ADL Eksempelklausuler

ADL. Aktivitet i dagliglivet (ADL) tilskrives blant annet som evnen til vanlig gange, gå i trapper, reise seg fra liggende og sittende stilling, og å gjøre enkle løft uten utfordringer (Hazell et al., 2007). For å opprettholde god livskvalitet og helse ved aldring, er muligheten til å drive hverdagslige gjøremål uten store utfordringer en viktig faktor. Ganghastighet regnes som en sterk prediktor for funksjonalitet i hverdagen. I Norge kreves en gjennomsnittshastighet på 1.2 m/s for å rekke over et lyskryss på grønn mann (Statens Vegvesen, 2012). Dette kan være en stor utfordring, særlig for eldre. Det er vist at gjennomsnittshastigheten på foretrukken og maksimal ganghastighet reduseres med alderen, der den maksimale ganghastigheten blir påvirket i størst grad (▇▇▇▇▇▇▇▇, 1997). Videre vises det til en reduksjon i maksimal ganghastighet fra omtrent 25 m/s i tjueårene til ca, 18.5 m/s i 60-årene (▇▇▇▇▇▇▇▇, 1997). Følgelig har det å gå i trapper blitt vurdert til å være en av de mest risikofylte aktivitetene eldre kan utføre i hjemmet (Roys, 2001). ▇▇▇▇▇▇ et al. (1999) påpeker at muskelens evne til å slappe av etter en kontraksjon reduseres med alderen. Bevegelser som består av rytmiske kontraksjoner som for eksempel rask gange eller trappegang, kan dermed påvirkes i negativ retning. Det er vist at styrketrening, og særlig powertrening, kan ha positiv effekt på evnen til å utføre ADL blant eldre (▇▇▇▇▇▇ et al., 2007). Adaptasjonene til styrketreningen som skjer på muskelfibernivå i beina, viser blant annet til at eldre på mer hensiktsmessige måter klarer å reise seg fra stol, gå en gitt distanse på tid og gå i trapper (▇▇▇▇▇▇▇ et al., 2008), samt forbedrer balanse (Orr et al., 2006). Det ser derfor ut til å være en sammenheng mellom muskelegenskaper og funksjonsnivå.