Common use of Kvalitetskrav Clause in Contracts

Kvalitetskrav. Vurderingen av en masteroppgave bygger på det helhetsinntrykk en får som leser. Følgende kriterier bør likevel nevnes som betydningsfulle i bedømmelsen: 1. At en tar utgangspunkt i en klar, velspesifisert og faglig interessant spørsmålsstilling. Studenten bør begrunne hvorfor spørsmålene er faglig interessante og samfunnsmessig relevante. 2. At eventuelle empiriske analyser er veldokumenterte og hviler på et forsvarlig datagrunnlag. Det legges her vekt på at studenten gjør skikkelig rede for og har en kritisk distanse til de dataene som presenteres. 3. At man presenterer og drøfter resultater fra andre undersøkelser som er relevante for oppgaven. 4. At drøftingen av materialet knyttes til interessante og innsiktsgivende teorier og begreper, og at begreper og typologier brukes på en konsistent og redelig måte. Her er det særlig viktig at teorier, typologier og begreper som benyttes framstår som relevante i forhold til temaet som analyseres. 5. At de sammenfatninger eller konklusjoner som gis er i samsvar med teoretiske premisser, spørsmålsstillinger og empirisk materiale, at de er faglig interessante og at de formidles på en språklig og forståelsesmessig tilfredsstillende måte. 6. At alle formelle krav til skriftlige arbeid er fulgt 7. At prosjekt som innebærer behandling av personopplysninger meldes til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), se Personvernombudsordningen for forskning (▇▇▇▇://▇▇▇.▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇▇.▇▇/▇▇▇/▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇▇▇) Den faglige kompetanse som skal opparbeides og dokumenteres gjennom arbeidet med avhandlingen er dels en ferdighet, en evne til stødig håndverksmessig utførelse av et forskningsarbeid. Dette handler om argumentasjonsmessig ryddighet, skriftlig formuleringsevne, evne til å analysere og utnytte et materiale på en forskriftsmessig og samvittighetsfull måte osv. Gjennom masterstudiet skal studentene på den annen side øve opp og utvikle faglig kreativitet og intuisjon. Det vil si evne til å stille gode spørsmål, til oppfinnsomme og innsiktsgivende sammenstillinger og tolkninger. Dette dreier seg også om evne til å sette små detaljer inn i større sammenhenger og evne til å gå i dybden på et problem og gripe dets ulike avskygninger.

Kvalitetskrav. Vurderingen av en masteroppgave bygger på det helhetsinntrykk en får som leser. Følgende kriterier bør likevel nevnes som betydningsfulle i bedømmelsen: 1. At en tar utgangspunkt i en klar, velspesifisert Det konseptuelle rammeverket opererer med både grunnleggende og faglig interessant spørsmålsstilling. Studenten bør begrunne hvorfor spørsmålene er faglig interessante og samfunnsmessig relevante. 2. At eventuelle empiriske analyser er veldokumenterte og hviler på et forsvarlig datagrunnlag. Det legges her vekt på at studenten gjør skikkelig rede for og har en kritisk distanse til de dataene som presenteres. 3. At man presenterer og drøfter resultater fra andre undersøkelser som er relevante for oppgaven. 4. At drøftingen av materialet knyttes til interessante og innsiktsgivende teorier og begreper, og at begreper og typologier brukes på en konsistent og redelig måte. Her er det særlig viktig at teorier, typologier og begreper som benyttes framstår som relevante i forhold til temaet som analyseres. 5. At de sammenfatninger eller konklusjoner som gis er i samsvar med teoretiske premisser, spørsmålsstillinger og empirisk materiale, at de er faglig interessante og at de formidles på en språklig og forståelsesmessig tilfredsstillende måte. 6. At alle formelle krav til skriftlige arbeid er fulgt 7. At prosjekt som innebærer behandling av personopplysninger meldes til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), se Personvernombudsordningen for forskning forsterkende kvalitetskrav (▇▇▇▇://▇▇▇.▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇.▇▇▇.▇▇/▇▇▇/, 2015; Kvifte, 2006, s. 44). De grunnleggende kvalitetskravene er nødvendig for at informasjonen skal ha beslutningsnytte og omfatter kravene til relevans og troverdig representasjon. Det er de kvalitative egenskapene til nyttig finansiell informasjon (IASB, 2018, s. 6). For at regnskapsinformasjonen skal være nyttig, må den være relevant for brukernes beslutninger. Det må tas med informasjon og benyttes prinsipper som sikrer at brukerne får et best mulig informasjonsgrunnlag for å vurdere selskapets inntjening og økonomiske situasjon (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al., 2018, s. 172). Årsregnskapet må også bygge på prinsipper som sikrer at det oppfattes som troverdig. Ifølge IASB (2018) anses informasjon som troverdig når den er fullstendig, nøytral og ikke inneholder vesentlig feil (s. 6). Det konseptuelle rammeverket inneholder ytterligere fire forsterkende kvalitetskrav (▇▇▇▇) Den faglige kompetanse som ▇▇▇▇▇ et al., 2018, s. 172). Disse kravene skal opparbeides bidra til ytterligere og dokumenteres gjennom arbeidet med avhandlingen forbedret beslutningsnytte (▇▇▇▇▇▇▇ & Stenheim, 2015). Kravene er dels en ferdighetsammenlignbarhet, en evne verifiserbarhet, rettidighet og forståelighet (IASB, 2018, s. 6). Brukerne må være i stand til stødig håndverksmessig utførelse av et forskningsarbeidå vurdere endringer i foretakets økonomiske utvikling over tid. Dette handler om argumentasjonsmessig ryddighetkan gjøres ved å sammenligne forskjellige foretak, skriftlig formuleringsevnespesielt de i samme bransje (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al., evne 2018, s. 172). For å få full sammenlignbarhet mellom alle foretak må de praktiserer like regnskapsprinsipper. Det kan være en utfordring, da det er noe skjønn og valgmuligheter i regnskapsstandardene. Verifiserbarhet sikrer at regnskapet er korrekt gjengitt. Det kan bekreftes gjennom å kontrollere kontoutskrifter, eiendeler eller sjekke materialet som ligger til grunn for beregninger av en måleverdi (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al., 2018, s. 172). ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2018) presiserer at ikke alt kan verifiseres. Brukerne kan også finne beslutningsnyttig informasjon ved hjelp av tilleggsopplysninger i noter. Rettidighet innebærer at brukerne må motta informasjon på et tidspunkt der informasjonen kan påvirke brukernes beslutninger (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al., 2018, s. 173). Videre poengterer ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2018) at en viktig egenskap for regnskapet er at det er lett å analysere og utnytte et materiale forstå for brukerne. Informasjonen i årsregnskapet må derfor gis på en forskriftsmessig oversiktlig måte og samvittighetsfull måte osvmed et brukertilpasset språk. Gjennom masterstudiet skal studentene på den annen side øve opp ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2018) forutsetter at brukerne i denne sammenhengen har et rimelig kunnskapsnivå om økonomiske aktiviteter og utvikle faglig kreativitet regnskapsavleggelse, og intuisjon. Det vil si evne til å stille gode spørsmål, til oppfinnsomme og innsiktsgivende sammenstillinger og tolkninger. Dette dreier seg også om evne vilje til å sette små detaljer seg inn i større sammenhenger regnskapsinformasjonen som gis. De legger til at mange oppfatter årsregnskap avlagt etter IFRS som komplekse og evne omfangsrike, noe som kan redusere tilgjengeligheten for brukerne. Det konseptuelle rammeverket stiller også krav til å gå i dybden på et problem vurdere kost-nytte. Nytten informasjonen gir, må rettferdiggjøre kostnadene ved å levere og gripe dets ulike avskygningerbruke informasjonen (IASB, 2018, s. 10).