Common use of Introduksjon Clause in Contracts

Introduksjon. Problemstillingen i dette kapittelet er hvordan man skal fastlegge omfanget av konsulentens kontraktsforpliktelse. Den må løses på bakgrunn av en analyse av kontraktens dokumenter sett opp i mot kontraktstypens egenart og de ytre rammebetingelsene for dens tilblivelse – også kalt en prestasjonsanalyse56. Det er ikke alle deler av kontraktsforpliktelsen som er interessant i forhold til oppgavens tema, men først og fremst omfanget av kontraktens realytelse. Dette spørsmålet kan bare løses gjennom en tolkning og eventuell utfylling av partenes kontrakt, med utgangspunkt alminnelig avtaletolkning. Denne problemstillingen vil bli behandlet nedenfor, og deretter vil jeg ta for meg 55 ▇▇▇▇▇▇ (1997) s. 8 56 ▇▇▇▇▇▇ (1991) s. 129 endringer i kontraktsytelsen som har sitt opphav i oppdragsgiverens forhold eller risikosfære, men som ikke er direkte knyttet til vedkommendes endringskompetanse. Avtaletolkning styres av retningslinjer og normer utviklet gjennom rettspraksis og teori, og vil være naturlig å sammenfatte i en tolkningsmodell for å klargjøre de generelle prinsippene som skal legges til grunn for tolkning av en bestemt type avtaleforhold. Huser57 snakker om 4 hovedvariabler i sin tolkningsmodell: Valg av tolkningsstandarder, den faktiske referanserammen, retningslinjer for tolkningsprosessen og supplerende tolkningsregler58. En tolkningsstandard bestemmer hvilken person eller ståsted den mening som tilordnes en partsytring skal referere seg til59. Partsytringen kan ha karakter av hvilket som helst tolkningsobjekt, i dette tilfellet de enkelte bestanddelene av den inngåtte kontrakten som ikke er entydig og fullstendig. Valg av den faktiske referanserammen innebærer i praksis plassering av den valgte tolkningsstandards person i tid og sted60. Hvordan disse to variablene velges kan karakteriseres som tolkningsprinsipper. Retningslinjer for tolkningsprosessen kan være språklige, i form av normer for å utlede alminnelig eller kontekstuell forståelse av en bestemt språkbruk, eller juridiske. De juridiske retningslinjene er egentlig en rettsanvendelsesprosess der de relevante rettskildefaktorene avveies mot hverandre – en såkalt harmoniseringsprosess. De enkelte hensynenes relative vekt vil variere med de konkrete forhold61. De supplerende tolkningsreglene har til formål å løse situasjonen der retningslinjene ikke fører til et entydig resultat for tolkningen. Bruk av den valgte tolkningsstandarden utgjør ikke nødvendigvis den innledende fasen i prestasjonsanalysen, siden det ofte vil være nødvendig å anvende en rekke av retningslinjene før man kan fastslå hvilken av de grunnleggende tolkningsstandardene som kommer til anvendelse62.

