetssikret resultatene. I rapportene som omhandler CSF2, varierer konteksten som blir undersøkt. For eksempel blir det i rapport 1 (▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇, Herian, & Spain, 2011a) undersøkt negative utfall i form av selvmord, narkotikamisbruk og voldskriminalitet, mens i rapport 3 (▇▇▇▇▇▇, et alfaktorer bør forskes nærmere på., 2011b) måles positive prestasjonsutfall hos offiserer. Dette utforsker resiliens i ulike kontekster, og kan i sum vise hvilke egenskaper som påvirker resiliens.