AFP Eksempelklausuler

AFP. Ansatte på innskuddsordningen gis rett til AFP fra Fellesordningen for AFP, i samsvar med overenskomst del A i Spekter. Ansatte som opprettholder sitt medlemskap i SPK gis offentlig AFP.

AFP. I offentlige pensjonsordninger skal AFP regnskapsføres som ytelsesordninger. Dersom arbeidsgiver har valgt å være med på et premieutjevningsfellesskap for AFP, så skal pensjonskostnader og forpliktelser beregnes som for flerforetaksordninger. Fra 65 år inngår AFP-en som en del av rettighetene i den ordinære tjenestepensjons- ordningen og behandles regnskapsteknisk som denne. I KLP kan det velges om premien for denne delen av AFP skal være med i premieutjevningsfellesskap eller ikke. I privat sektor kan AFP tas ut fra 62 år. Pensjonen er livsvarig. Årlige utbetalinger fra privat AFP finansieres med 2/3 fra foretakene som er tilsluttet avtale om privat AFP og 1/3 fra staten. Basert på en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert regnskapsføring av privat AFP og høringsuttalelser knyttet til denne, uttalte Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet for 2014 at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det er plikt til å balanseføre ny AFP. Spørsmålet er altså ikke endelig avklart, men det anses p.t. tillatt å ikke regnskapsføre privat AFP. Det er likevel mulig å regnskapsføre pensjonsordningen som en ytelsesordning dersom bedriften ønsker dette.

AFP. Bedriften er med i avtalen om avtalefestet pensjon, AFP. Denne avtalen gir ansatte rett til å tå ut hel eller gradert pensjon fra 62 år etter gitte forutsetninger. Det vises til overenskomsten mellom spekter og LO.

AFP. AFP ble opprinnelig innført som en førtidspensjoneringsordning for å ivareta mulighet for «verdig pensjonsavgang» før ordinær pensjonsalder. Privat sektor på den ene side og offentlig sektor på den annen side har hele tiden hatt separate AFP-ordninger, men frem til 2011 var de sammenlignbare i sin utforming som førtidspensjonsordning. I forlengelsen av reformert alderspensjon i folketrygden med virkning fra 2011 ble privat AFP bygget full- stendig om til en livslang pensjon som supplement til folketrygd og eventuell tjeneste- pensjon. Tilsvarende grep har så langt ikke vært gjennomført i offentlig sektor. Selv om det er likhet i navnet, så er altså innholdet i respektive AFP-ordninger fundamentalt forskjellig for de to sektorene. Ved tariffoppgjøret i 2018 i offentlig sektor ble det avtalt at man for årskull født 1963 og senere skulle sikte seg inn mot ny AFP basert på tilsvarende prinsipper som i privat sektor. Det gjenstår fortsatt å konkretisere en slik reformert AFP for offentlig sektor.

AFP. Bedriften må ta de nødvendige grepene for at ansatte som ikke (lenger) er på offentlig tjenestepensjon, blir omfattet av privat AFP. Samfunnsbedriftene er nå omfattet av Fellesordningen for AFP, slik at formalitetene er på plass for dette. Når det er kommet til enighet om at bedriften skal endre sin pen- sjonsordning, må bedriften umiddelbart melde seg inn i Fellesord- ningen. Dette må gjøres for at alle som nå skal omfattes av ny pen- sjonsordning, samtidig blir omfattet av privat AFP. Effekter på kostnader og pensjoner ved endret AFP-ordning må inngå i utredningen.

AFP. Partene er enige om at privat AFP-ordning skal være tema for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022. Partene er enige om at FUS trer inn i det partssammensatte utvalget med PBL med 2 representanter. Utvalget har følgende mandat: «Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere og foreslå ulike måter å gjennomføre overgang til ny AFP-ordning i PBL området, herunder kostnadsrammer, avvikling av gammel ordning, gjennomgang av innfasing for å sikre at enkeltgrupper ivaretas og kompensasjon med nye beregninger som inkluderer virkningen av privat AFP (jf. protokoll fra 2019). Arbeidet skal danne grunnlaget for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022, med sikte på å innføre privat AFP senest 1. januar 2023, jf. protokoll av 26. august 2019.»