Diskusjon Eksempelklausuler
Diskusjon. I dette kapittelet drøftes funnene i intervjuene, kap. 5, opp mot litteraturen som ble funnet i litteraturgjennomgangen, kap. 2. Diskusjonen relateres til problemstillingen og forskningsspørsmålene som tas opp der. Oppbygningen av kapittelet tar hovedsakelig utgangspunkt i forskningsspørsmålene, se kap. 1.2.1.
6.1 FORSKNINGSSPØRSMÅL 1 I følge intervjuobjektene er den største fordelen med totalentrepriser, sammenliknet med andre utførelsesentrepriser, at HENT har mulighet til å være kreativ og finne ideelle løsninger. Dette fremmer et behov for å utnytte all kompetansen bedriften besitter. Som totalentreprenør kan HENT i stor grad påvirke prosjektene slik de ønsker. Dette stemmer godt med litteraturen. I litteraturen beskrives det at når ansvaret for prosjektering og bygging samles hos én totalentreprenør fremmes fokuset på byggbare løsninger. Dette påpekes blant annet av Undervisningsbygg (2007). ▇▇▇▇▇ (2006) beskriver at jo tidligere entreprenøren kommer inn i prosjektet desto større del av prosjekteringen blir overført, som fører til at entreprenørens handlefrihet øker. Dette gir blant annet mulighet til å være kreativ og finne gode løsninger. I tillegg beskriver ▇▇▇▇▇ (2006) at entreprenørens kompetanse og kapasitet kan utnyttes slik at prosjektet gjennomføres effektivt. HENT har et ønske om å levere prosjekter de er stolte av, det vil si prosjekter med en trygg gjennomføring og et sluttprodukt av god kvalitet. I intervjuene kom det frem at når HENT har mulighet til å komme med alternative løsninger, velges ofte løsninger som er kostnadsbesparende. Det beskrives i litteraturen at ved manglende eller utilstrekkelig anbudsgrunnlag, kan entreprenøren bli fristet til å velge billigst mulige løsninger, da han tjener på dette (Cappelen, 2001). Undervisningsbygg (2007) påpeker at totalentrepriser krever et godt utarbeidet anbudsgrunnlag fra byggherren, da byggherren har liten mulighet til å påvirke gjennomføringen av og kvaliteten i prosjektet etter kontrakt er inngått med entreprenøren. Det bør påpekes at kostnadsbesparende løsninger ikke behøver å bety at løsningene er av dårlig kvalitet. Entreprenøren kan ha gode erfaringer med andre produkter enn de byggherren er kjent med. Det ble påpekt at HENT jobber for å skape langtidsrelasjoner med underentreprenører og leverandører, og har et ønske om å benytte seg av aktører de har hatt gode erfaringer med tidligere. Likevel ble det påpekt at HENT kan bli bedre på å dra inn underentreprenørene i en tidligere fase, ...
Diskusjon. Det vesentligste funnet i oppgaven er å påvise at dysenålen som brukes i fregattmotorene har et mindre anslagsareal og vandringslengde enn tilsvarende på minefartøyene. Usik- kerheten rundt beregningene er det å prøve å kalkulere den nøyaktige forskjellen i anslag- senergien som påvirker mellomleggsringen. Oppgaven består av en rekke faktaopplys- ninger samt antakelser gjort for å komme frem til resultatene underveis. De fleste tallene som er fastsatt er gjort ved hjelp av nøyaktige målemetoder. Det er rimelig å anta at even- tuelle feil i målinger av størrelser og vekt er så marginale at de er neglisjerbare. Dette være verdier som masse, løftehøyder, materialkvalitet, turtall, diametere og anleggsareal. Det er flere mulige feilkilder og forenklinger som nevnt underveis i oppgaven som kan gi unøyaktige resultater, men de er etter beste evne forsøkt å gjøres på best mulig måte. Samtidig er det gjort en del forutsetninger for beregningene. Som eksempelvis antatt kon- stant akselerasjon uavhengig av friksjonen i dysenålen og sammenligningen av fartøys- typenes energikonvertering ved likt pumpearbeid. Det å ikke vite eksakt hvor hardt dyse- nålen slår og det eksakte trykket pumpen leverer har ført til forutsetninger og antakelser gjort i beregningene. Da det i oppgavens omfang ikke har latt seg gjøre å foreta en nøy- aktig beregning av anslagsenergien og normalspenningen, er det blitt tatt forutsetninger for midlere energibetraktninger. At forutsetningene ikke har blitt nøyaktig beregnet har gjort det vanskelig å vurdere resultatene, men det har gitt en pekepinn og en såkalt «høyre- venstre begrensning». Det er grunn til å anta at dette skyldes utmatting, da man har tre ganger høyere normalspenning på fregatt enn på mine. Svakheten belyses gjennom SN- kurven, Figur 4-18, hvor det tydelig kommer frem at fregatten tåler færre antall slag. Til tross for at det kunne blitt gjort en mer nøyaktig beregning av anslagsenergien, ville det ikke med målte faste verdier endret faktumet rundt skadeomfanget. De forskjellige feilkildene i oppgaven baserer seg på forutsetninger på bakgrunn av antakelser da målte verdier har vært vanskelig å få tak i.
