Kapittelinnledning Eksempelklausuler
Kapittelinnledning. Energisektoren består av selskaper som hovedsakelig har inntektsstrømmer fra energi-relaterte virksomheter ved aktiviteter som for eksempel produksjon eller transport. Dette kan være olje og gass -relatert eller annet som fornybar energi som vind eller vannkraft.
Kapittelinnledning. IFRS 16 kommer med endrede retningslinjer for å regnskapsprodusenters innsamling, måling og rapportering av leieavtaler. I rapporteringen kommuniseres det utad den finansielle informasjonen enheten vurderer som relevant og riktig, som skal ta utgangspunkt i nytten det vil gi brukerne av regnskapet. For å best forstå hvilke faktorer som har vært sentrale i enheters vurderinger vil jeg forsøke å se på de valgene som er gjort i lys av en teoretisk ramme av generelle perspektiver på kommunikasjon og rapporteringskvalitet. Og på ett dypere nivå de regler og normer som er gitt av morderne regnskapsteori og IASBs konseptuelle rammeverk.
Kapittelinnledning. Forbrukssektoren leverer varer og tjenester til forbrukere. Sektoren er omfatter 7 selskaper med næringer som ofte påvirkes av konjunktursvingninger (Oslo børs, 2020).
Kapittelinnledning. Konsumsektoren består av produsenter og distributører av mat og andre «ikke-varige» produkter. Konsumvarer er mindre sensitive for konjunktursvingninger (Oslo børs, 2020). Sektoren består av 11 selskap, og er dominert av sjømats-produsenter, og utvalget inneholder tre av disse. Dette er selskapene som før analysen slo meg som de mest sammenlignbare.
Kapittelinnledning. International Financial Reporting Standards (IFRS) er standardene for avleggelse av finansregnskap som blir utgitt av standardsetter International Accounting Standards Board (IASB), med det formål å « ..tilføye åpenhet, ansvarlighet og effektivitet til finansmarkeder over hele verden» (IASB). Den nye standarden som behandler leieavtaler «IFRS 16 Leases», og tilhørende tolkninger og veiledninger, tredde i kraft med virkning fra den første januar 2019. Med dette utgår tidligere bestemmelser som omhandler prinsipper for behandling av leieavtaler i finansiell rapportering etter IFRS, nærmere bestemt IAS 17, SIC-15, SIC-27 og IFRIC 4 (IASB, 2016b). Standarden vil kunne treffe veldig ulikt på selskaper og bransjer. Kanskje de største forskjellene utspiller seg på grunn av valgt finansieringsløsning, og forskjellig varighet og verdi på leieavtaler. Eksempelvis vil ett selskap med ett stort omfang av korte og uvesentlige leieavtaler kunne unnta disse selv om de er samlet sett vesentlige. Og for selskap som benytter seg av leieavtaler av operasjonelle grunner vil det i langt flere tilfeller måtte balanseføres. Jeg vil her først og fremst redegjøre for standarden og dens omfang, valg og større utslag. Det tekniske gås ikke i dybden på da det ikke er relevant for oppgaven.