Praksis Eksempelklausuler

Praksis. Hvert relevant praksisår fra kontor og butikk godskrives med ett trinn. Deltidspraksis med gjennomsnittlig 15 t/uke eller mer godskrives med ett trinn hvert år. Deltidspraksis med gjennomsnittlig mindre enn 15 t/uke godskrives ett trinn annet hvert år. Praksis av mindre enn 2 måneders varighet, samt praksisperioder med gjennomsnittlig arbeidstid under 10 timer per uke godskrives ikke. Annen yrkespraksis - herunder arbeid i hjemmet - som er av betydning for stillingen godskrives i rimelig utstrekning. Det kan ikke gis mer enn ett trinn for 1 års praksis. Garantibestemmelser Dersom utdanning eller praksis ikke gir en høyere avlønning, skal det som et minimum gis følgende: - Ansatte som har fylt 18 år skal ha en lønn som minst svarer til trinn 1 reiseliv. - Ansatte som har fylt 25 år skal ha en lønn som minst svarer til trinn 3 reiseliv. Dette gjelder ikke skoleelever og studenter som utfører kortvarige jobber, f.eks. i forbindelse med jul eller ferier. - Ansatte som kan dokumentere bestått eksamen fra videregående skole som gir studiekompetanse, skal ha en lønn som minst svarer til trinn 3 reiseliv.

Praksis. Hvert praksisår fra kontor, butikk og lager godskrives med ett trinn. Deltidspraksis med gjennomsnittlig 15 t/uke eller mer godskrives med ett trinn hvert år. Deltidspraksis med gjennomsnittlig mindre enn 15 t/uke godskrives ett trinn annet hvert år. Praksis av mindre enn 2 måneders varighet, samt praksisperioder med gjennomsnittlig arbeidstid under 10 timer per uke godskrives ikke. Annen yrkespraksis - herunder arbeid i hjemmet - som er av betydning for stillingen godskrives i rimelig utstrekning. Det kan ikke gis mer enn ett trinn for 1 års praksis. Garantibestemmelser Dersom utdanning eller praksis ikke gir en høyere avlønning, skal det som et minimum gis følgende: - Ansatte som har fylt 18 år skal ha en lønn som minst svarer til trinn 1 - Ansatte som har fylt 25 år skal ha en lønn som minst svarer til trinn 3. Dette gjelder ikke skoleelever og studenter som utfører kortvarige jobber, f.eks. i forbindelse med jul eller ferier - Ansatte som kan dokumentere bestått eksamen fra videregående skole som gir studiekompetanse, skal ha en lønn som minst svarer til trinn 3 For arbeidstakere som utelukkende er beskjeftiget med enkelt, ufaglært arbeid, som f.eks. prismerking, rydding og innpakking ved pakkedisk, begrenses opprykk på minstelønnssatsene til trinn 2 i skalaen i bilag 1. Tvister som måtte oppstå i forbindelse med begrensningsbestemmelsen, tas opp til drøftelse mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgte. Oppnås herunder ikke enighet, opptas det forhandlinger mellom organisasjonene hvis en av partene forlanger det. Oppnås ikke enighet, avgjøres tvisten av en nemnd, bestående av en representant for hver av partene med en nøytral oppmann som oppnevnes av partene i fellesskap. Blir disse ikke enige, oppnevnes oppmannen av Riksmekleren.

Praksis. For hvert relevant praksisår utover dette godskrives ett års ansiennitet. For praksis som anses som delvis relevant, kan det gis redusert lønnsansiennitet. Praksis i samme forlag/konsern/bransje anses alltid som relevant. - Deltidspraksis tilsvarende mer enn 15 timer pr. uke i gjennomsnitt, godskrives full lønnsansiennitet. Deltidspraksis med kortere gjennomsnittlig arbeidstid, godskrives halv lønnsansiennitet.

Praksis. Enkelte praksisplasser og eksterne organisasjoner har egen rettighetspolitikk som vil gå foran disse retningslinjene. Avvikende rettighetspolitikk skal fremkomme i enten emnebeskrivelse, praksisavtaler eller egne avtaler.

Praksis. Partene velger å avgrense avtalen til det samarbeidet som gjelder sykepleierutdanning og sosionomutdanning. Dette er profesjonsutdanninger som har relativt mange studenter med praksis i både helseforetak og kommuner. Partene velger å tolke turnusavtaler som noen annet enn praksis. Samarbeid om turnus tas derfor ikke i inn i denne avtalen. Dette gjelder turnusavtaler for blant annet leger, fysioterapeuter og jordmødre.

Praksis. Hvert praksisår fra tilsvarende virksomhet godskrives med ett lønnstrinn. Arbeidstaker som har fylt 25 år skal ikke innplasseres under trinn 3. Arbeidstaker som i gjennomsnitt over ett år har arbeidet 40 % eller mer opptjener full lønnsansiennitet. Arbeidstaker som har arbeidet mindre enn 40 % per uke opptjener halv lønnsansiennitet. Avtjent førstegangstjeneste i Forsvaret skal godskrives som lønnsansiennitet ved ansettelse i første stilling etter avsluttet tjeneste.

Praksis. 3.4.1 Generelt om partenes og andre aktørers praktisering av tariffavtaler Med praksis i denne relasjon sikter jeg til opplysninger om hvordan en bestemmelse i avtalen har blitt praktisert. I tariffrettslig sammenheng er det grunn til å skille mellom to ulike typer praksis. For det første har man tariffpartenes praktisering av avtalen. Den andre kategorien er praksis fra øvrige brukere av avtalen, som sikter til praksis fra alle medlemsbundne aktører. Denne praksisen kan med et fellesbegrep benevnes lokal. Begrepet brukes som en motsetning til praksis mellom avtalens parter, og trenger ikke være spesielt lokal i ordets egentlige forstand fordi det for eksempel kan sikte til praksis mellom medlemsbundne organisasjoner. Betydningen av praksis bygger på visse forutsetninger og presiseringer jeg vil redegjøre for nærmere. Hovedbegrunnelsen for å tillegge praksis vekt ved tolkning er at slike opplysninger er egnet til å vise hvilken forståelse partene har hatt om avtaleforholdet. På grunn av tariffavtalers skriftlighetskrav må praksisen i prinsippet bygge på forutsetninger som forelå ved inngåelsen av avtalen. Skriftlighetskravet er til hinder for at praksis etablerer en selvstendig, rettslig bindende avtale. Særlig tydelig i denne retning er ARD-1938-8.142 ▇▇▇▇▇▇▇▇ (1967) s. 70 viser til dommen og hevder at det skal «overordentlig meget til» for at praksis eller kutyme kan medføre en endring av det som følger av det som ellers ville anses som en tariffavtales innhold. Problemstillingen har primært teoretisk interesse. Så fremt partene anser praksisen som et utslag av det tariffavtalte, kan ingen utenforstående ta stilling til om praksisen egentlig har tilknytning til hva partene opprinnelig avtalte. Praksis er et viktig uttrykk for partenes forståelse, jf for eksempel ARD-2003-189 hvor Arbeidsretten anså praksis som et uttrykk for at tariffpartene gjennom lang tid hadde «hatt en felles forståelse» av bestemmelsen.143 Praksis kan danne grunnlag for sikre holdepunkter 142 «En festnet praksis kan være av vesentlig betydning når en skal avgjøre hvilken rekkevidde tariffpartene har ment å gi en tariffavtale. Men om således praksis kan være et viktig tolkingsmiddel, vil praksis ikke kunne gi en tariffavtale et videre innhold eller omfang enn partene under tariff- forhandlingene har forutsatt. Skriftlighetskravet i arbeidstvistlovens § 3 [tilsvarende 2012-lovens § 4] vil være til hinder for at en tariffavtale gjennem praksis får sitt gyldighetsområde utvidet utover d...

Praksis. Høyesterett har behandlet to dommer som er relevante her. I Rt. 2007 s. 193 (Saklig oppsigelse) ble det vurdert om Oslo kommune hadde adgang til å si opp avtaler om driftstilskudd delvis. I Rt. 2009 s. 1319 (Lørenskog fysioterapi) var spørsmålet om en kommune hadde begått feil i saksbehandlingen ved tildeling av avtalehjemmel, og om kommunen som følge av dette var erstatningsansvarlig. Også Sivilombudsmannen har behandlet flere saker om tildeling av driftstilskudd, relevante her er sak 2004/3371, 2006/595, 2007/437 og 2007/1204. I tillegg har ombudsmannen uttalt seg om vurderingen ved slik tildeling i sin Årsmelding fra 2004 (s. 112 – 116). I behandlingen av ordningens rettslige karakter er rettskilder fra EU aktuelle. EU- kommisjonen har gitt en fortolkningsmeddelelse om konsesjoner, 2000/C 121/02. EU- domstolen har behandlet grensen mellom tjenestekontrakter og tjenestekonsesjoner i flere saker, her nevnes sak C-324/98 (Telaustria). Dommer om etableringsfrihet i EØS-området er også relevante. Her nevnes særlig Sml. 2002 s. I-305 (Varemesse), Sml. 2002 s. I-8923 (Payroll Dataservices), Sml. 1996 s. I- 2975 (Semeraro), Sml. 2002 s. I1577 (▇▇▇▇▇▇▇) og Sml. 1997 s. I 3395 (Sodemare).

Praksis. VANSKELIGHETER • Kontroll med leverandørkjeden • Helhetlige løsninger