Diskusjon. Det er nå på høy tid at vi igjen løfter frem vår innledende problemstilling: Hvordan kan egentlig Sjøkrigsskolen benytte navigasjonssimulatoranlegget til simulering og effektiv trening av ferdigheter i skolens engelskfag? Problemstillingen er mangefasettert. Som en følge av det besvares den, slik jeg ser det, best gjennom å dele den opp i underdisku- sjoner. Først og fremst er det av sentral interesse å se på hvilken måte simuleringer kan bidra til effektiv trening og økt læringsutbytte i det aktuelle faget. Skal vi tro ▇▇▇▇▇ og Suzuki, er et viktig aspekt av det å drive effektiv læring nettopp å få i gang de kommunikative prosessene. ▇▇▇▇▇ er av den oppfatning at dette best ivaretas gjennom aktivisering. Sentrale begrep for han er i det henseendet meningsutvekslinger, kommunikasjon og «learning by doing». Suzuki på sin side, anser utbyttet som størst når man aktiviserer hjernens høyre, artistiske halvdel og med dette åpner opp for kreativitet. Simuleringer vil kunne tilfredsstille begge disse punktene. Først og fremst er et av hovedpoengene, ja – muligens simuleringens raison d’être at den skal danne virkelighetsnære scenarier der bilde, lyd og tale sammen utgjør selve læringsarenaen. Basert på hvordan individet sva- rer på omgivelsene, vil deretter scenariet endre form og utvikle seg. Simuleringer skaper på denne måten et dynamisk miljø, som basert på individets valg og handlinger er i sta- dig forandring. Sagt på en annen måte er det altså individet som, gjennom å kommuni- sere med omgivelsene, påvirker den videre handlingstråden. ▇▇▇▇▇▇ inquiry-baserte un- dervisningsmetode så imidlertid dagens lys for omlag 100 år siden, og det blir derfor spekulativt å hevde at han så for seg at interaktiviteten en gang i fremtiden skulle skje mellom mennesker og maskiner som konstruerer virkelighetsnære scenarier for øving. Dette er dog ikke ensbetydende med at simuleringer ikke egner seg for praktisering av mannens filosofi. Et argument som understøtter dette, er at treningsutbyttet ved bruk av simuleringer ikke bare kommer som et resultat av menneskets interaksjon med maski- nen: det kommer minst like mye når deltakerne aktiviserer hverandre gjennom menings- utvekslinger. Dette understøttes også av hvordan ▇▇▇▇▇▇ beskriver innholdet og fordeler ved simuleringer i sin tekst. Selv om ikke ▇▇▇▇▇▇ stiller et absolutt krav om at simule- ringer må gjennomføres i fellesskap, går han langt i å antyde at de er tiltenkt gjennom- ført i samspill med andre. En av de store for...
Diskusjon. Mange viktige spørsmål ble tatt opp i diskusjonen. Hvordan tenke samarbeid om arbeidsdeling om områdene i langtidsplanen? Kan man tenke mål/operasjonalisering på områder som kan tjene som pilot for sektoren/lære av hverandre? Hvordan bygge "landslag" – gjøre hverandre gode? Hva kan institusjonen bidra med for å få til mer samarbeid og arbeidsdeling i sektoren? Hva slags drahjelp trenger institusjonen fra departementet? Hvordan få med utvikling av faglig profil i avtalen for en nyfusjonert institusjon? Er det et dilemma mellom regional profil og internasjonal posisjon? Bruke avtalen til faglig konsolidering, også faglig konsolidering av utdanninger som skal være på mange læresteder? Skal man tenke breddemål eller spissede mål (endring)? Departementet skal sende en tilbakemelding på institusjonens første utkast til utviklingsavtalen til hver enkelt institusjon innen 21. april.
