Prosess Eksempelklausuler

Prosess. Beskrivelse %-sats sum

Prosess. Det skal inngås en lokal avtale om bruken inndeling og organisering av lærernes arbeidstid. Avtalen skal inngås mellom skolen og de lokale tillitsvalgte på skolen fra de arbeidstakerorganisasjoner som er part i særavtalen og som har medlemmer på skolen. (For det følgende referert til som «arbeidstakerorganisasjoner»).de berørte arbeidstakerorganisasjonene (i det følgende omtalt som lokale parter). Før forhandlingene om ny lokal avtale gjennomføres bør skolen og arbeidstakerorganisasjonene bli enige om skal de lokale parter drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål, prosesser og tiltak som kan sikre at skolen når de mål som er fastsatt for den enkelte skole og de mål avtalepartene er enige om – se kapittel 2.1 særavtalen kapittel 3 Avtalens mål og intensjoner. Hele undervisningspersonalet bør engasjeres i prosessen. Den lokale avtalen skal inngås skriftlig og gjelder for skoleåret. De lokale parter skal evaluere avtalen årlig, og senest innen 1. mars. Den lokale avtalen kan Avtalen kan deretter sies opp til reforhandling med en – 1 – måneds varsel med mindre partene de lokale parter har avtalt noe annet. Oppsagt avtale løper videre ut skoleåret og til det er inngått ny avtale. Lokale avtaler for skoleåret 20XX/20XX et skoleår gjelder ut dette skoleåret. På dette grunnlag skal de lokale parter utarbeide en lokal arbeidstidsavtale. Dersom partene ikke blir enige, må de hver for seg utarbeide utviklingsmål, prosesser og tiltak som de vil legge til grunn i sitt videre arbeid med en lokal arbeidstidsavtale.

Prosess. Det er partenes felles målsetting å: • Gjennomføre en effektiv og utviklende prosess hvor de fastsatte økonomiske, tidsmessige og kvalitative mål etterleves • Følge opp de mål, rammer og spilleregler for samarbeidet som er fastlagt i felleskap • Bidra aktivt til et positivt, konstruktivt, innovativt og løsningsorientert samarbeidsklima for alle involverte parter • ▇▇▇▇▇ besparelser som kommer begge parter til gode • Sikre optimal integrasjon mellom prosjektering og utførelse i alle faser • Gjennomføre løpende evalueringer og erfaringsoverføringer til bruk for en stadig forbedring av prosess og produkt • Sikre at samspillet er forankret i egen organisasjon • Gjennomføre prosjektet med fokus på SHA slik at aktørene har et godt arbeidsmiljø og ikke utsettes for arbeidsulykker

Prosess. Denne prosedyre vil være en del av prosessdokumentasjon som gjelder for alle definerte virksomhetsområder.

Prosess. Forberedelsen av overføringen har pågått i ett år som del av et program med flere prosjektgrupper i regi av Helse Sør-Øst RHF. I tillegg til prosjektarbeidet er det gjennomført flere møter mellom ledere og ansatte ved Sykehuset Innlandet og Akershus universitetssykehus som er berørt av overdragelsen. Tillitsvalgte og verneombud har vært involvert i prosessen, både ved Sykehuset Innlandet og Akershus universitetssykehus.