Introduksjon. Problemstillingen Som referert innledningsvis i 2.1 fremhever Arbeidsretten at ordlyden utgjør en del av et hele, og må sees i en større sammenheng. Det overordnede spørsmålet er hvilket øvrig tolkningsmateriale som har betydning ved tolkningen. Innledningsvis vil jeg knytte enkelte bemerkninger til den terminologi Arbeidsretten anvender. Ordlydens øvrige sammenheng, eller kontekst som den også kalles, blir referert til på ulike måter. En vanlig formuleringsmåte er som nevnt: «Ordlyden kan imidlertid ikke fortolkes isolert, men må forstås i den sammenheng den inngår i.»110 Enkelte ganger omtaler retten denne sammenhengen som tolkningsfaktorer. Dette er ikke så vanlig, men forekommer først og fremst i nyere arbeidsrettslig praksis,111 jf for eksempel ARD-2002-511. Etter ordlydstolkningen innledet retten det neste avsnittet med følgende: «Når det gjelder andre relevante tolkningsfaktorer, vil Arbeidsretten først peke på…»112 Tilsvarende i ARD-2005-1. Det relevante for saken ble innledningsvis fremstilt under overskriften «Generelt om tolkningsfaktorene», og omfattet blant annet ordlyd og praksis.113 Arbeidsrettens anvendelse av uttrykkene «sammenheng», «kontekst» og «øvrige tolkningsfaktorer» etc. henspeiler etter mitt skjønn til det samme. En fordel med uttrykket med uttrykket sammenheng er at det ikke krever en generell kategorisering av hva som ligger i uttrykket. All sammenheng ordlyden står i er relevant. Likevel ser en at 110 Jf ARD-2011-2 avsnitt 52. 111 Dette er mitt klare inntrykk etter en lesning av Arbeidsrettens praksis. Til illustrasjon gir et søk etter «tolkningsfaktor» i lovdata (10.01.2013) 22 resultat, hvor den eldste dommen er fra 1997. Søket skiller ikke mellom partenes anførsler og domspremissene, men det er uten betydning for poenget om at tolkningsfaktor først og fremst forekommer i nyere praksis. 112 s. 525. Min kursivering. 113 Jf overskriften til avsnitt 67 og 68. Arbeidsretten gjerne beskriver sammenhengen på tilsvarende måte som de ulike tolkningsfaktorene.114 Den øvrige sammenheng som kan være relevant, varierer. I den alminnelige avtaleretten er det sagt at grensen for det relevante saksforhold, går ved hva som kan tenkes å kaste lys over partenes intensjoner.115 Tilsvarende resonnement gjør seg gjeldende for tariffavtaletolkning. Sentrale tolkningsfaktorer er avtalens system og øvrige ordlyd (3.2), forhistorien og andre opplysninger om forhandlingsløpet (3.3) samt opplysninger om hvordan avtalen er blitt praktisert. Disse faktorene er tema i det følgende. I tillegg behandles reelle hensyn (3.5). Arbeidsretten formulerer spørsmålet om betydningen av det øvrige tolkningsmaterialet på noe ulike måter. Ordlyden er et startpunkt, men å ha sett denne i «sammenheng», trukket inn for eksempel tariffhistorien, kan ordlyden måtte forstås annerledes enn den språklig sett tilsier. Dette er ARD-2009-8 et eksempel på. Retten mente at ordlyden på et punkt isolert sett kunne trekke i retning av en forståelse, men fremholdt videre: «Etter Arbeidsrettens mening er det imidlertid en overvekt av momenter som taler for at bestemmelsen ikke kan forstås på denne måten».116 En annen tilnærmingsmåte, er å stille spørsmålet om andre tolkningsfaktorer tilsier et annet resultat enn det ordlyden angir. Forståelsen av ordlyden forbeholdes det resultat ordlyden tilsier, men man spør om denne må tolkes innskrenkende eller utvidende. ARD-2007-3 viser dette kapittelet er hvordan man synet: «Bestemmelsens ordlyd, lest isolert, peker etter Arbeidsrettens oppfatning klart i favør av saksøktes tolkning. Ut fra en naturlig språklig forståelse inneholder bestemmelsen ingen andre begrensninger … Spørsmålet i saken blir da om bestemmelsen skal fastlegge omfanget tolkes innskrenkende slik at det skal innfortolkes en reservasjon som ikke følger direkte av konsulentens kontraktsforpliktelse. Den ordlyden.»117 114 I for eksempel ARD-1986-71 viste retten til at fortolkningen av bestemmelsen «må løses foretas på bakgrunn av de forutsetninger og den praksis som knytter seg til bestemmelsen». I ARD-1988-211 var den aktuelle sammenhengen «forhistorie og forhandlingsløp». 