Tillit Eksempelklausuler
Tillit. Tillit er en tilstand hvor en person stoler på at en annen gjennomfører pålagte oppgaver eller aksepterer at man gjør seg sårbar ovenfor noen andre (Moldjord & Fredriksen, Debriefing - Strategisk læringsverktøy i operative organisasjoner, 2017). Tillit kan videre deles inn i rolletillit (rasjonell tillit) og relasjonell tillit (sårbarhetstillit). Rolletillit handler om tillit til at en person som innehar en spesifikk rolle eller funksjon utfører de oppgaver som er tillagt dem (Moldjord & Iversen, 2015). Hvis man går til legen, har man tillit til at legen gjør jobben sin og gir deg korrekt diagnose, til tross for at du aldri har sett personen tidligere. Fravær av denne typen tillit vil medføre et kontrollbehov hvor alt den personen foretar seg må kontrolleres og etterprøves (▇▇▇▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2017). Relasjonell tillit handler om i hvilken grad man er villig til å gjøre seg sårbar ovenfor de rundt seg. Grupper med å høy relasjonell tillit er mer åpne. Med at de er mer åpne menes at de er mer tilbøyelig til å innrømme feil, rose andre, gi og motta tilbakemeldinger og dele erfaringer, historier og følelser (Moldjord & ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2017). Relasjonell tillit har derfor stor betydning for læring i en gruppe, hvor åpenhet er viktig for læringsutbytte. For at man skal bygge tillit mellom personer må man være villig til å ta en risiko (▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, & ▇▇▇▇▇▇, 2011). Risikoen handler om å gjøre seg selv sårbar ovenfor andre. Når noen opptrer sårbar ovenfor andre, så er det responsen de opplever ved å gjøre seg selv sårbar som er avgjørende for om man bygger tillit. Positiv respons gjør at personen åpner seg mer (økt tillit), og negativ respons kan gjøre at personen lukker seg (tap av tillit). ▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇ (2011) presenterer fire faktorer for å utvikle tillit mellom en leder og de som blir ledet i farlige situasjoner i det de kaller IROC- modellen. De deler inn byggeklossene for tillit inn i en individuell, relasjonell, organisatorisk og kontekstuell faktor. Den individuelle faktoren handler om personens kompetanse, ærlighet, integritet og omsorg (▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, & ▇▇▇▇▇▇, 2011). Personen skal utvise høy grad av kompetanse for å løse oppgavene, men samtidig ha et ønske om å ta vare på de rundt seg og vise dette gjennom handlinger. Den relasjonelle faktoren handler om å vise respekt, åpenhet, omtanke og gjensidig avhengighet til de rundt seg (▇▇▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇, ▇▇▇▇▇▇▇▇▇, & ▇▇▇▇▇▇, 2011). Å være bevisst på at disse faktore...
Tillit. Direktoratet for forvaltning og IKT Mot Direktoratet for forvaltning og IKT
Tillit. Begge teoriene omfatter viktigheten av (begrunnet) tillit til at leverandør ikke oppfører seg opportunistisk som modererende faktor. • Tillit oppnås f eks gjennom tidligere samarbeid, trialsourcing og bruk av uavhengige referanser. • Tillitt fører til lavere agent og transaksjonskostnader, særlig ved bruk av per time-kontrakter. • Teoriene antar at man ser mer bruk av per-time kontrakter når tillit er høy.
Tillit. Det å bli seW og hørt på arbeidsplassen vet vi at er viktig. Men et tema som ikke er like mye diskutert er hvordan tillit påvirker både trivsel og sykefravær. Både forskere og andre med kompetanse på arbeidsmiljø er enige om at tillit er mer effektivt enn intensiv styring og kontroll. ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇ er en av forskerne på området. Han trekker frem forskning som viser at ledere som gir tillit får mer motiverte medarbeidere. De blir mindre stresset, mer produktive og har et lavere sykefravær enn andre. Mye handler om å bli involvert i oppgaver og utfordringer i jobben. Men tillit kan også handle om noe så konkret som en egenmelding. Ved Rjukan alders- og sykehjem får de ansaWe sykemelde seg selv, 365 dager i året. Denne tillitserklæringen førte til at sykefraværet gikk ned med nesten 75 prosent på bare et år. Og det er flere virksom- heter som har seW at flere egenmeldingsdager har ført til et større nærvær.