Prosess. 1. NVKs konsulenter skal ha tilgang til alle vaskeprogram. 2. Fyllingsgraden, det vil si antall kg per kammer på vaskerør eller vaskemaskin, skal følge maskinleverandørens anbefalinger. Overfylling vil kunne medføre at tekstilene ikke får tilstrekkelig desinfeksjon. 3. Ved hver vaskeprosess skal dato, tekstilkategori og tidspunkt for start og avslutning av vaskeprosessen registreres for eventuell senere dokumentasjon. I tillegg skal vekt eller antall tekstiler registreres, avhengig om tekstilene veies eller telles. Det foretrekkes dataløsninger som tilfredsstiller kravene. 4. Maskiner og teknisk utstyr må til enhver tid fungere prosessteknisk tilfredsstillende og etter hensikten. 5. Samtlige vaskemaskiner og vaskerør skal være utstyrt med tappekraner for uttak av badprøver for kontroll. Tappekranene skal plasseres slik at uttak er under badnivå. Annen mulighet for avtapping kan i enkelte tilfeller godkjennes. 6. Vaskeriet skal ha mulighet til styre og kontrollere temperatur og vannstand på alt aktuelt vaske- og etterbehandlingsutstyr. 7. Det skal være flowmeter eller annen type vannmengdemåler for inntak av vann til vaskerøret for kontroll. 8. Vaskemaskiner og vaskerør skal ha automatisk styring av vaskeprosessen. 9. De maskindeler som er i berøring med rene tekstiler skal være fri for kalkbelegg og andre avleiringer. 10. Ved innkjøp av nytt vaskerør skal vaskerøret som anskaffes ha aktivt sirkulasjonsfilter med filterfinhet på maksimum 100 µm, samt overløp for skum og lo i siste hovedvask. Både interne og eksterne filterløsninger kan tilfredsstille kravet. 11. Dampanlegg skal være konstruert slik at vannslag unngås og dimensjonert slik at damptrykket holdes tilfredsstillende stabilt, også når flere maskiner opererer samtidig. 12. Vaskeriet må ha avtale med vannleverandøren på at de får umiddelbar beskjed ved feil som medfører humus inn på anlegget. 13. Vaskeriet skal ha årlig kontroll på vannkvaliteten på vann som benyttes i prosessene, samt gjennomføre tiltak dersom vannkvaliteten ikke tilfredsstiller kravene i kapittel 7.3.1 i bransjestandarden «Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner». 14. Hoveddelen av produksjonen skal foregå med automatisk dosering av kjemikalier. 15. Vaskeriet skal til enhver tid ha oppdaterte doseringsresepter tilgjengelig for dokumentasjon. Det foretrekkes dataløsninger som tilfredsstiller overnevnte krav. 16. Alle vaskemidler skal måles etter gjeldene doseringsresept før de tilsettes maskinene ved...

Prosess. 1. Vedtatt reguleringsplan, eller plan i prosess.

Prosess. BIM muliggjør en virtuell informasjonsmodell som kan bli overført fra de prosjekterende til entreprenører, underentreprenører, byggherrer og andre aktører som er involvert i et byggeprosjekt. Etter hvert som prosjektet utvikler seg kan aktørene legge til supplerende fagspesifikk informasjon inn i modellen. Endringer gjøres i sanntid og er mindre kostbare og tidskonsumerende enn tradisjonelle prosesser. Denne muligheten reduserer tap av informasjon som oppstår ved overgangen av ulike faser i byggeprosessen, slik det illustreres i Figur 10. Dette reduserer ”waste” både i prosjektering og produksjon (Forbes & ▇▇▇▇▇, 2011). Figur 10: Informasjonsflyt ved bruk av BIM (Robinson, 2007). Den innebygde intelligensen gjør det er mulig å bruke BIM til ulike formål. Funksjonen til BIM deles inn i to deler (▇▇▇▇▇ & ▇▇▇▇▇▇▇▇, 2009): - Et verktøy for designutvikling og prosjektering: Arkitekturprosjektering, prosjektering (strukturell prosjektering, elektroprosjektering, VVS-prosjektering etc.) og automatisering av dokumentproduksjon. - Et verktøy for analyser: Arbeidsplanlegging, Facility Management (FM), produksjonsplanlegging, kostnadskontroll, bærekraftighet, informasjonslagringsdatabase, visualisering, byggbarhet, alternativ utvikling, sikkerhetsanalyser og ledelse, miljømessige analyser, produktivitet optimalisering, modellbasert kostnadsestimering, produksjonsoptimalisering, 4D-planlegging og sekvensering, strukturell analyse, energianalyse, kollisjonskontroll og prefabrikasjon. ▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2011) og Forbes og ▇▇▇▇▇ (2011) supplerer bruksområdene med automatisert kontroll mot forskrifter og kontroll, styring og oppfølging av produksjonsaktiviteter, integrasjon mellom kostnad og fremdriftskontroll og mengdeuttak. BIM flytter industrien fremover fra dokumentsentriske prosesser mot en integrert og felles arbeidsflyt blant aktørene i et byggeprosjekt. BIM er et verktøy som kan fremme integrasjon fordi det ikke bare forbedrer prosjekts kommunikasjon og informasjonsutveksling, men skaper en plattform som fungerer som et rammeverk for samarbeid (Becerik-Gerber & ▇▇▇▇, 2010a). BIM kan være til stor hjelp ved overgangen av de ulike fasene i byggeprosessen, da BIM fungerer som en lagringsdatabase for informasjon. Dermed vil ikke informasjon forsvinne i de ulike overgangsfasene. Dette vil hjelpe aktørene til å få en bedre forståelse av prosjektets helhet, og er essensielt for byggherren som er avhengig av å forstå hensikten bak valg av løsninger som velges av prosjektteam...

