Utvikling av problemstilling Eksempelklausuler

Utvikling av problemstilling. I boken Hvordan gjennomføre undersøkelser? beskriver forfatter ▇▇▇▇▇▇▇▇ hvordan det er vanlig å skille mellom tre dimensjoner i analysen av problemstillingen. Type problemstilling er avgjørende for valg av undersøkelsesopplegg og metode (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2018, s. 78). De tre dimensjonene er: a. Om problemstillingen er uklar eller klar b. Om den er forklarende (kausal) eller beskrivende (deskriptiv) c. Om vi ønsker å generalisere eller ikke (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2018, s. 78) For det første tar oppgaven for seg en klar problemstilling. Dette er definert av ▇▇▇▇▇▇▇▇ som en problemstilling der det allerede finnes god kunnskap om fenomenet vi undersøker (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2018, s. 80). Oppgaven tar utgangspunkt i CRM-teori, som er godt utarbeidet, og undersøker betydningen av denne ved LFS. For det andre anses problemstillingen som forklarende. Forklarende problemstillinger belyser årsaker til hvorfor tilstanden er som den er, mens beskrivende problemstillinger søker å belyse hvordan en tilstand ser ut (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2018, s. 81). Oppgaven søker å drøfte hvilken betydning implementering av CRM ved LFS kan ha for flygere og navigatører senere i karrieren. For det tredje er det ikke et mål å generalisere oppgavens funn. Problemstillingen er spesifikt rettet mot LFS. Funnene er basert på et lite utvalg, og avdelingen som er undersøkt er tilknyttet seleksjon av flygere og navigatører. Dermed er ikke nødvendigvis funnene relevant for andre avdelinger.
View Source
Utvikling av problemstilling. ▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇ beskriver; ”Enhver undersøkelse starter med at noen er interessert i å finne ut mer om et avgrenset tema. Som regel begynner dette med et spørsmål.” (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2012:68). Første steg i undersøkelsesprosessen går ut på å utforme en problemstilling. Dette starter med som tidligere skrevet med at noen er interessert i å vite mer om et avgrenset tema. Vi var interessert i å finne ut hvilke interne faktorer som var kritiske for at AHÅ nettverket skulle lykkes, og hvordan dagens situasjon er i forhold til disse. Vi har kommet frem til følgende problemstilling: - Hvordan er dagens situasjon i nettverket i forhold til disse faktorene? Dette er for oss en interessant og spennende problemstilling, og vi valgte derfor å skrive om dette. Etter vi hadde kommet frem til en problemstilling startet vi med vår forstudie. Vi brukte lærebøker og ulike vitenskapelige databaser for å finne undersøkelser, artikler og bøker om temaet. Vi fant blant annet en norsk masterstudie på liknende tema fra universitetet i Nordland, et kompendium i ”næringsutvikling og omstillingsarbeid/entreprenørskap og innovasjon” fra Høgskulen i Sogn og Fjordane og flere andre kilder som vi diskuterer i teorikapittelet. Problemstillingen er klar og beskrivende. Klar fordi vi har en del kunnskap om temaet, men vi er usikre på omfanget og utstrekningen av fenomenet, den er derfor eksplorerende. Problemstillingen er beskrivende fordi vil finne ut hvilke interne faktorer som er kritiske for nettverket, og dagens situasjon i nettverket i forhold til disse faktorene. Vi har ikke ønske om å generalisere problemstillingen, da dette ville bli for omfattende og tidkrevende for oss. Vi valgte derfor å se spesifikt på AHÅ nettverket.
View Source

Related to Utvikling av problemstilling

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. ▇▇▇▇-▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇ ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇ LO NHO YS

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav