Drøfting Eksempelklausuler
Drøfting. Data som sier noe om hvordan NA klarer seg i klimatiske forhold som innebærer mye sjø har vi ikke fått tilgang til, annet enn erfaringer gjort av de som har operert skipet i slike forhold. Maskinisten om bord på NA, sier at de fint har kunnet operere i gjennomsnittlige bølger på 14m, og at de største bølgene han har vært utsatt for om bord var målt til 22m. Det var da ikke noen fare for at skipet ikke skulle klare seg, men det var selvfølgelig ubehagelig for mannskapet. Analyse av værforholdene langs norskekysten vurdert opp mot tabell 20 for sjøgang tilsier at 10%-20% av totalt antall bølger i operasjonsområde vil være på over 4m, altså fra høy seastate 5 og oppover. Den gjennomsnittlig bølgehøyde i operasjonsområdet er 0,5m. Verktøyet brukt for å fremskaffe resultatet gir ikke noe grunnlag for å si hvor store bølgene kan bli på sitt største. En vurdering på hvordan NA vil klare seg i operasjonsområdet kan i denne oppgaven kun baseres på erfaringer gjort av mannskapet. Ut ifra det de sier vil fartøyet i seg selv være godt rustet til å møte forholdene som fremkommer av resultatet i denne delen. Bruk av fartøyet vil også være forsvarlig i mer ekstreme forhold enn det resultatene tilsier, basert på mannskapets erfaring. Hvis man også tar hensyn til de gode resultatene for stabilitet, og vet at PSV-fartøy er laget for å operere i området som tilsvarer operasjonsområdet, så er det sterke argumenter for at fartøyet i seg selv har gode forutsetninger for å operere i svært tøffe forhold. Hvordan selve våpensystemet vil kunne fungere i slike forhold er mer usikkert. Hva våpensystemet krever av ro i skipet er data som er vanskelig å få tak i og som oppgaven derfor ikke har mulighet til å svare på. Dessuten vil det under tøffe klimatiske forhold stilles høye krav til sensor og sambandssystem som gjør at våpensystemet kan fungere, og heller ikke her finnes det gode nok data, på hvor grensen går for hvor det er mulig å operere. MK41 VLS er utviklet for bruk på marinefartøy som er tiltenkt alle verdenshav. Det vil derfor være fornuftig å anta at det vil fungere i de forventede klimatiske forholdene i operasjonsområdet.
Drøfting. 4.1 Hvordan få til en raskere Kill Chain med F-35? Kill Chain handler om den prosessen som skal lede til at et mål blir engasjert. Målutvelgelsen og selve engasjement er viktige elementer. En rask Kill Chain krever at prosedyrer, teknologier og K2 ligger til rette for at dette skal kunne skje. Fordelene med å optimalisere denne prosessen blir en raskere oppdragsløsning samtidig som det vil bidra til å ta ned risikoen for egne styrker. F-35s har teknologier som kan bidra til å fremskynde prosessen fra å oppdage mål til det blir engasjert. F-35s lavsignaturegenskaper Lavsignatur sammen med fusion er gjerne de egenskapene som blir trukket frem som definerer F-35 som et 5. generasjons kampfly. Som omtalt tidligere betyr ikke LO at flyet er helt usynlig på radar, men at deteksjonavstander blir kraftig redusert. I tillegg vil flyet være et vanskeligere mål å engasjere selv om fienden ser dets omtrentlige posisjon. Tidligere general ▇▇▇▇ ▇▇▇▇▇ omtaler disse egenskapene som «the price of admission» (▇▇▇▇▇▇▇▇▇▇, 2014, s. 1) i moderne krigføring som sier oss noe om betydningen av denne egenskapen. Uten denne egenskapen ville ikke F-35 kunnet utøve CAS med akseptabel risiko og ville i større grad gjort samme nytten som et 4. generasjons fly. Tradisjonelt sett blir CAS utført av to fly i koordinasjon med bakkestyrker der ett av flyene gjerne blir ansvarlig for engasjeringen av målet. Det andre flyet i formasjonen vil inneha en støttende funksjon med evnen til å ta over ansvaret for engasjering, samtidig som det monitorerer situasjonen og ser etter oppdukkende trusler. I et senario med høyere trusler foreligger det et konsept om at flere fly vil bidra til å forvirre motstanderen og øke sannsynligheten for suksess. Introduksjon av lavsignatur vil potensielt kunne frigjøre ressurser til andre oppgaver. Når evnen til å utføre F2T2EA-prosessen på avstand øker vil effekten bli at egne styrker opplever mindre risiko for samme type oppdrag. Dette kan medføre at rollen som støttende fly i formasjonen vil bli frigjort til å gjøre andre oppgaver. Med bakgrunn i lavsignaturegenskapene til F-35 vil man altså kunne utføre oppdrag mer effektivt ved at begge flyene i formasjonen bidrar til, eller utfører hver sin targetingprosess individuelt og parallelt. En gevinst av denne egenskapen kan også være at man ikke trenger like mange fly for å gjennomføre denne type oppdrag som tidligere ved bruk av 4.generasjons fly. Der man tidligere måtte bruke store mengder med fly i det som blir kal...
Drøfting. 4.1 Hva er det norske ambisjonsnivået for overvåking til havs?
Drøfting. I dette kapittelet drøftes ulike ideer, tanker, beslutninger og resultater som førte til det totale sluttproduktet som tidligere vist i kapittel 3.
Drøfting. I denne drøftingsdelen har jeg valgt å fokusere på tre hovedområder. Først vil jeg gjenta problemstillingen min: ▇▇▇▇▇▇▇ beskriver tre lærere og en elevgruppe sine synspunkter på seksualundervisningen i zambiske skoler og hvilke utfordringer trekker de fram? Her vil først ta for meg verdensbildet ettersom at det er avgjørende for verdier og normer i et zambisk samfunn. Deretter vil jeg se på dagens seksualundervisning i zambiske skoler i forhold til hva lærerne og elevene fortalte. Videre har jeg valgt å drøfte undervisningen opp mot rammeplanen for zambiske skoler og læreverkene som ble brukt i Mukuni Village. Til slutt vil jeg se på ulike utfordringer som ble trukket frem av lærerne og drøfte hvem som har ansvar for seksualundervisningen i Zambia.
Drøfting. I denne delen av oppgaven vil jeg diskutere hvilke sykepleierens rolle i ivaretakelse av integritet hos eldre demente i hjemmesykepleien. Jeg vil bruke relevant teori, samt forskningsartiklene som jeg presenterte i teoridelen, for å støtte opp om diskusjonen. Jeg vil også bruke egne erfaringer og opplevelser fra praksis og som ansatt i hjemmesykepleien for å underbygge påstander.
4.1 Forhold som truer den demente pasientens integritet
Drøfting. Som følge av presentert teori og analyse av intervjuer vil dette kapittelet drøfte ulike emner som er relevante for å svare på problemstillingen. Drøftingens oppbygging foregår ved å diskutere underkapitlene suksessivt. For hvert underkapittel legges det frem hvorfor det er relevant for oppgaven sammen med et spørsmål i tilknytning til problemstillingen som underkapittelet skal drøfte. I drøftingen vil teori, analyse og egne tanker skape en diskusjon for og imot ved bruk av flere synsvinkler. Videre vil underkapittelet sammenfattes og konkluderes. I alt er det fire underkapitler som skal drøftes henholdsvis ”ståtid på bro”, ”kontinuitet”, ”bli stående i stilling” og ”tilretteleggelse for ståtid”. Som resultat av de drøftede underkapitler vil dette føre til en endelig konklusjon for oppgaven hvor problemstillingen besvares.
Drøfting. I Luftvern finner en beslutningstaking på alle nivå. Staben må ta beslutninger om hvor lagene skal være utplassert for å løse deres oppdrag om luftromskontroll i et gitt område. Lagførerne må beslutte hvordan og hvor komponentene skal settes opp i den aktuelle stillingen, og den enkelte soldat må ta beslutninger innenfor rammene soldaten har for sine arbeidsoppgaver. Alle disse beslutningene vil ha en betydning for hvor fort luftvernavdelingen som helhet klarer å utgruppere og hvor godt luftvernavdelingen klarer å løse sitt oppdrag. Det vil si at stressorer som påvirker beslutningstakere kan ha innvirkning på alle nivå. Stressorene forandring, usikkerhet, kompleksitet og tidspress skal videre diskuteres i den hensikt å avdekke hvordan de påvirker beslutningstakingen og oppdraget til luftvernet.
Drøfting. Kapittelet har til hensikt å besvare følgende problemstilling: I forrige kapittel ble det trukket frem opplevelser, synspunkter og perspektiver fra de to personellkategoriene. I dette kapittelet vil resultatene fra de to temaene, «nyutdannede offiserers kompetanse» og «grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen», drøftes. For å besvare problemstillingen har vi valgt å drøfte likheter og forskjeller i synspunktene til de to personellkategoriene. Først drøftes nyutdannede offiserer opplevelser av egen kompetanse og om disse samsvarer med de erfarne offiserenes erfaringer. Drøftingspoengene underbygges med relevant teori. Deretter ▇▇▇▇▇▇▇ hvordan de nyutdannede offiserene opplever at utdanningen har forberedt dem til rollen som troppssjef. Dette drøftes mot erfarne offiserers opplevelser av hvordan utdanningen har satt de nyutdannede offiserene i stand til å utøve rollen som troppssjef. Det gjøres på bakgrunn av erfarne offiserenes opplevelse av de nyutdannedes samlede kompetanse, da de erfarne offiserene i mindre grad har kjennskap til undervisningen som gjennomføres ved skolen i dag.
Drøfting. Offiserer og spesialister har i teknisk bransje ulike forutsetninger for å løse sine hverdagsoppgaver. Offiserene har noe teknisk kompetanse fra starten av sin karriere, og har bygget på denne med krigsskoleutdanning. Spesialistene har praktisk erfaring fra sitt fagfelt og har oppnådd mellomlederposisjonen via ansiennitet eller realkompetansevurdering. De ulike bakgrunnene påvirker mellomledernes oppfattelse av organisasjonsendringer. I dette kapittelet vil oppgaven se offiserenes og spesialistenes inntrykk av OMT, og hvordan inntrykket påvirker deres arbeidsoppgaver og ståsted på omstillingen. De påfølgende kapitlene vil belyse respondentenes tilgang på informasjon og medvirkning, med fokus på idealpunktet illustrert i figur 2 (Irgens, 2011, ss. 45-46).