Trusler Eksempelklausuler

Trusler. Hvis vi går ut ifra at Russland anser seg selv i en informasjonskrig med Vesten (▇▇▇▇▇▇▇, 2019), vil det ikke være kinetiske angrep som er den mest nærliggende trusselen knyttet til neste krig. Den statlige trusselaktøren Russland har kapasiteter til å drive cyberoperasjoner ettersom de har opprettet Cyber Command (Limnéll, 2015, s. 525), og dessuten har formidlet interesse for nordområdene (Diesen, 2018, s. 43). Russland har med andre ord både evne og vilje til å drive informasjonskrig og politisk subversjon, noe vi eksempelvis har sett i Norge, Ukraina og USA (McMaster, 2020), (Joselow, 2016), (PST, 2020c). En annen ikke-statlig trusselaktør er kriminelle (NUPI, 2011), som for eksempel gjennom phishing begår ID-tyveri, utpressing og datainnbrudd for å skaffe sensitiv informasjon og svindle til seg penger (NorSiS, 2020). Når vi ser på konkrete trusler ovenfor soldater, og det som kan påvirke forholdet mellom soldaten og Forsvaret, vil vi trekke frem ID-tyveri, ekte utpressing, datainnbrudd (NorSiS, 2020), geolokalisering (Karlsen, 2019), (Lied & ▇▇▇▇▇▇▇▇, 2018), (Aale, 2019), (Garamone, 2018) og narrativpåvirkning gjennom sosiale medier som de største truslene (Diesen, 2018, s. 25), (McMaster, 2020, s. 48-49). Vi har sett at Russland gjentatte ganger forsøker å styre narrativet. Eksempelvis gjennom publisering av falske nyheter om vinneren av Ukrainas presidentvalg (Joselow, 2016), eller innblanding i det amerikanske valget i 2016. Sosiale medier, som Facebook, ble da brukt til å poste misinformasjon og propaganda gjennom falske brukere som nådde 126 millioner mennesker (McMaster, 2020, s. 47). I et oppdiktet scenario kan en aktør drive utpressing av soldater med grobunn i informasjon som ligger på sosiale medier. Utpressingen kan gi nyttig informasjon for en aktør, og i verste fall kan soldater bli vervet som insidere (Herland, 2020). Skulle aktøren også begå vellykkede datainnbrudd, kan en aktør få tak i viktige organisasjonshemmeligheter og gradert informasjon som kan bli brukt til et videre angrep på organisasjonen (NorSiS, 2020). Ved hjelp av geodata fra apper som Snapchat, Facebook, Tinder og Strava, kan en aktør kartlegge hvor soldater og annet Forsvarspersonell oppholder seg, og hvem de er (Silkstream, 2016), (Lied & Svendsen, 2018). Ved å utnytte sosiale medier, kan en aktør skape usikkerhet og uro i befolkningen, og styre narrativet til ens fordel (Diesen, 2018, s. 25). Utsettes soldater eller andre personer med høy tillit i samfunnet for ID-tyv...