Oppsummering Eksempelklausuler
Oppsummering. I dette notatet har vi forsøkt å gi en relativt kort sammenfatning av den norske mikromodellen. Den norske mikromodellen omfatter de strukturene som kjennetegner og preger norske virksomheter, både knyttet til hvordan man samarbeider i organisasjoner og hvordan inntektene av verdiskapingen fordeles mellom de ansatte og eierne. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot utviklingen av dagens avtaleverk, hvor tariffavtalen utgjør et skjelett som binder sammen lønnspolitikk og samarbeid på samfunnsnivå med organiseringen av arbeidet i den enkelte bedrift. Samtidig har vi understreket hvordan tariffavtalen ikke er tilstrekkelig for å lykkes med partssamarbeidet. Et vellykket partssamarbeid fordrer også at ledelsen i organisasjonene ønsker å anvende avtaleverket som et strategisk konkurransefortrinn for å lykkes med utvikling og produktivitetsvekst med hjelp av de ansattes medvirkning. Det siste kapittelet drøfter empirisk litteratur som knytter fagforeningers utbredelse i organisasjoner til produktivitet. Fagforeninger kan potensielt påvirke produktiviteten i bedrifter ved å endre de enkelte innsatsfaktorenes marginalproduktivitet, eller gjennom å påvirke hvor effektivt bedrifter klarer å kombinere innsatsfaktorene for å produsere en bestemt mengde output. Det har hittil foreligget lite kvantitativ forskning som studerer disse sammenhengende empirisk i Norge, men vi har presentert et knippe helt nye studier som løfter denne problemstillingen. Disse studiene viser tegn til at fagforeningene spiller en positiv rolle for investeringer i både ny teknologi og kompetanse i den enkelte virksomhet gjennom å komprimere lønnsforskjeller. Videre har vi presentert to studier som viser at fagforeninger har en positiv innvirkning på produktivitet også når vi kontrollerer for sammensetningen og kvaliteten på arbeids- og kapitalinnsatsen. Denne positive effekten ser imidlertid ut til å forutsette at bedriften har inngått en tariffavtale, og at partssamarbeidet har en tilstrekkelig stor oppslutning blant medarbeiderne i bedriften. Med dette resultatet kan vi trekke fram tre forutsetninger for å lykkes med partssamarbeid på arbeidsplassen:
1. En tariffavtale som forankrer et institusjonelt rammeverk for samarbeid
2. En ledelse som aktivt søker å ta i bruk rammeverket for å lykkes med vekst og utvikling
3. En tilstrekkelig oppslutning blant de ansatte som organiserer seg og engasjerer seg i partssamarbeidet Selv om vi i dette notatet har konsentrert oss om virkninger av det loka...
Oppsummering. Gjennom avhandlingen er det fastlagt at det eksisterer en ulovfestet kontraheringsplikt for til- bydere av eID på øverste sikkerhetsnivå. Denne kontraheringsplikten er partiell. Tilbyderne har adgang til å avvise forespørsel om utstedelse av eID dersom det foreligger «saklig grunn» til kontraheringsnektelse. Hvorvidt «saklig grunn» foreligger beror på en konkret vurdering. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende beskrivelse av når tilbyderne har saklig grunn til kon- traheringsnektelse. Gjennom avhandlingen har jeg imidlertid kartlagt noen retningslinjer for når saklig grunn kan, og ikke kan, foreligge. For det første påvirkes tilbydernes kontraheringsplikt av de lovbestemte kravene som gjelder for utstedelse av eID. Dersom utstedelse av eID vil være i strid med lovbestemte krav for utste- delse vil tilbyderne ha «saklig grunn» til kontraheringsnektelse. Dette er fordi en privatrettslig kontraheringsplikt ikke kan foreligge samtidig som et offentligrettslig krav pålegger kontrahe- ringsnektelse. For det andre påvirkes tilbydernes kontraheringsplikt av deres forpliktelser etter diskrimine- ringsforbudet. Systembetraktninger taler for at det må være en sammenheng mellom den pri- vatrettslige