Common use of Avgrensninger Clause in Contracts

Avgrensninger. Avhandlingen vil i hovedsak ta for seg reguleringene og rettsfølgene som faller inn under reglene om offentlige, åpne anbudskonkurranser – der forhandlinger ikke er tillatt. Problemstillingene vil i stor grad også være aktuelle ved begrenset anbudskonkurranse, men det er viktig å presisere innledningsvis at sentrale deler av avhandlingens tema forutsetter et forhandlingsforbud. Ved «konkurranse med forhandling» vil avhandlingens tema være mindre aktuelt. Det vil ikke bli redegjort for terskelverdiene og de tilhørende forskjellige konkurranseformene. En vil bare i liten grad nevne de paralelle bestemmelsene i forskriftens kap. 20 vedr. konkurranser over EU- terskelverdiene da disse for det aktuelle temaet vil være de samme. Utgangspunktet for drøftingen vil være kontraktsinngåelse mellom offentlig byggherre og privat entreprenør, mens lov om offentlige anskaffelsers generelle reguleringer i liten grad vil bli behandlet. Avhandlingen tar utgangspunkt i den ordinære entreprisemodellen hvor byggherren selv prosjekter eller hvor han benytter seg av en arkitekt eller rådgivende ingeniør som han selv har engasjert. Byggherren inngår deretter avtaler med ulik leverandører om selve oppføringsarbeidet. Totalentreprisekontrakter vil ikke behandles selvstendig, men vil på enkelte steder bli brukt som sammenligningsgrunnlag. De generelle reguleringene i NS 8405 vil bare i liten grad bli omtalt. Avhandlingen vil i hovedsak forsøke å identifisere og drøfte følgene av rettsfeltets regulering av adgangen til å ta forbehold ved kontraktsinngåelse med det offentlige som kontraktspart. En vil med dette også søke å fremstille den fremforhandlede standardens rolle ved inngåelse av kontrakter om offentlige anskaffelser. Videre vil en forsøke å redegjøre for den mer generelle håndteringen av forbehold mot kontraktsgrunnlaget ved offentlige anskaffelser. I tillegg behandles taksering av forbehold som en sentral underproblemstilling av temaet. Gjennom behandlingen av disse temaene vil en også belyse hvordan de rettslige reguleringene på området påvirker den markedsbaserte maktbalansen mellom aktørene i bransjen.

Avgrensninger. Avhandlingen vil Oppgaven bygger på et lite utdrag fra Forsvarets anskaffelsesmodell, Prinsix. Prinsix er i hovedsak ta seg selv en modell som er meget omfattende og inneholder en rekke store dokumenter som skal utarbeides. Arbeidsomfanget ved å gjennomføre alle deler av Prinsix-modellen anses å være langt utenfor ambisjonsnivået til oppgaven. Dokumentene som fremkommer i oppgaven er som følger av ambisjonsnivået bare utdrag av de fullstendige dokumentene. Konsekvensene ved å ikke bruke Prinsix fullt ut er at man risikerer å overse vesentlige poenger, og at viktige hensyn med tanke på helheten kan falle bort. Dette er noe vi har akseptert som et premiss i denne oppgaven. Det er heller ikke et fastsatt krav til nye anskaffelser at hele Prinsix må anvendes. Fartøysdynamiske analyser er noe vi har sett bort ifra da eier av valgt skip ikke hadde tilgang på slik data selv og vi ikke har mulighet til å testkjøret fartøyet. Anbefaling fra sjef utviklingsavdelingen i Sjøforsvarsstaben tilsier også at dette er noe som ikke trenger å vektlegges i denne oppgaven. Oppgaven tar heller ikke for seg reguleringene kostnader knyttet til ombygging av fartøyet med tanke på integrering av våpensystemet. Dette begrenses med bakgrunn i manglende data fra ulike verft. Hva det faktisk vil koste er noe som ulike verft må prosjektere og rettsfølgene som faller inn under reglene er et omfattende arbeid, og er derfor noe vi ikke har valgt å fokusere på i oppgaven. Dette gjelder også tiden det vil ta å bygge om offentligefartøyet. Konsekvensen av dette gjør at det totale kostnadsbilde ikke vil være fullkomment, åpne anbudskonkurranser – der forhandlinger ikke er tillatt. Problemstillingene da kostnader knyttet til ombygging av fartøyet vil i stor grad også være aktuelle ved begrenset anbudskonkurranse, men det er viktig å presisere innledningsvis at sentrale deler av avhandlingens tema forutsetter et forhandlingsforbudbetydelige. Ved «konkurranse investering og videre bruk av et eller flere fartøy følger det med forhandling» vil avhandlingens tema være mindre aktueltkostnader knyttet til drift og vedlikehold. Det vil i oppgaven kun utført grove beregninger med tanke på driftskostnader med bakgrunn i eksempler på bemanning og drivstofforbruk. Oppgaven svarer imidlertid ikke bli redegjort for terskelverdiene og de tilhørende forskjellige konkurranseformene. En vil bare i liten grad nevne de paralelle bestemmelsene i forskriftens kap. 20 vedr. konkurranser over EU- terskelverdiene da disse for det aktuelle temaet vil være de samme. Utgangspunktet for drøftingen vil være kontraktsinngåelse mellom offentlig byggherre og privat entreprenør, mens lov om offentlige anskaffelsers generelle reguleringer i liten grad vil bli behandlet. Avhandlingen tar utgangspunkt i den ordinære entreprisemodellen hvor byggherren selv prosjekter kompetansen til mannskapet eller hvor han benytter seg kostnader tilknyttet vedlikehold av en arkitekt eller rådgivende ingeniør som han selv har engasjert. Byggherren inngår deretter avtaler med ulik leverandører om selve oppføringsarbeidet. Totalentreprisekontrakter vil ikke behandles selvstendig, men vil på enkelte steder bli brukt som sammenligningsgrunnlag. De generelle reguleringene i NS 8405 vil bare i liten grad bli omtalt. Avhandlingen vil i hovedsak forsøke å identifisere og drøfte følgene av rettsfeltets regulering av adgangen til å ta forbehold ved kontraktsinngåelse med det offentlige som kontraktspart. En vil med dette også søke å fremstille den fremforhandlede standardens rolle ved inngåelse av kontrakter om offentlige anskaffelser. Videre vil en forsøke å redegjøre for den mer generelle håndteringen av forbehold mot kontraktsgrunnlaget ved offentlige anskaffelser. I tillegg behandles taksering av forbehold som en sentral underproblemstilling av temaet. Gjennom behandlingen av disse temaene vil en også belyse hvordan de rettslige reguleringene på området påvirker den markedsbaserte maktbalansen mellom aktørene i bransjenfartøyet.