Common use of Analyse Clause in Contracts

Analyse. Intervjuene ble tatt opp på en båndopptaker. Når alle intervjuene var gjennomført, transkriberte vi hele intervjuene. Etter at vi hadde transkribert alle intervjuene satt vi igjen med analysedataen. Da respondentene hadde godkjent transkripsjonen begynte arbeidet med å systematisere og analysere dataen. Vi oppdaget underveis, både da vi holdt intervjuene og under transkriberingen i etterkant, at det var lett å gjøre seg opp meninger om hvilke temaer vi kunne skrive om. Vi forsøkte derfor etter beste evne å legge alle antagelser om hva vi hadde i analysedataen til side for å kunne angripe dataen på en objektiv måte. Etter å ha prøvd ulike metoder for valg av kodestrategi endte vi opp med å benytte oss av en empiri-nær koding i henhold til ▇▇▇▇▇ (2018) sin stegvis- deduktiv induktive metode. I empiri-nær koding skal koden gi deg svaret på hva innholdet i analysedataen er, uten at du trenger å gå inn i analysedataen på nytt for å finne svaret. Dette gjorde vi gjennom fargekoding, hvor vi markerte det vi mente var essensen av det respondentene beskrev, slik at mengden analysedata ble overkommelig. Deretter kategoriserte vi etter kodegruppering, hvor vi satte koder med samme tematisk innhold inn i en gruppe. De ulike fargene utgjorde de ulike kodegruppene. De ulike kodegruppene var debrief, erfaring, kommunikasjon, usikkerhet, robusthet og press. Tjora (2018) mener at det i noen tilfeller vil være hensiktsmessig å gjennomføre enda et nivå av gruppering slik at temaene i kodegruppene ikke er for smale. Gjennom å visualisere gruppene på en tavle oppdaget vi at flere av gruppene våre hadde sammenhenger og at det derfor egnet seg å slå sammen flere av gruppene. Vi endte derfor opp med gruppene kompetanse, tillit og debrief. Ut ifra disse kodegruppene har vi endt opp med disse tre funnene; kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? På bakgrunn av disse tre hovedfunnene har vi justert problemstillingen.

Analyse. Intervjuene ble tatt Etter datainnsamlingen i form av det åpne individuelle intervjuet fortsatte vi ved å transkribere samtlige intervju. For å dokumentere funn i empirien måtte vi kutte ned på mengde data samtidig som essensen i empirien forble. Måten vi valgte å gjøre dette på var gjennom empirinær koding. Måten vi valgte å analysere transkripsjonene på var ved å kode det empiriske materiellet. Målet med kodingen var tredelt: få ut essensen av intervjuene, minske materiellet og tilrettelegge for ide-generering underveis (Tjora, 2017). Vi ønsket å komme med koder som lå så nært empirien som mulig, så vi benyttet oss av empirinær koding, som er kjennetegnet ved at den skal ligge svært tett på empirien ved for eksempel å bruke deltakerutsagn i intervjuer (Tjora, 2017). Kodene kan være «virkningsfulle substantiver, aksjonsorienterte verb, stemningsfulle ordvalg, smarte eller ironiske fraser, lignelser eller metaforer og lignende» (Saldaña, 2013, s. 92). Det viktigste for vår del var å ikke komme opp med kodene på en båndopptakerforhånd gjennom våre egne tanker, det vi har lest i teorien, hypoteser eller planlagte temaer. Når alle intervjuene var gjennomført, transkriberte Det å være to forskere opplevde vi hele intervjuenesom fordelaktig i kodingsprosessen. Etter at Vi sammenlignet våre koder slik for å kvalitetssikre hverandre og diskuterte rundt sitater der vi hadde transkribert alle intervjuene satt ulik tolkning (Creswell, 2013). Måten vi igjen med analysedataen. Da respondentene hadde godkjent transkripsjonen begynte arbeidet med gjorde det på var å systematisere gå igjennom intervju og analysere dataenopprette koder ut ifra transkripsjonene. Vi oppdaget underveis, både da valgte å bruke et ord eller en frase som koder. Slik gikk vi holdt intervjuene systematisk fra intervju til intervju og under transkriberingen i etterkant, at benyttet like koder og nye koder der det var lett nødvendig. Dette resulterte i en liste med koder som var opprettet med utgangspunkt i empirien og ikke fra oss eller teorien. I det neste trinnet var målet å gjøre seg opp meninger om hvilke temaer vi kunne skrive omdanne flere kodegrupperinger som består i å samle kodene i ulike grupper (Tjora, 2017). Dette er da en måte å kategorisere kodene på. Vi forsøkte derfor etter beste evne tilstrebet å legge alle antagelser om hva vi hadde plassere hver kode i analysedataen til side for å kunne angripe dataen på en objektiv måte. Etter å ha prøvd ulike metoder for valg av kodestrategi endte vi opp med å benytte oss av en empiri-nær koding i henhold til ▇▇▇▇▇ (2018) sin stegvis- deduktiv induktive metode. I empiri-nær koding skal koden gi deg svaret på hva innholdet i analysedataen er, uten at du trenger å gå inn i analysedataen på nytt for å finne svaret. Dette gjorde vi gjennom fargekoding, hvor vi markerte det vi mente var essensen av det respondentene beskrevkodegruppe, slik at mengden analysedata ble overkommelig. Deretter kategoriserte vi etter kodegruppering, hvor vi satte koder med samme tematisk innhold inn dette først resulterte i en gruppe. De ulike fargene utgjorde de ulike kodegruppene. De ulike kodegruppene var debrief, erfaring, kommunikasjon, usikkerhet, robusthet og press. Tjora (2018) mener at det i noen tilfeller vil være hensiktsmessig å gjennomføre enda et nivå av gruppering slik at temaene i kodegruppene ikke er for smale. Gjennom å visualisere gruppene på en tavle oppdaget vi at flere av gruppene våre hadde sammenhenger og at det derfor egnet seg å slå sammen flere av gruppenedel kodegrupper. Vi endte derfor opp med gruppene kompetanse, tillit og debriefbestemte oss for å beholde de kodegruppene som ble hyppigst nevnt av informantene siden det betyr at de nok er mest relevante. Vi kom da fram til 13 kodegrupper som vi så på som relevante. Ut ifra disse kodegruppene dannet vi fire ulike temaer som har minst tre kodegrupper hver. Denne prosessen førte til at de hovedtemaene vi endt opp med disse tre funnene; kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – fant er det nødvendig? På bakgrunn av disse tre hovedfunnene har vi justert problemstillingenhentet fra så nært teorien som mulig.

