Ordlyd-definisjon
Ordlyd eksplisitt ved tolkningen. Typisk sies det at et uttrykk eller en bestemmelse «taler i retning av», «gir ingen sikre holdepunkter» eller lignende, men avgjørelsene stemmer likevel med mønsteret for hvordan Arbeidsretten tilnærmer seg ordlydsspørsmålet. Uttrykket ”ordlyden isolert sett” er egnet til å vise at man kun taler om én del av avtalens tekst, samtidig som det kan være noe misvisende ved at det kan lede oppmerksomheten til betydningen av enkelte ord og uttrykk alene. Det sentrale er at man ved ordlydsfortolkningen ser på én utvalgt del av avtaleteksten isolert sett. I fremstillingen nedenfor blir det vist til enkelte uttalelser som knytter seg til den øvrige avtaleteksten (jf 3.2). Selv om disse uttalelsene egentlig faller utenfor temaet i dette avsnittet, er rettens karakteristikk av den øvrige språkkonteksten som noe annet enn ordlyd, med på å illustrere at ordlydsbegrepet forbeholdes en snever del av avtaleteksten. En eksplisitt uttalelse om hva som forstås som ordlyden følger av ARD-2005-1. Under overskriften «Generelt om tolkningsfaktorene», uttalte retten at «Utgangspunktet for tolkningen av tariffavtaler er den naturlige forståelsen av den enkelte bestemmelse ut fra vanlig språkbruk.»53 Her poengterte Arbeidsretten at utgangspunktet for ordlydstolkningen er den enkelte bestemmelse. Avtalens øvrige tekst ga viktig holdepunkter for tolkningsspørsmålet, men ble ikke knyttet til ordlyden. Retten pekte etter en lengre drøftelse på hvilket resultat «arbeidstidsbilagets ordlyd og system» trakk i retning av.54 Den enkelte bestemmelse var utgangspunktet også i ARD-2006-247. Retten viste til forståelsen av «[o]rdlyden i pkt. 5.3» og hva denne talte for.55 Etter dette stilte retten seg spørsmålet om det i saken forelå omstendigheter som tilsa at bestemmelsen måtte tolkes innskrenkende.56 53 Avsnitt 68. Det bemerkes at retten i setningen foran den siterte sa at Arbeidsretten først og fremst måtte «holde seg til ordlyden i de tariffavtalebestemmelsene og det øvrige skriftlige materialet som er fremlagt i saken». Språklig sett er det uklart hva «ordlyden» i setningen viser til. I sammenheng med det klare utgangspunktet i rettens neste setning (sitatet ovenfor), og oppsummeringen om hva «arbeidstidsbilagets ordlyd og system» talte for, ser en likevel at retten skiller mellom ordlyden og det øvrige tekstmaterialet i avtalen. Min kursivering.
Ordlyd betyr språklig form, og er en henvisning til avtalens tekst. Begrepet ordlyd er imidlertid flertydig. Det kan bety hele avtalens tekst, men kan også være en referanse til større eller mindre deler av avtalens tekst. Analytisk kan man tenke seg en nedre og en øvre grense for hva man anser som ordlyden i tolkningsprosessen. Hele avtalens tekst utgjør den ytre grensen for hva som kan sies å høre til avtalens ordlyd.47 Ved en slik avgrensning utgjør ordlyden kontrakten som sådan. Det vil gjerne være opplagt hvilken tekst som hører til kontrakten, men hvis avtalen består av flere dokumenter eller annet skriftlig tilleggsmateriale, kan det likevel tenkes avgrensningsproblemer. I tolkningssammenheng taler man også om ordlyden i en snevrere forstand. Den teoretisk nedre grensen går ved ett enkelt ord eller uttrykk i avtalen.