kontraheringsplikten og den offentligrettslige plikten til å ikke diskriminere. Selv om rettsvirkningene av diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven primært er oppreisning og erstatning, eksisterer det en plikt til å kontrahere når plikten til å ikke-diskrimi- nere sees i sammenheng med den ulovfestede kontraheringsplikten. Selv om pliktene delvis sammenfaller står de ikke i et én-til-én-forhold. Gjennom avhandlingen har det blitt klart at en kontraheringsnektelse kan være i strid med kontraheringsplikten selv om den ikke er i strid med diskrimineringsforbudet. Tilbydernes forpliktelser etter den ulovfestede kontraheringsplikten strekker seg dermed lenger enn forpliktelsene etter diskrimineringsforbudet. Tilbyderne er også forpliktet av diskrimineringsforbudets krav om tilgjengelighet og plikt til universell utforming. Etter en nærmere gjennomgang av disse forpliktelsene taler gode grunner for at disse forpliktelsene ikke til hinder for at det foreligger «saklig grunn» til kontraherings- nektelse når eID-ordningen ikke er tilstrekkelig tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Forpliktelsene innebærer likevel en plikt for tilbyderne til å tilpasse hovedløsningen slik at den kan brukes av personer med funksjonsnedsettelse eller til å tilby altern...
Oppsummering. Denne studien har forsøkt å besvare problemstillingen «Hvilke teknologiske utfordringer knyttet til krisekommunikasjon påvirker samvirke mellom politiet og Forsvaret under krisehåndtering på taktisk nivå?». Oppgaven innledet med en redegjørelse for de teknologiske kommunikasjonssystemene som understøtter Forsvaret og politiets krisekommunikasjon, herunder radiokommunikasjon, nødnett, mobilnett, og underliggende elektronisk infrastruktur. Videre ble terrorangrepene i 2011 og leirskredet i Gjerdrum i 2020 gjort rede for, for å gi innsikt i politiets og Forsvarets bidrag og en overordnet vurdering av krisekommunikasjon under krisetilfellene. Deretter ble det gjennom drøftingskapittelet gjort forsøk på å sette teorien om sambandssystemene og hendelsene sammen i kontekst. Dette ble gjort i den hensikt å skape en større forståelse for hvilke teknologiske utfordringer ved krisekommunikasjon som kan påvirke samvirke mellom Forsvaret og politiet under krisehåndtering på det taktiske nivået. Gjennom drøftingen rundt bruken av radiokommunikasjon og nødnettet i forbindelse med terrorangrepene i 2011, viser det seg utfordrende for Forsvaret og politiet å bedrive informasjonsutveksling når systemene ikke tillater innsatspersonellet å kommunisere og skape en felles situasjonsforståelse. Selv om studien viser at behovet for krisekommunikasjon og samvirke ikke alltid er like fremtredende, kommer det frem at mangelen på integrerte systemer får negative utslag for samvirke under skadebegrensende arbeid dersom aktivitetene til aktørene påvirker hverandre i stor grad. Til tross for at utbyggingen av nødnettet i 2015 har bedret samvirkeforholdet noe mellom Forsvaret og politiet, har drøftingen rundt bruken av nødnett og radiosamband under kvikkleireskredet i 2020 vist at innsatspersonellet fortsatt sliter med krisekommunikasjon. Her kommer det frem at tidskritisk søksinformasjon ikke ble delt mellom Forsvaret og politiet ettersom innsatspersonellet opererte med systemer som ikke tillot de å kommunisere seg imellom. Selv om det er registret en omfattende bruk av nødnettet under hendelsen på Gjerdrum, kan det argumenteres for at kapasitetsbegrensninger i nødnettet vil utfordre samvirke mellom politiet og de avdelinger i Forsvaret som er nødnettbrukere under kriser, når informasjonspågangen er stor. Studien har vist at innsatspersonell fra Forsvaret og politiet har en tendens til å bruke mobiltelefoni som redundans i de tilfeller hvor primærsambandet ikke tillater aktørene å etabl...
