Måloppnåelse Eksempelklausuler
Måloppnåelse. Byindeksen er hovedindikator for vurdering av måloppnåelsen i byvekstavtalen. Reisevaneundersøkelsen gir verdifull informasjon om transportutvikling og befolkningens reisevaner, og er en nyttig støtteindikator til ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ for vurdering av måloppnåelse mot nullvekstmålet. De samlede effektene skal som et minimum dokumenteres gjennom følgende indikatorer: • Byindeksen er hovedindikatoren for oppfølging av byvekstavtalen og viser endring i trafikkmengde for byområdet. Metoden er basert på trafikkregistrering fra faste punkter fordelt på riks- og fylkesveger, samt på enkelte kommunale veger og gjennom bomstasjoner og er ment å gi et representativt bilde av trafikkutviklingen i avtaleområdet. Datagrunnlaget for byindeksen består av kjøretøy klassifisert som “lette” kjøretøy, det vil si lengder kortere enn 5,6 meter og med tillatt totalvekt under 3,5 tonn. En del næringstransport foretas med kjøretøy som er kortere enn 5,6 meter og vil dermed inngå i datagrunnlaget til byindeksen. Byindeksen klarer heller ikke å skille ut gjennomgangstrafikk som ikke skal inngå i nullvekstmålet. Nullvekstmålet skal måles ved at trafikkutviklingen vurderes på et treårs glidende gjennomsnitt. Det er trafikknivået i referanseåret 2019 det skal sammenlignes med. • Trafikkindeks for vegtrafikk baser på tellinger fra faste trafikkregistreringspunkter fordelt på riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Trafikkindeksen skal gi et representativt bilde av trafikkutviklingen i avtaleområder. Lettere næringstransport og gjennomgangstrafikk er tatt ut av trafikkindeksen da det er unntatt fra nullvekstmålet. Avtalepartene er enige i trafikkregistreringspunktene som vist i vedlegg 1. Statens vegvesen har ansvaret for utarbeidelsen av trafikkindeksen og rapportering av resultater. • Kontinuerlig by-reisevaneundersøkelse (RVU), som gjennomføres i regi av transportetatene og er en kortversjon av den nasjonale RVUen. By-RVUen gir informasjon om transportmiddelfordeling og transportarbeid med personbil. Den gir også informasjon om utviklingen av reisene med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Avtalepartene må bidra med finansiering av tilstrekkelig lokalt utvalg til undersøkelsen. Staten dekker halvparten av kostnadene for utvalget i Trondheimsområdet, mens fylkeskommunen og kommunene via Miljøpakken dekker den andre halvparten av følgende fordelingsnøkkel o Staten 50 prosent o Fylkeskommunen og kommunene via Miljøpakken 50 prosent • Tellinger av sykkeltrafikk: Eksisterende faste tellepunkter ...
Måloppnåelse. Tilskuddets formål er å stimulere til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon anses i utgangspunktet ikke lønnsomt for biogassanlegget. For å utløse gjennomføring av tiltaket og gevinster dette medfører for samfunnet, er tiltaket avhengig av offentlige virkemidler. Aktørene i verdikjeden er tydelige på at tilskuddsordningen er avgjørende for at det skal være økonomisk interessant å behandle husdyrgjødsel i biogassanlegg, fordi den gir grunnlag for at industrielle biogassanlegg kan kreve betaling for leveransen av gjødsel, og fordi den styrker økonomien i gårdsanlegg. Vi tar utgangspunkt i at tilskuddsordningen er en viktig årsak til at det leveres husdyrgjødsel til biogassanlegg. I 2022 ble det levert 107 000 tonn husdyrgjødsel. Potensialet for husdyrgjødsel til biogassanlegg er ikke utløst.42 En rekke rammevilkår påvirker biogassbransjen generelt og biogass av husdyrgjødsel spesielt, og effekten av tilskuddet må sees i sammenheng med andre rammevilkår (se kap. 2 og 4.1.1). Tilskuddsordningen kan være målrettet selv om potensialet for husdyrgjødsel til biogassanlegg ikke er nådd. Det kan være andre barrierer enn de tilskuddet bidrar til å redusere, som gjør at potensialet ikke utløses. Et eksempel kan være kunnskap om og tillit blant gårdbrukere til bioresten som gjødselvare. Vi må også ta i betrakting at det tar tid å bygge opp og etablere nye anlegg og tilknyttet infrastruktur og logistikk (transport, lagring og håndtering av råstoff, biorest og biogass). For å lykkes med å etablere nye regionale verdikjeder må en rekke rammebetingelser være på plass, og det kan være ulikt fra situasjon til situasjon hvor skoen trykker. I denne gjennomgangen er det ikke vurdert hvor effektivt tilskuddet bidrar til måloppnåelse, eller om en annen tilskuddssats eller innretning kunne gitt mer husdyrgjødsel til biogass, raskere og/eller med mindre midler. Lønnsomhet for aktørene er en forutsetning for tiltaksgjennomføring, og for å kunne vurdere hvor effektivt tilskuddet virker er det behov for mer informasjon og analyser av lønnsomhet for tiltaket under varierende rammebetingelser. Det er gjort noen analyser (se bl.▇. ▇▇▇▇ mfl., 201943), men kostnadsutvikling de senere årene gjør at analysene med fordel kan oppdateres. Det er også de senere årene blitt større variasjon i typer anlegg, geografisk lokalisering mm. I evalueringen i 2019 ble det pekt på at ordningen ikke adresserer kostnadsdrivere direkte (Lyng mfl., 2019). For ...