Analyse. Intervjuene ble tatt opp på en båndopptaker. Når alle Etter at intervjuene var gjennomførttranskribert, transkriberte leste vi hele intervjuenegjennom transkriberingene i fellesskap. Etter at Hele tiden i gjennomlesningen hadde vi hadde transkribert alle intervjuene satt vi igjen med analysedataen. Da respondentene hadde godkjent transkripsjonen begynte arbeidet med å systematisere fokus på problemstillingen, og analysere dataenså etter sammenhenger og påvirkningsfaktorer mellom fagmyndighetsutøvelsen, vedlikeholdet og den operative evnen. Vi oppdaget underveisnoterte oss funn og diskuterte vår fortolkning av de ulike utsagnene. Der fortolkningene var uklare eller utsagnene trengte utdyping, både da henvendte vi holdt intervjuene og under transkriberingen i etterkant, at det var lett å gjøre seg opp meninger om hvilke temaer vi kunne skrive om. Vi forsøkte derfor etter beste evne å legge alle antagelser om hva vi hadde i analysedataen oss til side for å kunne angripe dataen på en objektiv måte. Etter å ha prøvd ulike metoder for valg av kodestrategi endte vi opp informantene med å benytte oss av en empiri-nær koding i henhold til oppklarende spørsmål (▇▇▇▇▇▇▇▇▇ (2018) sin stegvis- deduktiv induktive metode& ▇▇▇▇▇, 2015, s. 167). Dette gjaldt spesielt på områder hvor opplysningene fra de ulike informantene gikk på tvers av hverandre. I empiri-nær koding skal koden gi deg svaret analysearbeidet oppdaget vi flere momenter som gikk igjen hos de fleste informanter. Kommunikasjon mellom fagmyndigheten og vedlikeholdsorganisasjonen ble av samtlige informanter påpekt som viktig. Videre opplevde vi at kultur hos både fagmyndighet og vedlikehold hadde stor innvirkning på hva innholdet hvordan fagmyndigheten ble utøvd. Mange av informantene hevdet også at de opplevde økt og ukjent risiko som følge av svak kommunikasjon. Andre momenter som kom fram var ressurstilgang, organisasjonsstruktur og historiske organisasjonsendringer. Vi valgte å kategorisere funnene våre etter disse momentene. Dette tydeliggjorde for oss hvor det var likheter og ulikheter i analysedataen erinformasjonen. Siden vi har såpass mange informanter er det relativt lett å se trender og divergenser i informasjonen. Analysemetoden gav oss mulighet til en viss grad å kvantifisere svarene på de åpne spørsmålene, uten at du trenger å gå inn det vil si telle hvor mange av informantene som hadde samme oppfatning. Ett av spørsmålene i analysedataen på nytt intervjuguiden var om teknikerne hadde hatt behov for å finne svaretkontakte, altså kommunisere med fagmyndigheten i sitt arbeid. Med bruk av analyseverktøyet kunne vi fastslå at alle teknikerne vi intervjuet hadde hatt dette behovet. Dette gjorde vi gjennom fargekoding, gav en kvantitativt antydning på hvor vi markerte det vi mange teknikere som mente kommunikasjon var essensen av det respondentene beskrev, slik at mengden analysedata ble overkommelig. Deretter kategoriserte vi etter kodegruppering, hvor vi satte koder med samme tematisk innhold inn i en gruppe. De ulike fargene utgjorde de ulike kodegruppene. De ulike kodegruppene var debrief, erfaring, kommunikasjon, usikkerhet, robusthet og press. Tjora (2018) mener at det i noen tilfeller vil være hensiktsmessig å gjennomføre enda et nivå av gruppering slik at temaene i kodegruppene ikke er for smaleviktig. Gjennom å visualisere gruppene analysere hvor mange som svarte likt på en tavle oppdaget slike spørsmål kunne vi at flere av gruppene våre hadde sammenhenger konkludere med hvilke momenter som spilte større eller mindre roller i sammenhengen mellom fagmyndighetsutøvelse og at det derfor egnet seg å slå sammen flere av gruppene. Vi endte derfor opp med gruppene kompetanse, tillit og debrief. Ut ifra disse kodegruppene har vi endt opp med disse tre funnene; kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? På bakgrunn av disse tre hovedfunnene har vi justert problemstillingenoperativ evne.