115 Hov (2009) s. 252. 116 Avsnitt 46. 117 Avsnitt 43. Min kursivering. Disse dels forskjellige uttrykksmåtene kan ha tilknytning til terminologiske valg, og er etter mitt syn ikke vesensforskjellige i sitt innhold. Temaet i det følgende er innholdet av de øvrige tolkningsfaktorene. Dette kapittelet tar sikte på en analyse oppdeling etter de tolkningsfaktorer som Arbeidsretten typisk anvender. Gruppene kjennetegnes ved at de beskriver det sted argumentene typisk hentes fra. Hensikten er og lettere kunne vise til hvilke tolkningsfaktorer som anvendes, og betydningen av kontraktens dokumenter sett opp i mot kontraktstypens egenart og de ytre rammebetingelsene for dens tilblivelse – også kalt en prestasjonsanalyse56dem. Det Kategoriseringen er ikke alle deler av kontraktsforpliktelsen verken uttømmende eller som klart atskilte grupper. Når ordlyden er interessant i forhold uklar, er man utelukkende henvist til oppgavens temaå søke løsningen på annet grunnlag, men først og fremst omfanget også ved mer eller mindre klar ordlyd har det øvrige tolkningsmaterialet sentral betydning. Hovedvekten av kontraktens realytelse. Dette spørsmålet kan bare løses gjennom en tolkning og eventuell utfylling av partenes kontrakt, med utgangspunkt alminnelig avtaletolkning. Denne problemstillingen vil bli behandlet nedenfor, og deretter vil jeg ta for meg 55 ▇▇▇▇▇▇ (1997) s. 8 56 ▇▇▇▇▇▇ (1991) s. 129 endringer de avgjørelser som behandles nedenfor er tilfeller hvor ordlyden i kontraktsytelsen som har sitt opphav i oppdragsgiverens forhold eller risikosfære, men som ikke er direkte knyttet til vedkommendes endringskompetanse. Avtaletolkning styres av retningslinjer og normer utviklet gjennom rettspraksis og teori, og vil være naturlig å sammenfatte i en tolkningsmodell for å klargjøre de generelle prinsippene som skal legges til grunn for tolkning av en bestemt type avtaleforhold. Huser57 snakker om 4 hovedvariabler i sin tolkningsmodell: Valg av tolkningsstandarder, den faktiske referanserammen, retningslinjer for tolkningsprosessen og supplerende tolkningsregler58. En tolkningsstandard bestemmer hvilken person eller ståsted den mening som tilordnes en partsytring skal referere seg til59. Partsytringen kan ha karakter av hvilket som helst tolkningsobjekt, i dette tilfellet de enkelte bestanddelene av den inngåtte kontrakten som ikke er entydig og fullstendig. Valg av den faktiske referanserammen innebærer i praksis plassering av den valgte tolkningsstandards person i tid og sted60. Hvordan disse to variablene velges kan karakteriseres som tolkningsprinsipper. Retningslinjer for tolkningsprosessen kan være språklige, i form av normer for å utlede alminnelig eller kontekstuell forståelse av en bestemt språkbruk, eller juridiske. De juridiske retningslinjene er egentlig en rettsanvendelsesprosess der de relevante rettskildefaktorene avveies mot hverandre – en såkalt harmoniseringsprosess. De enkelte hensynenes relative vekt vil variere med de konkrete forhold61. De supplerende tolkningsreglene har til formål å løse situasjonen der retningslinjene ikke fører til et entydig resultat noen grad gir holdepunkter for tolkningen. Bruk av den valgte tolkningsstandarden utgjør ikke nødvendigvis den innledende fasen i prestasjonsanalysen, siden det ofte vil være nødvendig å anvende en rekke av retningslinjene før man En felles partsforståelse som avviker fra ordlyd kan fastslå hvilken tidvis utledes av de grunnleggende tolkningsstandardene tolkningsfaktorene som kommer til anvendelse62behandles nedenfor.