Måloppnåelse. Det ble i mai 2012 bestemt av styringsgruppa for UMBs historiske samlinger at prosjektet skulle avsluttes med denne rapporten. Det er registrert 5456 gjenstander, 654 arkiver og ca. 297.000 foto. Dette er registrert i databasen Primus. Gjenstandene er registrert etter etablerte prosedyrer i fase I og fase II av prosjektet. Styringsgruppa anser at prosjektet har oppnådd målet innenfor de økonomiske rammer som er gitt. Det er arbeid som gjenstår, men dette anses å være del av den videre forvaltningen av samlingen slik den framstår i dag. Som følge av manglende eksternfinansiering for oppgradering av Slørstad til et fullverdig magasin er deler av samlingene midlertidig lagret ved avtalte rom på sine respektive institutter. Det er tatt hensyn til et mest mulig stabilt miljø og sikker midlertidig lagring. Registreringene er fullført med permanent merking og foto for 4212 av 5456 gjenstander, 67 av 370 foto/fotoarkiv-‐registreringer og 296 av 654 arkiv-‐registreringer.
Måloppnåelse. Resultatene i Figur 4 illustrerer sammenhengen mellom størrelse på prosentandelen og det tilhørende konfidensintervallet. For reisemåtene med lave andeler av turene beregnes andelen med større presisjon, enn for reisemåter som representerer store andeler av turene. Eksempelvis beregnes sykkelandelen i eksempel 2013B til 4,3 % ± 0,4 %-poeng, mens bilførerandelen beregnes til 46,7 % ± 1,1 %-poeng. Hvis datamaterialet skal splittes opp på f.eks. geografisk reiserelasjon eller reisehensikt, vil den statistiske usikkerheten bli større. F.eks. vil et lite antall kollektivturer i datamaterialet gjør at sannsynligheten er stor for at det ikke er registrert kollektivturer på relasjoner i matrisen som i virkeligheten har kollektivturer. Tilfeldigheter vil avgjøre om det har kommet med turer på én relasjon og ikke på en annen. Som en følge av at antall observasjoner for et forhold som skal undersøkes blir for lite når datamaterialet splittes opp, vil det ikke være mulig å konkludere med tilstrekkelig statistisk sikkerhet mht. endringer over tid eller forskjeller mellom ulike relasjoner. Eksempelvis vil dette si at hvis man i datamaterialet har 50 observasjoner for en reiserelasjon og 10 % av disse har reist kollektivt, så vil man med 95 % sannsynlighet kunne si at virkelig andel kollektivt på denne relasjonen vil ligge et sted mellom 1,8 % og 18,2 %. Hvilken utvalgsstørrelse en har behov for, vil avhenge av størrelsen på reiseaktiviteten (antall turer) i området som skal vurderes, og hvor store andeler av disse turene indikatorene som skal benyttes i oppfølgingen av bymiljøavtalene, representerer. Dersom indikatorene knyttes til større områder som f.eks. hele Bergen kommune, og til f.eks. antall og/eller andel bilførerturer, vil utvalgsstørrelse på 0,5 % være tilstrekkelig til å fange opp at det har vært en endring i bilførerandel av den størrelsesorden som er vist i eksemplene ovenfor. Dersom en ønsker en maksimal usikkerhet på ± 1 %-poeng i den beregnede bilførerandelen, må en ha utvalgsstørrelse på mer enn 1 %.
Måloppnåelse. Når vi i oppgaven vår snakker om måloppnåelse mener vi oppnåelse av målene som ligger til grunn for virksomheten. ▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇ skal med sin virksomhet sikre et godt pedagogisk tilbud gjennom lek, læring og omsorg i et danningsperspektiv. På denne måten vil barna på best mulig måte lære og utvikle seg.
Måloppnåelse. − Rapporteringen skal redegjøre for forskningssamarbeid med odontologiske kompetansesentre. − Rapporteringen skal gi en oversikt over kandidater under utdanning i året det rapporteres for, som tilsvarer oversikten som er vedlegg til søknad om tilskudd og som tydeliggjør studieprogresjon for den enkelte kandidat.
Måloppnåelse. Rapportering i Altinn-skjema skal inneholde følgende informasjon: − ▇▇▇▇▇▇ kandidater under odontologisk spesialistutdanning med lovlig arbeidsavtale med tilskuddsmottaker. Oppgi følgende for den enkelte tannlege: o Kandidatens navn og fagområde o Lønn og sosiale kostnader per måned o Antall måneder som det er gitt lønnstilskudd for i rapporteringsåret o Eventuelle forsinkelser i utdanningsløp. − ▇▇▇▇▇▇ kandidater som årlig fullfører odontologisk spesialistutdanning med lovlig arbeidsavtale med tilskuddsmottaker. Oppgi navn på tannlegen, fagområde og stillingsbrøk. − ▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇▇▇▇▇ som er ansatt i tannlegespesialiststillinger/spesialtannlegestillinger hos tilskuddsmottaker, fordelt på fagområde og stillingsbrøk. Dette rapporteringspunktet faller bort hvis tilskuddsmottaker er et odontologisk kompetansesenter eller en utdanningsinstitusjon. Revisjonen skal føre kontroll med lovlig arbeidsavtale for kandidaten som samsvarer med opplysninger i søknad og rapportering, jf. pkt. 3 og 5.
Måloppnåelse