Feilkilder Eksempelklausuler
Feilkilder. Undersøkelser vil nesten alltid ha feilkilder. Disse kan være knyttet til både litteraturstudien og intervjuene. Noe teori er hentet fra forskningsinstitusjoner og industriorganisasjoner. Dette er litteratur som forelesningsnotater, rapporter og forretningsmodeller. Kildene er sporbare, men reliabiliteten av disse kan være noe lavere enn fagfellevurdert litteratur. Denne typen litteratur har vært en viktig del av oppgaven. Både internasjonal og norsk litteratur er benyttet i dette studiet. De internasjonale kildene representerer en industri som har ulike forutsetninger enn norske forhold. Den internasjonale litteraturen som er benyttet beskriver resultater som er kommet frem til gjennom forskning i utlandet. Disse kan være annerledes enn det som opplevers i norsk byggebransje. Ettersom mange av begrepene som benyttes i denne oppgaven er under stadig utvikling, kan det være en mulig feilkilde. Det har ikke vært mulig å gjennomgå all litteratur som omhandler disse begrepene, litteraturen kan inneholde definisjoner som er mer aktuelle for oppgaven. Dette gjelder spesielt begrepene BIM og IPD. Definisjonene som forfatteren har benyttet seg av i oppgaven er ikke nødvendigvis de som er gjeldende. Det er prøvd å finne god litteratur ved å velge riktige databaser, søkeord og søkestrategi. Databasesøkene kunne ha hatt en begrensning på årstall. Intervjuguiden ble innledet med en presentasjon av oppgavens problemstilling og tematikk. Det kan ha ført til at intervjuobjektene forteller det forfatteren ønsker å høre. Tolkningen av både spørsmål og svar i intervjuene er en mulig feilkilde. Intervjuobjektet kan ha en annen oppfatning av hva som legges i ulike begreper og definisjoner enn forfatteren. Forfatteren opplevde at intervjuobjektene ikke hadde hatt tid til å lese gjennom intervjuguiden som ble sendt ut før gjennomføringen av intervjuet. Noe tid brukt under intervjuene til å forklare begreper og definisjoner. Det kan likevel ha ført til ulik begrepsoppfatning mellom intervjuobjektet og forfatteren. Forfatteren kunne med fordel ha krevd at intervjuguiden skulle leses gjennom før gjennomføringen av intervjuet. Dette er derimot vanskelig å kreve. Etter bearbeiding av intervjuene kunne disse med fordel ha blitt sendt tilbake til intervjuobjektene, slik at de kunne kommentert eventuelle misforståelser. Det ble heller ikke gjennomført pilot på intervjuene. Intervjuobjektene har et stort ansvar i forbindelse med sine stillinger i prosjektet, og er med det opptatt av pro...
Feilkilder. Under registeringen var det enkelte områder hvor det var vanskelig å få en oversikt over eventuelle tiltak. Derfor kan det hende at noen ulovlige tiltak ble oversett. Det ble ikke utarbeidet en felles metode for fremgangsmåte da gruppen skulle gjennomgå dispensasjonssakene på kommunehuset. For utenom overskriftene (jf. Vedlegg I) og oppklaringer underveis, kan det hende at tabellen over dispensasjonssakene ikke inneholder tilstrekkelig informasjon. Dispensasjonssaker fra 1970 til i dag ble plottet inn i Excel hvor grafen viste antall godkjente og avslåtte dispensasjonssaker for hvert år. Dette resultatet viste ikke en ordentlig trend. Dette kan være fordi det er snakk om få søknader hvert år. Det ble dermed ikke en graf som kan konstatere om analysen har ført til en endring i dispensasjonspraksisen. Antall godkjente og avslåtte dispensasjonssøknader fra arkivet til kommunen ble sammenlignet med statistikk om antall dispensasjonssøknader fra samme periode i strandsoneveilederen fra fylkeskommunen (2001, side 41). Det viste seg at antallene ikke stemte overens. I følge veilederen var det gitt flere dispensasjoner i 2000 og 2001 enn det gruppen har fått tilgang til av dispensasjonssaker fra kommunen. Dette kan være fordi metoden var et søk i arkivet på ”dispensasjon” i perioden. Det kan derfor tenkes at noen av sakene ikke er oppført som dispensasjon i saksnavnet og dermed ikke vil dukke opp i søket. Ved gjennomgang av Strandsone- og sjøarealanalysens kart over forslag til arealdisponering i delområdene, kan det hende det har oppstått misforståelser ettersom kartene var utydelige. Det ble prøvd å få tak i originalutgaven med bedre kvalitet, men dette var ikke vellykket. Enkelte steder i teksten var det også vanskelig å tyde hvilke konkrete områder de henviser til. Ved gjennomgang av kommuneplanens arealdel ble det tatt med både eksisterende og fremtidige arealformål. Det er uvissheter om når disse eksisterende arealformålene ble vedtatt, og det kan derfor ikke konstateres at disse tilfellene er en endring etter 1997. I kartet over områdeavgrensingen (jf. 1.3 Områdeavgrensing) har den digitaliserte strandsonen blitt forskjøvet ved endring av skala. I begynnelsen av bachelorarbeidet ble det ikke konstatert at områdeavgrensningen ekskluderte områder ovenfor hovedveien. Derfor er det i tabellen også tatt med dispensasjonssaker som ligger i hele 100-metersbeltet.