Tillit. Informantene viser til flere eksempler der tillit, ansvar og skryt fra overordnede har gitt økt selvtillit og selvfølelse. Under intervjuet med den ene informanten kom vi innpå at en eldre instruktør hadde anbefalt informanten å søke seg videre i Forsvaret og at vedkommende kom til å bli garantert jobb. Informanten beskriver at: En annen opplevelse rundt det å bli utvist tillit blir beskrevet av denne informanten: Begge disse informantene beskriver at tilliten har gjort at de har vært i bedre stand til å utføre sine oppgaver. I det ene tilfellet har det ført til at informanten faktisk sitter i den stillingen vedkommende gjør i dag, og i det andre tilfellet handler det om at det oppleves meningsfullt å få friere tøyler til å løse oppdraget uten for mange innvendinger. Også det å få kurs som skal brukes i opplæringen av vernepliktige, oppleves å ha en positiv effekt og som en tillitserklæring som beskrevet her:
Tillit. Det kan være vanskelig å gi en klar definisjon på hva tillit er. En av grunnene vil være at det finnes så mange ulike former for tillit. En har tillit til kjæresten, familien, kollegaer, legen, men ingen av disse formene for tillit er helt like. Grimen (2009) beskriver tillit som en kur mot hikke, uforklarlig. Det er klart hva tillit er når en ikke tenker på det, men med en gang man skal forklare og tenke over hva tillit faktisk er, blir det lett uforståelig. Tillit er en følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på. Det handler altså om å kunne stole på og ha troen på at andre vil handle i god mening (▇▇▇▇▇▇, 2009). Det fremste kjennetegnet på at en har tillit til noen er å handle uten å ta forholdsregler. Det vil si at en har oppfatninger og forventninger om at den andre opptrer pålitelig, og en trenger derfor ikke å overvåke eller dobbeltsjekke den andres handlinger (Grimen, 2010). Som nevnt er det mange ulike former for tillit. Jeg har valgt å tolke tillitens betydning mellom barneverntjenesten og barnehagene ved å bruke to av de formene for tillit som ▇▇▇▇▇▇ (2008, 2009) beskriver, personlig og profesjonell tillit.
Tillit. Risiko kan også reduseres ved økt tillit mellom partene. Begrepet tillit utdypes sjelden og tas langt på vei som åpenbart. En viss forklaring kan likevel være på sin plass. Tillit er sammenfallende med tiltro.74 Begge innebærer generelt en forventning om trygghet knyttet til en annens atferd.75 Tillit impliserer spørsmål om sannsynlighet for ulike atferdsalternativer den relevante andre vil velge – i denne sammenhengen medkontrahenten. Selv om spørsmålet om tillit kan formuleres i grader av sannsynlighet for en handling, er tillit først og fremst sentralt i situasjoner hvor grunnlag for å kalkulere risikoen er dårlig, eller hvor partene viser fravær av refleksjon over risikoen.76 Ingen avtaler er fullstendige, og det er heller ikke et oppnåelig mål. Graden av fravær av risikokalkyler uttrykker at det foreligger tillit.77 Tillit røpes i retrospektiv når den er brutt.78 Tillit mellom partene relateres til transaksjonskostnadene. Der den faktiske tiltroen er trygg nok, gir det aktørene følelse av overflødighet i å sikre seg med omfattende kontrolltiltak. Det kan også være ønskelig, og det anerkjennes i rettspraksis at ”det generelle samarbeidsforhold mellom partene” kan tale mot å kreve at rettighetsspørsmålet settes på 74 På engelsk har begrepet en rekke varianter som gir større assosiasjonsbredde: trust, confidence, familiarity. 75 ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇, Tillit og transaksjoner, Oslo 2001, s. 13.