Oppsummering. For å komme fram til en samlet vurdering av lagene, summeres poengene gitt for hvert punkt, divider så samlet sum med maksimalt oppnåelige poeng og multipliser denne sum med 10. Maksimal oppnåelig poengsum vil som oftest være 50, men hvis kampen er sett av et for lite antall tilhengere fra et lag (og pkt. 5, publikumsopptreden ikke er utfylt for laget), vil det maksimale antall poeng som kan oppnås være 40. EKSEMPEL: Lag 1: 8+3+4+5+7 som gir en samlet sum på 27. Utregningen vil da bli: 27:50 x 10=6.75 Lag 2: har svært få eller ikke registrerbart med tilhengere tilstede, klan poengene gitt eks. være: 7+8+2+5 som gir 22 poeng totalt. Utregningen vil da bli: 22: 40 x 10= 5.50 NFF Delegatene oppfordres til å gi en tilleggsrapport med kommentar til Fair Play opptreden hvis en spiller, leder/trener, dommer eller annen person har utmerket seg på en fremragende måte.
Oppsummering. Foretakssammenslutningen gjelder Endúr ASA ("Endúr") sitt erverv av enekontroll over BMO Entre- prenør AS ("BMO Entreprenør") (sammen omtalt som "partene"). Endúr er et industrikonsern med produkter og tjenester innen energi og industri, maritim, forsvar, tilkomstteknikk og akvakultur, mens BMO Entreprenør har virksomhet innen nybygg og rehabilitering av stål- og betongkonstruksjoner. Partenes virksomhet er i all hovedsak komplementær ettersom Endúr har praktisk talt ingen virksomhet innen nybygg og rehabilitering av stål- og betongkonstruksjoner, hvilket utgjør størstedelen av BMO Entreprenørs virksomhet. Partene kan imidlertid ha potensielt mindre overlappende virksomhet innen dykkertjenester for det tilfellet at dette utgjør et overordnet marked. Dette er virksomhet som utøves av Endúrs nylige ervervede datterselskap Oceano AS ("Oceano"). Partene har videre et relevant vertikalt forhold ved at Endúr tilbyr tilkomstteknikk relatert til vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid gjennom datterselskapet Endúr AAK AS ("Endúr AAK"). Dette er tjenester som BMO Entreprenør i dag kjøper fra Endúr AAKs konkurrenter i begrenset omfang. Foretakssammenslutningen kan ikke i betydelig grad hindre effektiv konkurranse, jf. konkurranseloven § 16 første ledd, ettersom: • Endúr og BMO Entreprenør utøver i all hovedsak komplementær virksomhet. Partene har bare potensielt overlappende virksomhet innen dykkertjenester, hvor Endúr og BMO Entreprenør retter seg mot ulike segmenter. BMO Entreprenør driver med anleggsarbeider under vann, mens Endúr primært legger sjøledninger og sjøkabler. BMO Entreprenør tilbyr kun anleggsdykking til egne prosjekter, og er derfor heller ikke aktive i markedet. • Endúr og BMO Entreprenørs samlede markedsandeler innen et eventuelt overordnet marked for dykkertjenester er uansett bare omtrent prosent. Et eventuelt marked for dykkertjenester er stort, og omfatter alle undervannsarbeider som utføres av dykkere. Markedet er variert samt preget av et stort antall store, mellomstore og små bedrifter. [ • Det er en potensiell vertikal forbindelse mellom markedet for tilkomstteknikk og markedet for nybygg og rehabilitering av stål- og betongkonstruksjoner. Både ▇▇▇▇▇ og BMO Entreprenør møter konkurranse fra en rekke effektive konkurrenter i sine respektive markeder. Markeds- andelene er for begge skjønnsmessig anslått til å være under ingen risiko for utestengende virkninger. prosent. Det foreligger følgelig Ettersom partenes markedsandeler er under 20 prosen...
