Verdier Eksempelklausuler

Verdier. Ordet byutvikling forutsetter at man ønsker å forme byen i en bestemt retning. Mastergraden bør derfor ikke være likegyldig til hvordan byer utvikles, men ha en normativ funksjon. Derfor vil mastergradens kjerneverdier legge grunnlag for hvilke perspektiver, metoder og temaer som inngår i mastergraden. KUNNSKAP – framtidens byer vil i stor grad leve av kunnskapsproduksjon. Mastergraden vil ha et bevisst forhold til kunnskapens rolle i by- og stedsutvikling, med tanke på utdanning, forskning, næringsutvikling og kultur. KLIMA – i mastergraden anerkjennes det at klimaendringer er en alvorlig trussel. Dette vil gi studentene perspektiver, kunnskaper og ferdigheter nødvendig for å skape mer klimavennlige byer og steder. BOMILJØ – i graden tar man utgangspunkt i at byer og steder bør utvikles for å skape et godt bomiljø. De fysiske løsninger bør derfor utformes med tanke på å skape byer og steder med høy bokvalitet og i tråd med god byggeskikk og med en erkjennelse av det er behov for økt kvalitet i forhold til dagens situasjon. MANGFOLD – framtidens byer vil være langt mer mangfoldig enn de har vært tidligere. Mastergraden vil adressere utfordringer og muligheter knyttet til en globalisert verden og multikulturelle lokalsamfunn. BRUKERPERSPEKTIV – byutvikling bør skje på brukerens premisser og være forankret i innbyggernes ønsker og behov. Graden vil derfor vie stor oppmerksomhet til hvordan man kan forstå brukeren og hvordan brukeren kan involveres i byutviklingsprosesser.

Verdier. ▇▇▇▇▇▇▇ som vi ønsker å beskytte, vil kunne endre seg ut ifra konteksten vi er i. ▇▇▇▇▇▇▇ er det vi ønsker å beskytte, og bortfallet av disse kan få ulike konsekvenser (NOU, 2015, s. 31). For troppssjefen og soldaten er oppdraget en verdi. For å kunne løse oppdrag effektivt, er samhold, tillit og troverdighet viktig. Både horisontalt og vertikalt samhold. Samhold er ikke bare hvorvidt mennesker knytter seg til hverandre, men også hvorvidt de forplikter seg til oppdraget. En konsekvens av at vi ikke løser våre tildelte oppdrag kan være at nasjonal sikkerhet trues. I ekstreme situasjoner vil posisjonsdata kunne ha høy verdi, og lekkasjer vil kunne ha store konsekvenser og ringvirkninger. Hvis en fiendtlig aktør allerede vet hvor vi er, kan vi enten bli omgått, eller bli forhåndsuttatte mål. En fiende med denne informasjonen vil også kunne forstå vår manøver og vi vil miste all form for overraskelse. Om en fiende vet hvor vi angriper, med hvor mange og når, vil dette kunne få fatale konsekvenser for både oppdraget og våre soldater. Når det kommer til trusselen rundt narrativstyring i sosiale medier, er tillit mellom Forsvaret som organisasjon og personellet en viktig verdi. Hvis en aktør klarer å så tvil mellom personell innad i Forsvaret, vil dette igjen gå på bekostning av oppdraget. For soldater har også samfunnets syn på Forsvaret en direkte påvirkning på moralen. Hvis befolkningen ikke er enig i hvordan Forsvaret blir brukt, vil personellet tvile på om det de gjør er rett. Dette kan da ha innvirkning på moralen, og hvorvidt personell ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret (Diesen, 2018, s. 25). For en troppssjef er troverdighet viktig for å kunne påvirke holdninger og motivasjon til underordnede og stab, og skape en felles retning. Det er de daglige gjerningene til troppssjefen som vil være grunnlaget for hans troverdighet når ekstreme situasjoner inntreffer. Når situasjonen er ekstrem er det færre ting som skal gå galt før en sjef mister sin troverdighet, og dermed sjefens evne til å ha innflytelse på soldatene. Dette har konsekvenser for narrativet soldater står igjen med, som igjen har innflytelse på hvordan oppdraget blir løst. I Forsvaret er oppdragsbasert ledelse den grunnleggende ledelsesteorien. For at denne ledelsesteorien skal fungere effektivt må det foreligge tillit. ▇▇▇▇▇▇ må kunne stole på at underordnede handler etter intensjon i et skiftende situasjonsbilde. For en fiende vil også forskjellige stillinger og funksjoner i Forsvaret ha ulik verd...