Prosess. Det er helt klart at BIM flytter industrien fra gjeldende automasjonsoppgaver for prosjektet og dokumentsentriske prosesser henimot en integrert arbeidsflyt. Det kan virke som om bransjen ikke er helt klar til å bytte ut dokumentsentriske tegninger og beskrivelser med BIM, da byggherrer krever både BIM og dokumentsentriske tegninger og beskrivelser som en del av leveransen. Dette kan føre til at aktørene anser BIM som et tilleggsarbeid, og er uheldig for utviklingen. For at aktørene skal få tilgang til nødvendig informasjon som trengs for å utføre ulike typer arbeider, er det i følge teorien nødvendig at BIM-modellen inneholder den informasjonen som ønskes av de ulike aktørene. Det er store forskjeller mellom aktørenes ønsker om hva en BIM-modell skal inneholde av informasjon og hva den faktisk brukes til. Hvis vi sammenligner totalentreprenørens ønsker med hva BIM faktisk blir brukt til i prosjektene er disse tilfredsstilt. Dette kan ha en sammenheng med at byggherren har urealistiske forventninger, og kravene settes i utgangspunket for høyt i forhold til hvor bransjen er kommet i dag. Det er kartlagt flere bruksområder til BIM. Ingen av aktørene bruker BIM til alle bruksområdene som er definert i teorien. Det kan virke som det er lett å undervurdere bruken av BIM, og det er viktig å forstå at BIM ikke nødvendigvis må inneholde alle mulige bruksområdene for å gi fordeler til prosjektet. Det kan være gunstig å vite hva en ønsker å oppnå ved bruk av BIM i et prosjekt. Derfor er det er viktig å presisere på detaljeringsnivå hva en BIM-leveranse skal bestå av på. Dette for å gi mest mulig verdi av bruken og investeringene som er gjort i forbindelse med implementeringen av BIM. Kravet om BIM bør diskuteres i forkant av prosjektgjennomføringen, hvor det drøftes hvordan bygge og integrere en informasjonsutveksling. Detaljeringsnivået på modellen bør vurderes og godkjennes av alle parter før prosjektet starter. BIM representerer da en unik mulighet ved at det tidlig defineres hva som forventes av hver levering. Hvis BIM kreves av byggherren er detaljeringsnivået ofte beskrevet i en BIM-manual som legges ved kontraktene i et BIM-prosjekt. Det er avgjørende med gode kontrakter som definerer eierskap, ansvars- og risikodeling ved feil, etterbruk av modellen, rettigheter og andre sentrale bestemmelser som omhandler bruk av BIM. Det kommer frem at mange aktører bruker BIM kun til 3D-prosjektering, og er fornøyd med det. I de utvalgte prosjektene brukes ikke BIM i tidl...