Norge Eksempelklausuler

Norge. I Norge gjelder følgende lover og forskrifter for kraftmarkedet: • Lov: LOV 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Energiloven) ▇▇▇▇▇://▇▇▇▇▇▇▇.▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇/▇▇/▇▇▇/▇▇▇▇-▇▇-▇▇-▇▇ • Forskrifter: FOR 1999-03-11/301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester - ”MAF” ▇▇▇▇://▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇.▇▇/▇▇▇▇▇▇▇/▇▇▇▇▇?▇▇▇=/▇▇/▇▇/▇▇-▇▇▇▇▇▇▇▇-▇▇▇▇.▇▇▇▇
Norge. Under den kalde krigen var den perioden Norge mest aktivt balanserte forholdet sitt mellom stormaktene. Spesielt beroligelse var høyt vektet. Dette kan være fordi Norge var medlem av NATO, og at dette medlemskapet alene var avskrekkende og integrerende nok til at ytterligere tiltak ikke var nødvendig. Det førte derimot til flere beroligende og avskjermende tiltak, som er blitt nevnt tidligere. Enkelte av disse tiltakene kan argumenteres å ha i for stor grad gått på bekostning av forsvarsevnen og at det dermed har blitt ført kompenserende tiltak. Slik som tolkningen av basepolitikken. Som et beroligende tiltak ovenfor Sovjetunionen, bestemte Norge seg for å ikke ha permanente allierte baser på norsk jord. Denne beslutningen gikk på bekostningen av forsvaret av Norge. For å motvirke denne beslutningen skulle det tilrettelegge i noen grad for alliert hjelp av Norge. Dette ble gjort gjennom forhåndslagring av alliert materiell i Norge (▇▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇, & ▇▇▇▇▇▇, 2004, s. 113). Dette var avskrekkende fordi det gjorde alliansens forsvar av Norge mer troverdig. Permanente styrker og allierte baser i Norge ville også inneholdt alliert materiell og vært enda mer avskrekkende. Men forhåndslagringen kan argumenteres å gi mest mulig forsvarsevne med minst mulig provokasjon. Denne balansen er noe som går igjen i de tiltakene som nevnes. Man ønsker i størst mulig grad å skape et ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ forsvar av Norge for å øke terskelen for et sovjetisk angrep. Dersom det blir for mange av disse avskrekkende tiltakene kan dette virke provoserende og få Sovjetunionen til å gå til et forkjøpsangrep. På samme måte vil man berolige Sovjetunionen i størst mulig grad for å unngå et forkjøpsangrep, uten at det lammer den norske forsvarsevnen. Det finnes også tiltak som skulle øke forsvarsevnen og ha avskrekkende effekt, uten at det var en kompensering av beroligende tiltak. Våpenhjelpen og bruken av alliert hjelp var både integrerende og avskrekkende, uten at det var en kompensasjon for noe beroligende tiltak. Plassering av mange av disse våpnene, spesielt jagerfly, kan ha vært beroligende. De var hovedsakelig konsentrert sør i Norge. Det kan derimot ha vært noe avskrekkende for Sovjetunionens tilværelse i Østersjøen og Baltikum. Etter den kalde krigen har Norge i større grad prioritert integrasjon i NATO. Dette kan eksemplifiseres med økt deltakelse i internasjonale operasjoner, mange av dem var NATO- ledede. Dette kan derimot ha gått på bekostning av avskrekking. Den økte prioritering...
Norge. 17.19.1. Kia skal ikke være ansvarlig for direkte eller indirekte tap eller skade med mindre Kia forårsaket tapet eller skaden ved forsett eller grov uaktsomhet. 17.19.2 De ovennevnte ansvarsbegrensningene gjelder ikke ufravikelig lovbestemt erstatningsansvar, især ansvar for forsettlig forsømmelse, ansvar under den norske produktansvarsloven, ansvar under digitalytelsesloven og skyldansvar ved personskade. I tillegg skal slike ansvarsbegrensninger ikke få anvendelse hvis og i den utstrekning ▇▇▇ har påtatt seg et særskilt garantiansvar.
Norge. I likhet med de øvrige europeiske landene var de det også i vår konkurslov av 1863 og kjøpsloven av 1907 en nær sammenheng mellom tilbakeleveringsplikten og eiendomsrettens overgang for løsøre. Sammen med stansningsretten fremsto tilbakeleveringsplikten enten som et supplement til reglene om denne overgangen, eller som et unntak. Selv om man ikke hadde noen avgjørende dom som tilsluttet seg tradisjonsprinsippet249 er det antatt at denne var utgangspunktet for eiendomsrettens overgang ved konkursloven av 1863.
Norge. Om ikke bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge medfører noe annet (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer), a) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i en annen kontraherende stat, skal Norge, med mindre bestemmelsene i underpunktene b) eller c) medfører noe annet, 1) innrømme fradrag i denne persons inntektsskatt med et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i denne annen stat; 2) innrømme fradrag i denne persons formuesskatt med et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt på disse deler av formuen i denne annen stat. Fradragsbeløpet skal imidlertid ikke i noe tilfelle overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før slikt fradrag er gitt, som svares av den inntekt, henholdsvis formue, som kan skattlegges i denne annen stat. b) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst bare skal kunne skattlegges i en annen kontraherende stat, kan Norge medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som svares av den inntekt som skriver seg fra denne annen stat. c) Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som omhandlet i artikkel 15 punkt 1 eller artikkel 21 punkt 7 a), kan Norge medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av inntektsskatten som svares av den inntekt som skriver seg fra denne annen stat.
Norge. Kontekst
Norge. På bakgrunn av dette funnet ble det en ringerunde til åtte barnehus i Norge, for å få innsikt i om bruken av tannlege på barnehuset i Oslo er tilnærmet lik bruken på andre barnehus i Norge. Følgende andre barnehus ble oppringt: Bergen, Hamar, Moss, Kristiansand, Sandefjord, Stavanger, Tromsø og Ålesund. Alle de forespurte barnehusene har enten en tannlege fast tilgjengelig på barnehuset eller en avtale, for eksempel gjennom fylkestannlegen, som gir barnehuset tilgang til en tannlege som kommer ved behov. Videre viser funnene fra kartleggingen at det er ulik praksis på barnehusene hvor ofte tannlegene blir benyttet. Avgjørelsen hviler på påtalemyndighetene, siden det er de som beslutter hvem som skal gjennomføre den rettsmedisinske undersøkelsen. Det er ikke tilstrekkelig med en generell begjæring, man må eksplisitt bestille tann- og munnundersøkelse med tannlege, ellers kobles ikke tannlegen på.