Oppsummering. Partenes grad av medvirkning til lånopptaket er et moment som lagmannsrettene har lagt vekt på i syv av dommene fra mitt utvalg. I tre av de fire dommene hvor lagmannsrettene har kommet til medansvar, har begge parter utvist stor grad av aktivitet og medvirkning. Dette momentet har etter min mening pekt på ansvar med grunnlag i stilltiende og forutsetningsvis avtale i både RG 1996 s. 138 og LG-2000-2083. I LE-1993-3267 mener jeg at dette ikke nød- vendigvis har vært tilfellet. ▇▇▇▇▇▇▇ har vært aktiv og medvirket til lånopptaket men ikke nødvendigvis på en måte som viser til enighet om å være forpliktet. Dette viser etter min me- ning til at det vil være en glidende overgang mellom de tilfellene hvor dette momentet viser til et avtalerettslig grunnlag for ansvar, og de tilfellene hvor grunnlaget vil være et annet ulovfes- tet grunnlag. Det som vil være viktig er graden av medvirkning i seg selv. I den andre enden av skalaen ligger LE-1995-933 hvor lagmannsretten har forlatt avtalemo- dellen ved å ikke legge vekt på kvinnens passivitet. Det er interessant at dommen går imot tendensen i alle de andre dommene men vanskelig å trekke noe generelt ut av dette, da lag- mannsrettens behandling av kvinnens passivitet ikke ble bestemmende for resultatet i dom- men. Det at resultatet har vært eneansvar i de øvrige dommene hvor en part ikke har medvirket noe særlig til lånopptaket, viser at dette er et moment som det legges stor vekt på i lagmanns- rettspraksis. Har en part ikke medvirket eller vært aktiv rundt et lånopptak, viser denne analy- sen at lagmannsrettene vil komme til eneansvar for den som er ansvarlig utad.
Oppsummering. Samlet er nemnda kommet til at A skal betale 80 000 kroner til B i vederlag for verdien av praksisen (goodwill) og for utstyr og inventar. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av tvistenemndas avgjørelse.
Oppsummering. Anbud har vært benyttet i spesialisthelsetjenesten siden 1990-tallet, og brukes i dag for en stor del av de legemidlene hvor behandling institueres eller gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Når en her har vurdert hvordan anbud for legemidler i primærhelsetjenesten virker inn på de legemiddelpolitiske målene, er det naturlig også å se hen til spesialisthelsetjenesten med tanke på de erfaringer som er gjort der. Spesielt for nye, innovative og patenterte legemidler, er det oppnådd vesentlige rabatter som har kommet pasientene og samfunnet til gode ved at flere pasienter har kunnet ta del i behandling som ellers ikke vil blitt tilbudt. På enkelte områder har også reduserte priser gjennom anbud bidratt til at effektiv behandling kan settes inn tidligere i behandlingsforløpet, i stedet for å reserveres for senere behandlingslinjer og lengre ut i sykdomsforløpet. Et viktig eksempel fra spesialisthelsetjenesten er ulike behandlinger med TNF-alfa hemmere hvor terskelen for bruk på H-resept er senket på grunn av gode innkjøpsordninger som gir økonomisk rom for å behandle langt flere enn tidligere. Praktiske erfaringer fra bruk av anbud i spesialisthelsetjenesten har vært svært verdifulle i planleggingen og gjennomføring av anbudspiloten for PCSK9-hemmer på blåresept. Ved å følge regelverket for offentlige anskaffelser, bruk av Sykehusinnkjøps anbudsportaler og spesialiserte dataverktøy, har anskaffelsesprosessen i anbudspiloten ligget tett opp til veletablerte anskaffelsesprosesser. Disse er kjent av både myndigheter, leverandører og spesialist- og brukergrupper. Samtidig representerer anbud for legemidler under folketrygden noe nytt. Så langt kjenner vi ikke til noen land hvor anbud er tatt i systematisk bruk på nasjonalt nivå i primærhelsetjenesten. Flere land gjennomfører imidlertid anbud på legemidler til primærhelsetjenesten på regionalt nivå, og det er også satt i gang anbudspiloter på nasjonalt nivå i andre land. At anbud, i internasjonal sammenheng, kun i beskjeden grad har vært tatt i bruk i primærhelsetjenesten kan ha flere forklaringer. Én forklaring er trolig at prisveksten på legemidler i spesialisthelsetjenesten har vært svært høy, f.eks. på kreftområdet og innen sjeldne sykdommer. Dette har trolig gitt et sterkt insentiv til å benytte anbud som virkemiddel for å oppnå lavere priser. Videre har det vært pekt på at spesialisthelsetjenesten må forholde seg til faste budsjetter på flere nivåer, og at helseforetakene gjennom sitt arbeidsgiveransvar k...
