Kunnskapsledelse Eksempelklausuler

Kunnskapsledelse. I dagens sivile bedrifter blir kunnskapsledelse mer og mer viktig. Kunnskapsledelse vil si ledelse av bedrifter og virksomheter som har fagspesifikk kompetanse som sin kjerneressurs. Produktet eller produktene som virksomheten skal levere produseres i all hovedsak hos spesialistene med inngående kunnskap om virksomheten. «Kunnskaper og ferdigheter stiller som ressurstyper helt andre krav til ledelse og styring enn finansielle og fysiske aktiva» (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2002, s. 80). Forskjellen ligger i hvem som eier ressursen i virksomheten. Finansielle midler eies ofte av bedriften selv, mens fagspesifikk kunnskap ligger hos hver enkelt ansatt. Dette har sterkt innvirkning på hvordan man bør lede. Den drivende kraften for ansatte ved kunnskapsbedrifter er å løse konkrete faglige oppgaver, ikke lederoppgaver. Dette har ført til at virksomheter basert på spesialistkunnskap har hatt mindre fokus på lederskap og lederrollen. Som leder i en virksomhet hvor personellet har høy fagkunnskap kommer man opp i en rekke problemstillinger og dilemmaer (▇▇▇▇▇▇▇▇, 2002) Blant disse dilemmaene er ledelse eller produksjon. I kunnskapsbedrifter har gjerne de fleste av personellet valgt å jobbe der fordi de ønsker oppgaver som er knyttet til deres profesjonelle kunnskap knyttet til et fagfelt. Mer administrative oppgaver kan derfor være mindre attraktive fordi de ikke er knyttet til deres fagspesifikke kompetanse. Ledere som innehar fagspesifikk kompetanse kommer derfor opp i et dilemma hvor de må prioritere produksjon av virksomhetens produkter eller ledelse av de andre ansatte (Poulfelt, 2002, s. 69) Et annet dilemma en leder for slike kunnskapsvirksomheter kan komme opp i, er graden av autonomi og styring. Ansatte med høy kompetanse ønsker gjerne autonomi i eget arbeid. Motivasjonen og drivkraften hos slike ansatte er ofte individuelt ansvar og uavhengighet. En viss grad av styring er likevel nødvendig. For mye styring vil kunne drepe initiativ, kreativitet og motivasjon. For mye autonomi kan føre til at virksomhetens konsepter og metoder vannes ut. Rammene for slike ansatte blir derfor viktig. Rammer hvor de har autonomi og spillerom innenfor. Løsninger er standardisering av arbeidsmetoder og prinsipielle fremgangsmåter eller prosedyrer (Poulfelt, 2002, s. 71). Et annet problem kunnskapsbedrifter har er å rekruttere ledere. Det er et behov for personell som er både villige til å ta på seg lederansvar og innehar tilstrekkelig fagkunnskap til å kunne lede. Dilemmaet er ofte at de som ...

Related to Kunnskapsledelse

  • Foreldelse Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgiver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.

  • Avtaleinngåelse Avtalen er bindende for begge parter når kjøperen har sendt sin bestilling til selgeren. Avtalen er likevel ikke bindende hvis det har forekommet skrive- eller tastefeil i tilbudet fra selgeren i bestillingsløsningen i nettbutikken eller i kjøperens bestilling, og den annen part innså eller burde ha innsett at det forelå en slik feil.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 2 2 Kvalitetssikring 2 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 5 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 5 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 5 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 6 8 Dagmulkt 6 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 6 10 Prisregulering 7 11 Faktura 7 12 Heftelser 7 13 Faktura for sluttoppgjør 7 14 Grunnforhold/fjellforhold 7 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 7 16 ▇▇▇▇▇ bestemmelser 8

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Daglig ledelse Sluttvederlagsordningen skal ha en administrerende direktør som daglig leder. Administrerende direktør tilsettes av styret. Styret kan fastsette instruks for stillingen.