Feilkilder. Feilkilder er en viktig faktor for hvilke metodiske valg jeg har tatt. Her har jeg valgt og først å definere kultur i kombinasjon med kommunikasjon, før jeg tar for meg feilkilder ved de enkelte forskningsmetodene jeg har valgt. ▇▇▇▇ skriver at kultur er ”måten mennesker lever på og hvilke kognitive (tankemessige) referanseramme de støtter seg til” (▇▇▇▇, 2013, 34). Kultur blir gjerne overført gjennom generasjoner og blir innpasset i læringsprosesser i oppveksten (Schackt, 2009). En faktor som kan påvirke kommunikasjonen å skape feilkilder, er språk. Språket vi kommuniserer med informantene våre på er engelsk, men siden det ikke er morsmålet vårt kan dette føre til feilkommunikasjon. Zambia har engelsk som et av sine nasjonale språk. På en annen side betyr ikke det at vi bruker de samme ordene eller har de samme betydningene for enkelte ord. Dette ble fort demonstrert da ▇▇▇▇▇ fortalte at han brukte å spille på et fotballag med bare ”Indians”. Min første tanke var indianere, men etter og diskutert med noen av mine medstudenter gjorde de meg oppmerksom på at han mest sannsynlig refererte til indere. Videre vil også den nonverbale kommunikasjonen påvirke hvordan vi oppfattes. Nonverbal betyr uten ord og handler om hvilken type kroppsatferd, mimikk, gester, kroppskontakt og bevegelser vi bruker når vi møter noen ansikt til ansikt (▇▇▇▇, 2001). I kommunikasjonsprosessen bruker vi både verbale og nonverbale uttrykk samtidig. Det kan være både bevisst og ubevisst, men det kan hjelpe mottaker til og lettere avkode hvilken melding du prøver å sende. En viktig nonverbal kommunikasjonsmetode er kroppsspråk. Vi sender og tolker tegn som smil, rynke pannen, himling med øynene og latter (▇▇▇▇, 2013). Slike tegn kan også mistolkes ettersom hva som er vanlig i den gitte kulturen.
3.5.1. Feilkilder i kvalitativ metode
3.5.2. Feilkilder i kvantitativ metode
Feilkilder. En feilkilde ved vår undersøkelse kan være at vi sendte den ut på ugradert e-post (Tonivå), ettersom det er usikkert hvor mange som jevnlig bruker dette. Bruken kan også variere mellom bransjer og avdelinger. De avdelinger som bruker denne e-posten i liten grad, kan dermed ha gått glipp av undersøkelsen vår, og deres holdninger vil dermed ikke komme frem i resultatet. ▇▇▇▇▇▇▇ og kvinnelige ledere er et tema som har vært debattert i flere tiår. Dermed er det også rimelig å anta at flere av respondentene rett og slett er mettet på temaet. Flere mener kanskje at problematikken ikke lenger er relevant, og kan derfor oppleve det provoserende når kjønn og lederegenskaper kobles sammen. Det kan også tenkes at flere av denne grunn velger å ikke delta i undersøkelsen. Dette kan videre gi et skjevt bilde av hvordan holdningene i organisasjonen faktisk er. Vi som forskere kan bli påvirket av at vi ønsker et spesifikt resultat, og dermed tolke den innsamlede informasjonen dithen. Vi forsøker naturligvis å ha et så objektivt forhold til dataen som mulig under innsamling og tolkning.
Feilkilder