Arbeidsmetode Eksempelklausuler

Arbeidsmetode. Samarbeidsutvalget bør møtes ved behov minst fire ganger pr år for å sikre kontinuitet i arbeidet. I tillegg kan samarbeidsutvalget sammenkalles når et av medlemmene ber om det. Saksliste sendes ut på forhånd og det føres referat fra møtene. Samarbeidsutvalgets mål og mandat evalueres annen hvert år.
View Source
Arbeidsmetode. For å besvare problemstillingen er det brukt et utvalg av dokumenter som vi finner relevante for NATOs uttalte tilnærming til cyber. Deretter beskrives enkelte cyberhendelser – angrep, sabotasje eller liknende – som har preget utviklingen i bruken av digitale måter å påvirke en aktør på. NATOs tilnærming og de utvalgte hendelsene er hentet begge hentet fra samme 20- års periode, og disse blir analysert for å se nærmere på hvorvidt det er en sammenheng mellom de to elementene. Ettersom en sentral del av oppgaven er å se nærmere på eventuelle endringer i alliansens tilnærming til cyberforsvar over tid, er det hensiktsmessig å se på beslutninger tatt på et politisk nivå. Kildegrunnlaget omfatter derfor dokumenter som er publisert av NATO i forbindelse med toppmøter i North Atlantic Council (NAC). Disse dokumentene er det igjen foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av, i den hensikt å identifisere innholdet som er relevant for oppgaven. Dette innholdet har blitt sammenfattet i kronologisk rekkefølge for å tegne et bilde av NATOs utvikling innen cyberforsvar over tid. Dette har gitt muligheten til å se nærmere på, og sammenligne uttalelsene som har kommet med ujevne mellomrom i perioden 1999-2019. Metoden er derfor hensiktsmessig for å analysere eventuelle sammenhenger og endringer i uttalelsene. Det er foretatt et utvalg av sikkerhetstruende hendelser i form av cyberangrep. Dette utvalget har basert seg på hendelser som tilsynelatende involverer statlige aktører, hvorpå hensikten med angrepene har vært politisk innblanding, subversjon, eller å svekke eller degradere militær evne. Disse hendelsene er så blitt sammenfattet i kronologisk rekkefølge for å skape et bilde av hvordan cybertrusselen har utviklet seg over tid. Hendelsene sees deretter i sammenheng med endringene i NATOs tilnærming til cyberforsvar for å se hvordan utviklingen av trusselen har påvirket NATOs utvikling. På den måten blir det mulig å peke på hvordan NATOs oppfatning av cybertrusselen kan ha endret seg over tid og hvorvidt denne endringen kan ha sammenheng med hendelsene som blir beskrevet. Den analytiske metoden som er anvendt styrker oppgaven på flere punkter. Blant annet vil anvendelsen av offentlige dokumenter fra NAC gi oppgaven et riktig bilde av hvordan alliansen uttalt forholder seg til cyber, da dette er uttalelser som kommer fra primærkilden. I tillegg bidrar metoden til å gi god oversikt over hvordan faktorene som blir diskutert har endret seg over tid. En svakhet med metoden e...
View Source

Related to Arbeidsmetode

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Arbeidstøy Arbeidstøy, som kitler og bukser, som pålegges brukt holdes og vaskes av kommunen.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.