Diskusjon. I dette kapittelet blir funnene i analysen diskutert for å kunne besvare problemstillingen: ”Hvordan kommer didaktisk kontrakt til uttrykk hos lærer og elever fra et klasserom med både tradisjonell undervisning og modellering som undervisningsform”. Videre blir funnene også diskutert for å kunne å svare på forskningsspørsmålene: ”Hvordan kommer forventningene og holdningene til syne i de forskjellige undervisningsformene?”, og ”Hvilke sammenhenger og forskjeller ser en i forventninger, holdninger og relasjoner kommer frem i en tradisjonell undervisningsform og i modellering?” Det som følger under, er diskusjonsdelen og en konklusjon av problemstilling og forskningsspørsmålene. Det er også en drøfting om de to undervisningsformene utgjør to forskjellige didaktiske kontrakter som fungerer ved siden av hverandre, eller om der er en stor didaktisk kontrakt som fungerer også i overgangen mellom tradisjonell undervisning og modellering.
Diskusjon. I det femte kapitlet drøftes resultatene. De tre delkapitlene henger sammen med de tre delproblemstillingene. Første delen av kapitlet diskuterer hvordan NS 8407 kombinert med utradisjonelle kontraktsbestemmelser har blitt brukt i utvalgte prosjekter. Andre delkapittel diskuterer hvilke utradisjonelle kontraktsbestemmelser som kan være aktuelle å kombinere med BIM. Tredje delkapittel diskuterer om byggherren klarer å utnytte BIM i alle fasene som byggeprosessen består av.
Diskusjon. Diskusjon i det kommende kapitel må sees i lys av den overordnete målsettingen med Forebyggende Familieteam (FFT), styringsgruppens avgrensning av målsettingen for den forskningsbaserte evalueringen samt de forskningsspørsmålene som studien har fokusert. Styringsgruppen avgrenset den forskningsbaserte evaluering til å gjelde to hovedområder. Det ene var knyttet til den kliniske virksomheten ved FFT, og den andre knyttet til organiseringen av FFT. I den følgende diskusjon vil data fra de ulike delstudiene bli sett i relasjon til hverandre for å kaste lys over de to hovedområdene for den forskningsbaserte evaluering gjennom overskriftene: 1. Målgruppe; hvem, hva og hvordan?,
Diskusjon. I dette kapittelet presenteres først forskningsspørsmålene og hovedfunn fra resultater. Deretter går man mer spesifikt inn på forskjellige hovedfunn og drøfter disse opp mot litteraturen presentert i kapittel 2. Neste steg er presentasjon av de teoretiske implikasjonene som resultat av studien. Videre belyses begrensninger ved studien og hvordan disse er blitt håndtert. Det påfølgende avsnittet tar for seg bidrag i forhold til videre forskning innen henholdsvis teamkontrakt og forstyrrelse. Kapittelet avsluttes gjennom en drøftelse av praktiske implikasjoner og hvilken nytteverdi studien kan ha i praksis.
Diskusjon. De fem studiene som er benyttet i denne oppgaven har alle undersøkt hvordan kroppen påvirkes på ulike nivå av den totale belastningen fra øvelse eller rekruttskole. Studiene har variasjon av lengde, intensitet og hvilke stressorer som påvirker den totale belastningen til subjektene. Totalbelastningen i studiene er derimot alle realistiske sett opp mot hva som kan oppstå hos operativt militært personell. De målte fysiologiske endringene kunne i flere av studiene tyde på at soldatene opplevde en grad av overtrening i løpet av perioden. Totalbelastning er alle stressorer og faktorer som belaster kroppen eller påvirker restitusjon. Faktorer som øker kroppens belastning er fysisk aktivitet og kognitivt- og emosjonelt stress. Når belastningen fra disse øker har kroppen behov for mer restitusjon, som kan føre til at kroppen må ha lengre hvile etter belastning. Videre er det faktorer som kan påvirke kroppens evne til restitusjon, slik som søvn og ernæring. Dårlig søvn og underskudd av energipåfyll vil føre til at restitusjonstiden øker. Dermed vil det ta lengre tid før kroppen er klar til mer belastning. Endringer i både restitusjonsevne og belastning vil påvirke kroppens totalbelastning. Dermed vil fravær av søvn eller energiunderskudd kunne føre til stor økning i totalbelastning til tross for en relativt lav fysisk belastning og/eller påvirkning av stress.
Diskusjon. Vi fant signifikante middels korrelasjoner mellom relativ RFD og foretrukken og maksimal ganghastighet, samt RFD og maksimal ganghastighet. Signifikante svake korrelasjoner ble også funnet mellom RFD og foretrukken ganghastighet og trappegang, i tillegg til relativ RFD og trappegang. Det ble også vist signifikante svake korrelasjoner mellom MVC og relativ MVC og alle funksjonstestene, utenom MVC og trappegang.