Oppsummering. Det understrekes at flere av estimatene er beheftet med usikkerhet og vil måtte bearbeides i videre faser av prosjektet. Dette er i størst grad knyttet til forutsetningene som er lagt til grunn om bemanning/driftsmodell og opptrapping av aktivitet. Det er tatt utgangspunkt i en gradvis opptrapping (lineært) fra oppstart (år 2021) og frem til 2030. Vellykket rekruttering av nødvendig personell vil ha en betydelig effekt for både økonomi, hvor raskt aktiviteten øker og kvalitet i tilbudet. Disse forutsetningene vil ved behov måtte oppdateres i videre fremdrift av prosjektet, og kan påvirke vurderinger og funn presentert her. Det bør blant annet arbeides med å innhente konkrete erfaringer fra andre DMS i Helse Nord og eventuelt i andre regioner. Analysen tar utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Ved en eventuell endring av fremtidig sykehusstruktur vil effektene kunne bli annerledes enn det som er lagt til grunn her. Dette gjelder spesielt effekt for enheter i Helgelandssykehuset som gir fra seg aktivitet. De fremskrevne aktivitetstallene for 2030 innebærer at DMS-et henter hjem 80 % av pasienter fra Sør- Helgeland som i dag får et poliklinisk tilbud ved andre enheter i Helgelandssykehuset, samt at pasienter som i dag får et poliklinisk tilbud ved Nord-Trøndelag og Nordlandssykehuset hjemhentes med hhv. 80 og 50 %. Gitt forutsetningene som er lagt til grunn, indikerer den økonomiske konsekvensanalysen et negativt resultat for DMS Brønnøysund. For helseforetaket som helhet er effekten negativ i opptrappingsperioden frem til 2030. Når aktiviteten stabiliseres på 2030-nivå, indikerer analysene at endringer i inntekter og kostnader balanseres ut og effekten er tilnærmet null. Ulik effekt for DMS-et isolert og helseforetaket som helhet skyldes bl.a. at effekt av bortfall gjestepasientkostnader og reduserte pasientreiserefusjoner er lagt på helseforetaksnivå. Figur 1 viser årlig (stolpe) og akkumulert (linje) effekt på helseforetakets kontantstrøm og dermed bæreevne. Aktiviteten øker gradvis fra oppstart og frem til 2030. Fra 2030 og videre er aktivitetsnivået holdt stabilt, og tilsvarer aktiviteten lagt til grunn for dimensjoneringen av bygget.
Oppsummering. I dette kapitlet har vi identifisert de viktigste risiko-områdene i forbindelse med gjennomføring av anbud på legemidler på blåresept. Mulige hendelser er kategorisert ut fra en samlet risikovurdering, og vurdert i en risikomatrise hvor hendelsen markeres som grønn, gul eller rød etter stigende risiko og konsekvens. To risikoområder er vurdert som røde og fem som gule, og disse er omtalt sammen med aktuelle tiltak for å motvirke at hendelsen oppstår. Det vurderes at disse tiltakene vil kunne redusere risikoen knyttet til hendelsene, men at de ikke kan utelukkes.